Et gammelt dårlig minne
Rett før jeg ble gravid med mitt første barn veide jeg ca 90 kg, men vekta var stigende for å si det sånn.
Da jeg ble gravid, ja da bare økte og økte den.
Husker ikke i farta hvor mye jeg la på meg i det svangerskapet, men det var way too much.
En gang i løpet av svangerskapet var jeg på en tilstelning med ei venninne, og jeg hadde på meg en blomstrete tights ( vi snakker tidlig 90-tall her altså!) og en romslig genser…
Så, noen år senere, da jeg hadde gått ned ganske mange kilo på pulverkur, ja da kom jeg i snakk med ei annen venninne. Jeg husker ikke helt hva samtalen begynte med, men vi kom innom overvekt og klær.
Og hun fortalte meg, at en gang på en tilstelning, da hadde hun sett ei jente som var så tjukk, og hun hadde hatt på seg blomstrete tights.
Min venninne kunne fortelle meg at denne jenta “ikke så ut”, etterfulgt av en latter som gikk rett i sjelen på meg og gjorde vondt.
For den jenta hun snakket om, det var meg, men det visste ikke hun som fortalte.
Hun kjente meg ikke igjen, husket meg ikke.
Men jeg visste 100% sikkert at det var meg hun snakket om, av forskjellige ting hun sa.
Jeg husker så godt den klumpen i magen, den følelsen av at jeg bare sank ned.
Hadde det vært meg i dag som hørte det, så hadde jeg fortalt at det var meg hun snakket om.
Gud som jeg ønsker nå at jeg kunne få den samtalen om igjen.
Og den dag i dag, hvis jeg legger på meg litt, da kommer angsten krypende.
Her har dere meg noen få måneder etter første fødsel, så det er altså min eldste datter jeg har på fanget.
Om 4 mnd fyller hun 18 :-)
22 kommentarer:
Legg igjen et svar
LAVKARBO OPPSKRIFTER
OVERVEKT OG SLANKING
MAT & HELSE
TRENING
SPØRSMÅL OG SVAR
LAVKARBOBØKER
ALLE EMNER
FORSLAG TIL FROKOSTER
FORSLAG TIL LUNSJER
FORSLAG TIL MIDDAGER
LAVKARBO & FAMILIEN
MAT FOR TRAVLE DAGER
MATPAKKE
UKEMENYER
KYLLING
FISK OG SKALLDYR
TACO
PIZZA
BURGERE
PØLSE
GRILLMAT
SPEKEMAT
ANDRE KJØTTRETTER
GRATENGER OG OVNSRETTER
SALAT
SUPPE
LAVKARBOBRØD
PÅLEGG
PANNEKAKE
AVOCADO
SAUS, DRESSING, DIP
FRUKT OG BÆR
KAKE, DESSERT, IS
GODIS, SNACKS O.L.
DIVERSE RETTER
DRIKKE
VIN
JUL
Det er altså så stor forandring på deg at det er en fryd å se. Du har vært utrolig flink, og fortjener all heder for viljestyrken din. Fantastisk flott.
Også var datteren din nydelig på det bildet, for et sjarmtroll :D
Klem! Det er flere med slike såre hendelser – eller arr – på sjelen ;) Se hvor vi er i dag! ;)
Marte N: ja jeg er så glad for den forandringen, men samtidig så kommer mange minner tilbake innimellom, som nå. Jeg vet jeg veide mindre i fjor, og som jeg har skrevet om tidligere så har høsten/vinteren vært stressende og tøff, med påfølgende ekstra kilo. Kjære vene, situasjonen er jo en helt annen nå enn da, men man har som Nerthus skriver, arr på sjelen.
Nerthus: klem tilbake! :-)
Dere er skjønne – begge to.
Klæm te deg- se hvor du er i dag – den stilige dama!! som attpå til hjelper å støtter oss andre “tjukkingene i blomstrete tights”. Enkelte burde nok hatt hengelås på skravla !
Silkemor: :-)) Det er så rart å se forandrigene på mine barn, som min eldste datter over. Når hun var liten hadde hun ganske rødt hår, med litt krøller på toppen. Nå er det naturlig lyst blondt og helt rett.
Hva hun driver med på skolen er en annen sak….hun skal jo bli frisør, og man kan vel ikke akkurat si at håret hennes er lyst for stunden ;-)
Turid: ja den dama som sa det der, hun burde absolutt hatt hengelås på munnen. Hun sa flere ting senere, til andre. Som at Morten ville gå fra meg fordi jeg var så tjukk.
Jeg har ikke kontakt med henne i dag!!
Fikk klump i halsen jeg nå! Det er så “lett” å si slike ting – uten å tenke seg om og uten å vite hvordan andre tar det til seg. Jeg håper virkelig jeg aldri har sagt noe som andre har tatt til seg på samme måte, men jeg har selv fått høre ting jeg har tatt veldig innover meg – men uten mot til å vise det…
Bjørg: jeg har tenkt mange ganger selv, på om jeg kan ha sagt noe ubetenksomt. I dag vet jeg jo at det kan ligge så utrolig mye vanskelig og vondt bak overvekt, og man skal aldri skue hunden på hårene, uansett hva det gjelder.
Hva vet vi egentlig om det mennesket vi har foran oss? Vi kjenner sjelden den personens indre.
Husker godt når en dame så på meg å spurte ” si meg, når har du termin”
Fy å vondt det gjorde innvendig! Men jeg ble mobbet såpass mye på skolen ( barneskolen ) at jeg har lært meg å komme med kjappe tilbake-meldinger. så jeg svarte enkelt og greit ” for sånn ca 8 år siden!”
Denne “stakkars” damen ble så forlegen at hun omtrent krøyp etterpå. Men det er et aldri så lite arr som sitter igjen. folk burde i bunn og grunn lære seg til å holde kjeften sin lukket.
linni: huff…jeg kjenner meg igjen. Har ikke blitt spurt om termin, men da jeg kom i lokalbutikken med mitt nyfødte barn (nr 2 i rekken), da spurte kassadama…”har du vært gravid?”.
Ja, vi har noen arr i sjelen, det er helt klart.
linni: du svarte jo godt for deg da! :-))
Takk for at du delte dette! Vi er mange som har blitt mobbet for størrelsen ja! Gjerne fra folk som ikke vet hva vi kjemper med. Og det er de som ikke skjønner når du ikke spiser poteten og brødet som de servere hele tiden……….
For vi har en kamp hele tiden med oppogned ivekt..pga kroppen reagerer negativt på stress og karbos…Ja! Det er bare slik det er med oss.Og alle følelser vi må balansere i dette programmet…. Syns vi er flinke vi som ikke gir opp og ser framover! Hurra for deg Beatrice og alle oss andre som kjemper ;)
uffja, her er det mye sårhet ute og går! jeg har mange vonde minner fra jeg var ca.16 og til godt opp i voksen alder.Har alltid vært stor og kraftig og gitt om jeg har fått høre det.
Men den vondeste tida var i ungdommen,på gymnaset. Ble erta av enkelte, isolerte meg og hadde en mor som også masa på meg om vekta.
Å kjære deg, sånne forståsegpåere og bedrevitende har vi overalt.Ingen ønsker å være tykke, og de fleste som er det tror jeg ofte er ulykkelige. Slike steiner til børen trenger vi ikke. Jeg tror forøvrig at ingen blir så mye lykkeligere av å være tynne, men man slipper den børen i tillegg til alt annet.
Noen trenger å si stygge ting for å gjøre seg bedre selv.Hevde seg.Jeg fikk høre at jeg måtte passe meg, flotte damer er det over alt, og ikke sikkert mannen min ville ha meg om jeg fortsatte å være som jeg var….. IKKE SÅRENDE I HELE TATT , NEI.
Utseende har alltid vært et stort tema- ingen ser personligheten bak.Utalelser som :hun store dama bak kassen….”Ta nå et wienerbrød til, bare dytt i deg…Jeg vet du vil ha”.-Og som dere sier ,det er gjerne samme personer som har 0 forståelse for at man ikke bælmer i seg vin eller trøkker i seg poteter lenger, når man er i selskap….Da er man uhoflig….
Nei , jenter (og gutter) stå på, vi jobber for oss selv,helsa vår og livskvaliteten, ikke la andre få tråkke på oss.Svar dem, ta igjen, og la dem forstå hvor teite de er.
Ha en strålende lavkarbo dag-og takk til Lena!
Uff, dårlige mennesker som suger energi ut av en finnes det overalt. Heldigvis når man får noen år “på baken” så greier man fint å skille ut disse energi sugerne og holde seg unna. Du er flott som du er, uansett.
Les venninna di bloggen din så får ho kanskje noke å tenke over. Enkelte har ikkje styring på kva dei “spyr” ut.
Du er flott og du har ein super blogg ?? Eg er innom deg kvar dag og opptil fleire gonger :)
Ha ein super dag flotte Lena :)
Vel… bedre å være litt rund utvendig enn å være SÅ STYGG innvendig… :(
Jeg synes jo det er ganske bemerkelsesverdig at denne personen hadde plass i hodet sitt til å huske at noen hadde hatt på seg noe hun synes var ukledelig flere år tidligere. Da kan det jo ikke ha vært så mye annet inni det hodet…. Men nå forbrøt jeg meg visst mot det som jeg selv prøver å ha som rettesnor:
“Great people talk about ideas.
Average people talk about things.
Small people talk about other people.”
(opphav ukjent)
Jeg tror at for en som har vært normalvektig hele livet, er de vanskelig å sette seg inn i hvordan vi tenker og hva vi blir såret av. (ikke en unnskylding for dem, bare en forklaring)
Som et bittelite forsvar for henne, Lena: Hvis denne personen hun snakket om ikke hadde vært deg, ville du selvsagt synes at det var tåpelig av henne å fortelle at hun hadde sett en tykk person en gang, men du hadde jo ikke blitt så såret som du ble. Så hun var tåpelig, ja, men hun MENTE jo ikke å såre DEG. Men når det er sagt, det hadde vært morsomt å sett ansiktsuttrykket hennes hvis du hadde turd den gangen å si at den personen var deg…!
En ting som sårer meg, men som nok ikke er ment sårende, er når jeg har gått en del ned i vekt, og komplimentet fra venner er omtrent slik: “Oj, du er blitt SÅ tynn, så flink du har vært, du ser kjempefin ut… ja, for du VAR jo ganske drøy på det meste…” Går det ikke an å bare kutte ut den siste setningen? Tror de at jeg ikke var klar over det? Eller at jeg kanskje har glemt det? Men som sagt, mye sårende og tåpelig blir sagt her i verden…vi får prøve å være ekstra flinke til å ikke gjøre slik selv. Jeg vet blant annet at ekstremt tynne mennesker mange ganger har komplekser for det, og blir såret av bemerkninger som: “Guri, så tynn du er! Spiser du nok?” osv..
Ja ja, det var litt av hvert her, det var det som falt i mine tanker i denne debatten. :-)
Lena, du kommer sikkert aldri til å glemme den følelsen, uansett hvor fornøyd du blir med din kropp. Men alt som har skjedde oss har gjort oss til den vi er. Takk og pris for det. ;)
Historien din gjorde at jeg faktisk husket en gang da noe slik skjedde meg. Jeg var kun 16 år (har vært overvektig hele livet) og kledde på meg foran åpen vindu. Gardiner var trukket slik at jeg ikke trodde at noen kunne se meg. Men så hørte jeg stemmer av to menn som sto utenfor og kommenterte kroppen min til hverandre. Tror de brukte blant annet ordet “motbydelig” . Det var rett og slett grusomt, og jeg kjenner det fortsatt dypt i sjelen min.
For tilogmed jeg som 16 åring tok meg nær av når et lite barn spurte om jeg hadde barn i magen. Uansett alder og uansett hvilken utseendet-kommentar man får, så vil det ‘touche’ deg på en eller annen måte.