FACEBOOK     START      OM LENA BEATRICE      KONTAKT      MIN BOK      FOREDRAG      EMNER      ARKIV      SØK

Minikurs om kolesterol

Jeg har fått lov av Adreas Eenfeldt (Kostdoktorn) til å oversette hans Snabbkurs i kolesterol til norsk. Teksten som følger under er hans, jeg har bare oversatt den. Når det skrives «mine verdier», så er det altså Andreas verdier det er snakk om.
Jeg har oversatt all tekst, også tekst i linker. Men hvis man klikker seg videre på noen linker er ikke sidene som kommer opp oversatt.

 

heart2 År 2010 vet vi stadig mer om hva kolesterolet i ditt blod sier om din helse. Og det vi ser forundrer enkelte.
Årsaken til den gamle fettfattige kostideologien fra 1950-tallet og fremover var teorien om at «(mettet) fett får kolesterolet til å stige, og «høyt kolesterol gir hjertesykdom».
Med det har aldri kunnet bevises at naturlig fett øker din risiko for hjertesykdom. Moderne store studier viser overhodet ingen nytte av å spise mindre fett, mettet fett, eller kolesterol. Kanskje er til og med fettfattig kost til skade for deg?
Hordan henger det egentlig sammen; maten du spiser, kolesterolet og forebygging av hjertesykdom? Moderne forskning gir deg svaret.

Hva er kolesterol, er det farlig?

Kolesterol er et livsnødvendig stoff. Det inngår som en nødvendig byggestein i hver eneste celle i kroppen din.

Kolesterol trengs blant annet for å bygge opp og stabilisere cellemembraner, de skall som beskytter alle dine celler. Kolesterol har den rollen hos alle dyr. Sånn som dette kan et cellemembran se ut, de lilla pilene viser kolesterolets plassering:

Cellmembran

Dessuten er kolesterol byggesteinen til alle dine steroidehormoner, som kjønnshormonene testosteron og østrogen. Kanskje forklarer det hvorfor kolesterolsenkende medisin i gjennomsnitt har vist seg gi et betydelig dårligere sexliv. Også D-vitamin er et steroidehormon som dannes av kolesterol

Kolesterol kan transporteres i blodet, for å komme til celler som trenger det.
Transporten skjer i spesielle «pakker», med navn som LDL («Det onde kolesterolet») og HDL («Det gode kolesterolet»).
Mere om forskjellige typer kolesterol snart!

Et høyt kolesterolnivå i blodet kan statistisk innebære en noe økt risiko for hjertesykdom, men ikke helt uten videre. Et høyt nivå av «godt» kolesterol (HDL), innebærer tvert imot en betydelig redusert risiko for hjertesykdom. Spiser du mye mettet fett stiger normalt ditt HDL-kolesterol.

«Høyt» kolesterol er veldig vanlig

Dette er problemet i dag: legemiddelindustrien vil ikke bare selge blodfettmedisin til de som har bevist nytte av det. De vil selge så mye som mulig.

Da kan de, som på Pfizers nettside kolesterol.nu, antyde at alle skal ha en kolesterolverdi under 5. Hvis ikke har de medisin, Lipitor, å selge. Og selger gjør de. Lipitor er verdens mest solgte legemiddel, og solgte for ca 90.000.000.000 kr i hele verden år 2007. Du leste rett: 90 milliarder kroner på et år.

Det salget blir forståelig når man undersøker hvor vanlig det er med en kolesterolverdi over 5.  50 % av friske 30-åringer i Sverige har det, og 95 % av alle 60-åringer.

Det ser altså ut til at en kolesterolverdi over 5 er helt normalt. Legemiddelindustrien hevder at det ikke er det. Det hadde vært greit om det fantes beviser for at den store majoriteten av friske og voksne svensker med en kolesterolverdi over 5 hadde nytte av medisin. Noen slike beviser finnes ikke. Mer om det senere.

Hver tredje eldre spiser blodfettreduserende medisin i dag

Legemiddelindustrien jubler selvfølgelig når stadig flere, også friske mennsker behandles med medisin. Hver dag, resten av livet.

Her er andelen menn i alderen 65-84 år som medisineres (kvinner i parantes):

aldremediciner
Kilde: Folkhälsoinstitutet

Dette er problemet: i mange tilfeller finnes det ikke beviser for at de blir friskere av sin blodfettreduserende medisin. Langt mindre finnes det beviser for at de eventuelle gevinstene overgår risikoen for bivirkninger. De vanligste bivirkningene er en smygende muskelverk og muskelsvakhet.

Mer: hver tredje eldre tar statiner

Totalkolesterol: et overforenklet men meget lønnsomt bilde

Å bare se på totalkolesterolet, eller LDL, gir en veldig usikker risikobedømning. Men det er veldig lønnsomt, siden de fleste svensker da havner i en «risikogruppe» og blir potesielle kunder for legemiddelindustrien. Daglig medisin, resten av livet…

Samme muffens gjør seg selgerne av Becels kolesterolsenkende margarin seg skydlige i. De reiser rundt i butikker og kontrollerer folks kolesterolverdier, «gratis».

becel2

Den majoritet av friske som har en kolesterolverdi over 5 får rådet å kjøpe Becels kolesterolreduserende produkter. De inneholder mest vann, billig plantefett og diverse tilsetniner, som framrenat växtkolesterol (usikker på norsk oversettelse). Det finnes ingen beviser for at noen har blitt friskere av «kolesterolreduserende» industrimat.

Det grenser til ren og skjær bløff. Åpenbart er den økonomiske gevinsten ofte viktigere enn nytteverdien av denne overforenklede modellen.

Det finnes en bedre måte. Etter 50 års forskning på kroppens omsetning av kolesterol har man lært seg mere om koblingen til hjertesykdom.

Et mer moderne syn på kolesterol

Totalkolesterolet alene sier i de fleste tilfeller ganske lite om risikoen for sykdom (foruten i ekstreme tilfeller kanskje, ved genetiske avvik). Man får en mye sikrere risikovurdering hvis man ser på fordelingen av blodfettene.

Problemet er at det blir litt mer komplisert. Budskapet «høyt kolesterol er farlig» er lett å forstå. Å begynne å analysere fordelingen av kolesterolet krever kanskje mer kunnskap enn det de fleste er interessert i.

I dette minigkurset skal jeg forklare dette spennende område, på en litt forenklet måte.

Det meste av fettet i blodet transporteres i små «pakker» kalt lipoproteiner. De kan enkelt deles opp etter størresle:

  • VLDL – kalles triglyserider ved prøvesvar
  • LDL
  • HDL

En vanlig kolesterolprøve gir svar på ovenstående, samt totalmengden dvs kolesterolverdien.

LDL – «det onde kolesterolet»

Først et fortydligende: LDL blir vanligvis kalt det «onde kolesterolet». Men litt LDL er livsnødvendig for kroppen. Det blir bare potensielt farlig hvis man får for mye av visse deler av det.

Fett og kolesterol fra maten transporteres først til leveren. Der pakkes det inn i store «pakker»kalt VLDL. Disse slippes ut i blodet og bindes periodevis til celler i kroppen som trenger tilskudd av fett og kolesterol (til energi eller byggemateriale)

I takt med at mer og mer av fettet taes opp krymper VLDL, og når det har krympet til en viss størrelse kalles det LDL. Helt til LDL taes opp av en celle (som f.eks trenger kolesterolet) fortsetter det å krympe og blir til en stadig mindre og tettere LDL-partikkel.

Det har vist seg at jo mindre og tettere LDL-partikkelen blir, dess lettere oksiderer (harskner) den og setter seg fast i en skadet årevegg. Dermed kan den medvirke i prosessen som fører til hjerte- og karsykdom (som også kommer av flere andre prosesser)

Interessant nok er det ikke fett som øker mengden av det minste farligste LDL-kolesterolet, det er store mengder raske karbohdrater i kosten – mer om det lenger nede!

HDL – det «gode kolesterolet»

HDL heter den «pakken» som kan ta opp overskudd av kolesterol fra kroppen og transportere det tilbake til leveren (omvendt fra LDL altså). Høye nivåer av HDL reduserer statistisk risikoen for hjertesykdom kraftig. Man har spekulert i om det kommer av at det kan ta med seg fett og kolesterol som er lagret i åreveggene via små LDL.

Det som får nivået av det beskyttende HDL til å stige mest er fett, som mettet fett.
Store mengder raske karbohydrater senker normalt HDL.

Hvordan kunne man ta så feil?

Hvis nå karbohydrater gir dårligere blodfetter,og fett bedre blodfetter, hvordan kan det da ha seg at vi de siste tiårene har fått høre det stikk motsatte fra offisielt hold?
Det finnes sikkert mange forklaringer, men den største er nok at man tidligere fokuserte på LDL som en ev de fremste risikofaktorene for hjertesykdom.

Man visste at mettet fett i kosten lot til å gi noe høyere LDL (i det minste på kort sikt, noen måneder). Så kom medisiner med navnet statiner (blodfettreduserende) som viste seg å senkte både LDL og risikoen for hjerteinfarkt for hjertesyke.

Plutselig ble det ekstremt lønnsomt å anbefale å kontrollere blodfetter, for å få solgt  legemidler mot dette. Pfizers «Lipitor» solgte for hele 90 milliarder kr bare i 2007, og er verdens mest lønnsomme legemiddel.

Man har altså havnet i en meget lønnsom situasjon for mange, som har enorme ressurser, som vil forhindre at status quo endres.

Spørsmålet er om det ikke er dette (og gammeldags prestisje) som er årsaken til at man fortsatt fokuserer helt på en redusering av LDL for å unngå risikable blodfetter. Nyere forskning viser nemlig at LDL består av partikler med forskjellig størrelse. De store luftige LDL-partiklene virker ikke særlig farlige. Likevel merkes de mest i et LDL-prøvesvar siden de er størst, og det vanlige LDL-prøvesvaret er kun et mengdemål.

Et mer fullstendig bilde:

Kolesterol4

Til venstre: «metbolsk dyslipidemi» (misforhold mellom serumnivåene av total-  og HDL-kolesterol og triglyserider), som er koblet til økt risiko for hjertesykdom: mange små og tette LDL-partikler som lett harskner, redusert mengde beskyttende HDL-kolesterol og skadelig høye nivåer av triglyserider.

Til høyre: en fordeling som innebærer lav risiko for hjertesykdom, statistisk sett.

Sammenfattet

Store snille luftige LDL-partikler,og det «gode» HDL, øker med mettet fett i kosten

Små tette, farligere LDL-partikler merkes ironisk nok mindre i den vanlige LDL-verdien, nettopp pga at de er så små. De øker fremst av karbohdrater i kosten.

Det er mye mere lønnsomt for et legemiddelfirma å selge dyre medisiner til alle med forhøyet LDL-verdi, i stedet for å bare selge til de som har bevist nytte av de.
De personene som har nytte av de er trolig langt færre enn de som får medisiner i dag.

Ironisk nok er selve årsaken til at fett og siden mettet fett er blitt blitt kalt farlig nettopp den at det høyner LDL og totalkolesterol! Men nå vet vi at denne høyning er i form av store LDL-partikler som ikke virker direkte farlige, og i form av HDL som til og med beskytter.

Når man senker fettintaket i tråd med anbaflinger legger man vanligvis til raskt fordøyelige karbohydrater, for å bli mett. Disse høyner nivåene av småfarlige LDL som ikke merkes så godt ved en vanlig LDL-prøve, reduserer de store ufarlige LDL, og de beskyttende HDL. Dette kan gi noe lavere totalkolesterol og LDL-verdier ved en prøve, men nettopp denne fordelingen ser ut til å øke riskoen for hjertesykdom!

Å spise mindre fett og mer karbohdrater fører altså til at det gode HDL-kolesterolet synker, og til at de skadelige triglyseridene går opp. Triglyserider som ble nevnt over, transporteres ut fra leveren i de VLDL-partikler som med tiden minker i størrelse og blir til LDL. Disse LDL-partikler krymper mer og mer i størrelse til de taes opp. Høye nivåer av triglyserider innebærer at flere små, tette og farlige LDL har tendenser til å dannes.

Prestisje og paradigmetenking

Man vet nå ganske godt hvordan det hele henger sammen. Disse sammenhenger er ikke kontroversielle blant kolesterolforskere. Problemet er at denne kunnskapen går på tvers av de tidigere anbefalingene, som har gått ut på å spise fettfattig. Mange medisinske autoriteter vil sikkert ikke innrømme (ikke for seg selv en gang?) at de har tatt feil i alle år.

Penger

Legemiddelselskaper vil ikke gi opp store deler av sitt gigantiske marked for medisiner på området. Og store næringsmiddelbedrifter ønsker ikke et redusert salg av alle meget lønnsomme fettfattige produkter. Resultatet er da at denne nye kunnskap naturlig nok ikke er populær og motarbeides fra alle mulige hold.

Er det farlig å spise kolesterol?

Det har mange ganger blitt sagt at man bør unngå å spise for mye kolesterol, som f.eks. i egg. Eggeplomme er det mest koleserolrike man kjenner til – alt kolesterolet trolig nødvendig for å bygge opp alle celler i en kylling.

Man har aldri kunnet bevise at mindre kolesterol i kosten gir bedre helse

Ikke heller har medisiner som reduserer opptaket av kolesterol i tarmen (som Ezetrol) vist seg ha noen positiv effekt på helsa.ol

Det har vist seg at ca 80% av det kolesterol som kroppen trenger produserer kroppen selv, fremst i leveren. Spiser man mere kolesterol lager kroppen mindre. Kolesterolet i kosten spiller altså en liten rolle, og sannsynligvis er det ingen grunn til å bry seg om hvor mye man spiser.

Eggs

Altså, spis så mange egg du vil, med all sannsynlighet er det bare næringsrikt og sunt.

Mer:
Ufarlig å spise egg
Påskeegg – naturlige vitaminpiller

Hvordan tolker man kolesterolverdier?

Er du frisk finnes det sjelden noen gode grunner til å kontrollere sitt kolesterol, av andre grunner enn nysgjerrighet. Det slutter desverre ofte med at du blir anbefalt å ta en medisin uten bevist nytte, men med bivirkninger.
Om du har kolesterolverdier som gjør deg urolig: les gjerne under overskriften «enkel risikoanalyse» lenger nede.

Forskjellige koleserolverdier

Totalkolesterol: I det fleste tilfeller er dette alene et ganske dårlig mål på risiko. Ofte blir man anbefalt å ha en verdi under5,0 – noe som egentlig bare gjelder de som allerede er hjertesyke. For de ellers friske er det et urimelig nivå for behandling – 70 % av alle svensker mellom 30-50 år har høyere verdi, og 90-95% av svensker over 50 år.

  • Totalkolesterol er vanskelig å tolke og har begrenset verdi uten at man relaterer til de andre kolesterolprøvene.

Triglyserider: Lave verdier er bra. Høye verdier kommer oftest av høyt inntak av karbohydrater. >1,7 er dårlig, det er et tegn på metabolt syndrom og innebærer økt risiko for hjertesykdom. De fleste som spiser LCHF har meget lave verdier, mitt ligger på 0,5.

HDL: Høye verdier er bra, naturlig fett høyner HDL. Lave verdier gir økt risiko for hjertesykdom, høyt inntak av karbohydrater reduserer HDL. Under 1,0 (menn) eller 1,3 (kvinnner) er dårlig, og også det et tegn på metabolt syndrom. De fleste som spiser LCHF har høye verdier, mitt var på 1,8

LDL: Ofte anbefales verdien å være under 3,0. Dette er dog en vanskelig verdi å tolke. Som vi har diskutert over består LDL av forskjellige størrelser, de små er de farlige. En lav triglyserideverdi (og høy HDL) antyder at det meste av LDL bør være snille store partikler – da kan man sannsynligvis ha betydelig høyere LDL uten økt risiko. En høy triglyserideverdi (og lav HDL) antyder at det finnes mere av de små farlige LDL-partiklene. Ellers kan det virke som om betydningen LDL-verdien av analysetekniske grunner ofte overdrives når triglyseridene er under 1,1 (vanlig ved lavkarbokost) ref 1 2.
LDL er altså vanskelig å tolke og har begrenset verdi uten at det er satt i sammenheng med de andre kolesterolverdiene.

Totalkolesterol/HDL: Lavt er bra, anbefales å være under 6. Om man vil ha et eneste enkelt mål utifra tradisjonelle kolesterolverier som risiko for hjertesykdom har dette vist seg være det beste. Det sier mye mere enn totalkolesterol, LDL, og også mer enn triglyserider.
Det er også bedre enn LDL/HDL som noen ganger brukes. Å spise LCHF gir ofte et forbedret bilde, selv har jeg 2,3.
Totalkolesterol/HDL gir sikrest risikovurdering, lavt er bra. Bør altså i det minste være under 6, bedre under 5, og aller helst under 4. (/ = dividert med)

På tross av at en enkelt persons verider neppe sier mye så nevner jeg mine verdier over.
Jeg har i lengre tid spist mye fett og veldig lite karbohydrater. Mer om mine blodprøver.

Utenlandske kolesterolverdier.

Enkel risikoanalyse

Kolesterolanalyser er vanskelige å tolke, og å kun se på totalveriden eller LDL gir høy risiko for å få unødvendig medisinering, noe som blir oppmuntret ivrig fra legemiddelindustrien.

Om mye av kolesterolet er det «gode» HDL kan man ha betydelig høyere totalverdi uten noen økt risiko statistisk sett.

Her er en enklere og bedre regel, for deg som ikke har en hjertesykdom allerede:

1. Ta ditt totalkolesterol og divider det med din HDL-verdi. Om du har et totalkolesterol på 8,0 og et HDL på 2,0 blir resultatet 4,0.
2. HVis resultatet er under 5: du kan ta det med ro, ditt kolesterol er bra.
3. Hvis resultatet er høyere, særlig hvis det er høyere enn 6, er det grunn til å vurdere livsstilsforandring. Man kan da ta nye prøver, kanskje så ofte som hver 6. mnd. HVis det i lengden ikke blir bedre kan man i unntakstilfeller vurdere medisinering.

Har du allerede en kjent hjertesykdom (angina, hjerteinnfarkt) vil man sikte på enda bedre verdier. Da kan blodfettmedisiner være motiverende. Snakk med legen din.

Hjertefriske har sjelden nytte av kolesterolmedisin. Derimot kan de gi muskelverk, muskelsvakthet og dårligere sexliv.

Fremtidens blodfettprøve – «apene»

Som vi har diskutert over er det et problem at det farligste blodfettet – de små tette LDL – ikke synes særlig godt en vanlig LDL-prøve. Heldigvis finnes det en meget god løsning på det problemet. Hver eneste LDL inneholder en sett (?) av et protein med navnet apolipoprotien B. Hver eneste HDL inneholder et sett (?) protein med navnet apolipoprotein A1.

Man kan måle mengden av disse og man får da vite ANTALLET LDL-partikler. På denne måten får de farlige, små og tette LDL-partiklene et mye større gjennomslag i en LDL-verdi.

Den vanlige måten å se på denne prøven er å ta antallet LDL og dividere med antallet HDL. Denne prøven kalles ApoB/ApoA1, eller «apo-kvote». Det har vist seg være den beste prøven av blodfetter for å kunne forutsi risikoen for hjertesykdom, bedre enn alle verdier i gamle kolesterolprøver.

Anbefalt apokvote

Prøven, apo-kvoten, havner normalt et sted under 1,5. Jo lavere dess bedre. Følgende grenser har blitt foreslått, uunngåelig noe vilkårlig:

Menn:

* under 0,7 = meget bra
* 0,7 -0,9 = ok
* Over 0,9 = forhøyet risiko

Kvinner:

* Under 0,6 = meget bra
* 0,6-0,8 = ok
* Over 0,8 = forhøyet risiko

Personer med kjent hjertesykdom bør helst ha meget bra apokvote for å redusere risikoen for å bli syk igjen.

Betyr  «økt risiko» at også friske uunngåelig trenger medisin?

Nei. Behandling i første omgang er livsstilsforandring. Om det ikke er nok i lengden (6-12 mnd kanskje) og man har andre risikofaktorer for hjertesykdom kan man overveie statinbehandling.

Statinbehabdling medfører risiko for bivirkninger (vanligst er muskelverk- eller svakhet), så det er bedre hvis man kan få bra blodfetter på en annen måte.

Å spise LCHF-kost gir sannsynligvis i de fleste tilfeller en utmerket verdi, spesielt i lengden.

Selv har jeg 0,37 i apokvote. En 55 år gammel mann som hadde spist LCHF-kost i fem år fortalte meg at hans apokvote var 0,25. HVis det stemmer er det den laveste/beste verdien jeg har hørt om.

Følgende diagram viser den statistisk økte risikoen for hjerteinfarkt ved forskjellige nivåer av apokvoten (MI =  myocardial infarction):

Klikk for å forstørre

apo

Hva betyr dette i praksis?

Man trenger ikke å få panikk hvis man ikke har perfekte blodfettverdier. Med den aller beste prøven, ApoB/ApoA1, er forskjellen i risiko for å få hjertesykdom mellom de som har høyest og lavest verdi ca 4 ggr. FOrskjellen mellom en ganske god verdi og en lettere økt risiko er kanskje bare 1,5 ggr.
Medianverdien (usikker oversettelse) av ApoB/ApoA1 i de forskjellige gruppene leser du altså nederst i diagrammet over.

Statiner (blodfettmedisin), eller mindre karbohydrater?

Her en en annen interessant innfallsvinkel på området. De vanligste blodfettsenkende medisinene kalles statiner (Ex. Simvastin, Lipitor). Disse har som effekt at de bremser det hastighetsbegrensende enzym som danner kolesterol i kroppen. Som nevnt over nydannes ca 80% av kroppens kolesterol, men bare en mindre mengde kommer fra innholdet i kosten. Interessant nok er byggesteinen for kolesteroldanning glukose («druesukker»).

Det enzym som som styrer hastigheten på kolesteroldanningen i kroppen har det vanskelige navnet HMG-CoA-reduktas, eller HMGR. Statiner gjør at dette enzymet arbeider langsommere. Da dannes det mindre kolesterol i kroppens celler. Dette resulterer i at cellene får mangel på kolesterol, og de får da bruke den andre muligheten de har – ta opp kolesterol fra blodet.
Dette gjør de ved å danne mere av et protein som kalles LDL-reseptorn (usikker oversettelse), som monteres inn i cellens yttermembran, som man kan gjette setter LDL-partikler i blodet seg da fast i LDL-receptorn.
Deretter tar cellen enkelt og greit opp LDL-partikkelen, med dens innehold av kolesterol.

Poenget med statiner er altså at de fremkaller en kolesterolmangel i kroppens celler, og cellene tar da opp mer kolesterol i form av LDL fra blodet. Da synker blodets innhold av av LDL, også av de små, tette og farlige variantene.

Det som gjør at jeg synes dette er spesielt spennende er at man med kosten kan få en naturlig etterligning av statinenes effekt. Byggesteinen for kolesterol er som tidligere nevnt glukose, dvs blodsukker: når blodsukkeret er høyt blir også nivåene av hormonet insulin i blodet høye. Dette signaliserer til HMGR at det er på tide å danne mere kolesterol. Ikke så rart egentlig, kroppen er smart nok til å benytte anledning når det finnes rikelig med byggesteiner.

Å spise mye sukker og andre karbohydrater får blodsukkeret og insulinet til å stige. Da danner kroppen via HMGR mye kolesterol. Cellene trenger da ikke ta opp så mye kolesterol via LDL-receptorn, noe som resulterer i at LDL-partiklene i blodet rekker å krympe til små, tette og farlige LDL-partikler. Disse øker i lengden risikoen for hjertesykdom, akkurat som man har funnet i studier, som skrevet over.

En løsning

En slags løsning på dette problemet er jo å ta statiner, blodfettsenkende, som litt vilkårlig «kveler» kolesterolproduksjonen i cellene. Noen mener at statiner også har en annen ukjent mekanisme som er generelt betennelseshemmende, noe som reduserer risikoen for hjertesykdom. Det skulle kunne være nettopp reduksjon av små, tette LDL. Disse oksiderer nemlig lett, og kan deretter skade åreveggene – noe som kan føre til betennelse.

En annen løsning

Men kanskje finnes det en naturlig løsning på problemet? Å spise mindre sukker og andre karbohydrater gir lavere blodsukker, og lavere insulin. Da reduseres HMGR-aktiviteten og kroppen danner mindre eget kolesterol. Da får man en lignende effekt – cellene tar opp mer LDL-partikler og mengden av de små, tette og farlige LDL i blodet blir redusert på samme måte!

Som jeg ser det så finnes det altså to måter å unngå en farlig blodfettforstyrrelse: å spise unaturlig mye sukker og karbohydrater, og kompensere for effekten på blodfettet gjennom å ta statiner,
eller å ikke spise så mye sukker og karbohydrater fra begynnelsen.
Den andre løsningen har to fordeler: man slipper bivirkninger av statiner, og man slipper andre negative bivirkninger av høyt blodsukker og høyt insulin (vektøkning m.m.).

Observer dog at mange som allerede har både kjent hjertesykdom og dårlig blodfett kan trenge begge løsningene samtidig. (statiner OG mindre karbohydrater) for å holde sin risiko på et lavt nivå. Med tiden, om den metabolske forstyrrelsen i kroppen blir tilstrekkelig redusert, kan de lenger fram kanskje klare seg uten statiner. Dette hvis blodfettet holder seg meget bra – da helst målt med ApoB/ApoA1…mer om dette under.

Andreas Eenfeldt
ST-läkare allmänmedicin
www.kostdoktorn.se

Mer å lese

Legemiddelbehandling av for høyt kolesterol - har du bevist nytte av det?

Metabolsk syndrom - blodfettforstyrrelser er ofte en del av en større forstyrrelse i kroppen.

Lavkarbokost/LCHF for nybegynnere – lær deg mer!

Lurer du fortsatt på om fett og mettet fett gir dårlig blodfett? Moderne vitenskap støtter ikke det. Her finnes litt mere som taler for det:

Lenker

Er du kvinne? Høyt HDL? Kanskje trenger du ikke å bry deg om ditt kolestrol?

  • Interessant artikkel i Läkartidningen 2006, om hvordan  fremfor alt kvinner med høyt totalkolesterol sannsynligvis overbehandles med blodfettsenkende medisiner, uten noen bevist gevinst for helsa. Om de også har høyt HDL (vanlig) er deres risiko for å få hjertesykdom ikke nødvendigvis forhøyet i det hele tatt.

Mer om kolesterol:

Alle mine blogginnlegg om kolesterol og statiner

Om hvordan apo-kvoten er overlegen eldre kolesterolprøver for sikker, enkel risikovurdering. Noen artikler i Läkartidningen, nyeste først:

Studier

Intervensjonsstudier viser at lavkarbokost («på tross av» mere mettet fett) gjennomgående gir høyere HDL og lavere triglyserider, dvs. forbedrer nettopp den metabolske dyslipidemi:

Faktum er at lavkarbokost ser ut til å kunne korrigere metabolsk dyslipidemi raskt, allerede før en ev. vektnedgang har kommet igang:

LDL-størrelse:

Fettfattig mat gir flere små, tette og farlige LDL-partikler enn fetere mat:

Jo lavere TG, dess større LDL-partikler (og høyere HDL):

Triglyserider

Fastende triglyserider synker raskt på lavkarbokost, og gradvis synker også postprandiella triglyserideverdier (usikker på oversettelse), i det minste med tilskudd av Omega-3:

Apokvote:

Apokvoten er bedre enn andre kolesterolverdier når man skal vurdere risikoen for hjertesykdom:

Apokvoten har tilsynelatende en imponerende lineær sammenheng med  risiko for hjertesykdom:

Lipoprotein (a)

Appendix

Utenlandske kolesterolverdier: i mange land skriver man kolesterolverdier i mg/dl, i stedet for som i Sverige mmol/L. For å regne om totalkolesterol, HDL eller LDL fra mg/dl til mmol/L del med 39. Triglyserider deles med 89.

PS

Etter å ha lest alt over er det mulig at du på visse områder kan mere enn legen din. Forsøk da å vær snill mot ham/henne. Leger gjør så godt de kan og mener godt, også de som vil skrive ut statiner til deg, selv om du bare har et lett forhøyet totalkolesterol eller LDL.

Leger kan rett og slett ikke vite alt, særlig ikke når det gjelder nyheter. Dessuten har legemiddelindustrien siden tiår tilbake forfinet sine metoder stadig mer for å diskre kunne påvirke hans eller hennes utskrivinger av resepter.
Så, vær snill. Det er ikke alltd lett å være lege.

Internetdam

25 kommentarer:

  • Line skriver:

    Tusen hjertelig takk. Dette skal helt klart printes og taes med når jeg skal til legen, akkurat som damen på siste bilde hihi

  • LenaBeatrice skriver:

    Line: ja jeg gliste da jeg så det bildet :-))
    Jeg har hørt mye om kolesterol ved å lese denne lille gudien, og jeg tenkte at andre kanskje også kunne ha nytte av den, men jeg vet at mange kvier seg for å lese svensk.
    Men nå er jo det problemet borte!

  • Marianne skriver:

    WOW – for en jobb du har gjort med oversetting!!! Imponerende! Takk skal du ha! :0)

  • Berit skriver:

    Jøss, så flink du har vært !!
    Det er sant at det ikke er så lett å lese svensk bestandig, dere bruker en del ord som er totalt uforstålige for meg iallfall :D
    Jeg er virkelig imponert over alt arbeidet du har lagt ned her…
    Flink du!
    Jeg har forresten lest endel på bloggen til Annika Dahlqvist nå og er overbevist om at LCHF ikke er det spor skadelig, hehe…
    Jeg er i ferd med å sette meg skikkelig inn i dette nå, og gleder meg til å se hvordan det går!
    Ha en fin dag videre.

  • KJ skriver:

    Det var sannelig litt av et dagsverk du har lagt ned her! Dette skal jeg også lagre og lese. Har nettopp begynt å lese om ernæring som fag og det kan bli interessant å sammenligne dette mot lærebøkene :-)

    Godt jobba!

  • Gunn skriver:

    Tuuusen takk! Dette skal leses i morgen.

  • Gurine skriver:

    Takk for god jobb! Har endeleg tatt meg tid til å lese dette idag. Har også vore og målt kolesterolverdiane mine i dag, så no er eg spent på resultata, og kan ved hjelp av dette vere med å tolke svara! Har slutta med statiner. Utan at det var i samråd med legen.. Har tru på at det går heilt fint!

  • LenaBeatrice skriver:

    Gurine: Da er jeg spent på hva legen din sier om at du har sluttet med statiner!
    Hva var grunnen til at du fikk statiner i første omgang?
    Jeg vet at mange diabetikere blir gitt statiner…

  • Serenio skriver:

    FOR en fantastisk jobb du har gjort! :) Dette er lagt i bokmerker og skal vises til alle som rynker på nesa og sier at jeg lever farlig. hehe.

  • Gunn skriver:

    Glemte det bort, men nå har jeg lest det. Tusen takk for oversettelsen!

  • Sissel skriver:

    Imponerende arbeid du har gjort her! Har i flere år fulgt LCHF og vet at det virker. Skal til legen om ikke så lenge for å måle blodfettverdiene mine igjen, og er spent på resultatet. Skal lese dette igjen før jeg drar……….
    Tusen takk igjen!

  • LenaBeatrice skriver:

    Sissel: Så bra at du har nytte av minikurset.
    Men det var ikke SÅ stort arbeid å oversette da. Det var på svensk, og jeg er jo svensk så…:-)

  • fifi skriver:

    Tusen takk for oversettelsen, flott arbeid!

    Pga høyt kolestrol og arvelig faktor, tok jeg statiner i noen år. Så begynte jeg for en god stund siden å spise LCHF. Snakket med legen om å slutte med statiner, og hun ble direkte sur, ville overhodet ikke høre på meg. Så tok jeg beslutningen om å slutte allikevel. Legen vet ingenting om det, (jeg får fortsatt resepter) og jeg har allikevel superfine prøver! :-)

    Helt forferdelig at så mange må ta skadelige medisiner bare for at legemiddelindustrien skal tjene sine milliarder….

  • LenaBeatrice skriver:

    fifi: nåja, det gikk ganske greit å oversette fra svensk til norsk, jeg er jo svensk ;-)

    Er det lenge siden du sluttet med statiner?
    Du får gjerne holde oss oppdatert på hvordan det går!

  • Margunn skriver:

    Hei, interessant lesning. Jeg har selv blitt gentestet og har arvelig forhøyet kolesterol. Lå på 11-12 tidligere. Nå har jeg ikke målt på en stund. Har vært til hjertespesialist og det eneste de har å tilby er statiner. Jeg har prøvd alle som fins og tåler ingen. Sliter med mye muskelverk uten at jeg tar medisin, og blir enda verre når jeg tar de. Har gitt litt opp, men tenker mye på hva jeg bør gjøre. Min far ble 48 år og jeg selv er nå 49. Har nå begynt med litt….lavkarbo kost, lever ellers sundt og er i mye aktivitet. Jeg lurer på om andre har erfaring hva lavkabo mat kan gjøre over tid når man har arvelig forhøyet kolesterol? Ofte godt å høre andres erfaringer om samme problem. Er ellers ny på siden og har funnet mye interessant….blir nok fast leser…!

  • Gurine skriver:

    Eg har også alveleg høgt kolesrtol. Starta med medisin (lipitor) då eg var 25. Har levd på meir eller mindre (mest meir) lavkarbo dei siste to åra. Er no 36. Slutta med medisinane for ca 1/2 år sidan. Då steig kolestrolverdiane veldig, sjølv om eg ikkje åt karbohydrat og åt mykje fett. Tar ikkje sjansen på å leve med så høgt kolestrol. Legen min anbefalar sjølvsagt også at det må ned. Eg har ingen merkbare bivirkningar av statinane.
    Syns det blir veldig einsidig i mange kommentarane her: Kolestrol er bra uansett verdiar, statinar er livsfarleg. Men Andreas Enfelt seier jo at nokre bør både ta medisinar og legge om kosthaldet. Og han seier jo ikkje at det ikkje er samanheng mellom høge kolestrolverdiar og hjertesjukdom, men han er noko meir nyansert enn den informasjonen vi vanlegvis får.
    Eg kan fint leve med at eg treng statiner. Eg forstår at eg er heldig som ikkje har merkbare bivirkningar.
    Eg kan jo håpe på at lavkarbo kosthold over lang tid er med på å betre verdiane mine så mykje at eg kan redusere medisineringa.

  • LenaBeatrice skriver:

    Gurine: Hva var det som steg, totalkolesterol? Eller var det økning av HDL, LDL, og triglyserider….?
    Hvordan var forholdet mellom disse for deg?

  • Josef Boberg skriver:

    Hej,

    Jag är strax 70 år LivsErfaren – och lade om till LCHF-kost (= utan att dogmatiskt äta så) för ca 14 månader sedan. Därföre hade jag således under nästan 69 år vräkt i mig tonvis, bokstavligt talat, med blodåderförfettande/blodåderförkalkande normalkost http://www.med.lu.se/hvs/geriatrik/nutrition/matbilder

    För ca 2,5 månader sedan – så fick jag tämligen distinkta kärlkrampsbesvär – http://www.kostdoktorn.se/kostdoktorn-handlar-mat-i-tv#comment-191193

    Dock… – jag valde då att se det som sannolikast var = en läkningsprocess av mina förfettade/förkalkade blodkärl – p g a LCHF-kosten. Det visade sig vara rätt i mitt fall – för nu är mina kärlkrampskänninga «puts väck». Mer om det i kommentarsfältet här http://www.kostdoktorn.se/viktnedgang/frukt-och-naring#comment-197220

    Så jag är tämligen säker på att jag nu,även på ålderns höst, kan leva vidare frisk som en nötkärna – tack vare LCHF-kosten.

  • Arnhild skriver:

    Svært interessant lesning. Har til nå ikke helt skjønt dette med kolestrol i forhold til hjerte-karsykdommer og typen fett som anbefales fra forskjellige kanter. Endelig fikk jeg forklaringen. Men likevel har jeg et spørsmål. Klarer ikke helt å trekke mine konklusjoner i forhold til gruppen med den genetisk feilen, familiær hyperkolestrolemi. Hvilke særlige valg må disse gjøre som mangler halvparten av reseptorene? Har to i familien som jeg lager mat til. Blir det riktig å tenke at de allikevel må ta medisiner for å kompensere for manglende reseptorer? Dessuten regner jeg med at disse også må foreta de samme valgene med tanke på valg av fettkilder i forhold til å få en god balanse mellom de to kolestrolene.

  • geir skriver:

    får alle dere som evnt leser dette nå,virker som eldre innlegg.
    så kan hende jeg har løsningen på deres forhøyede triglyseridproblem/kolesterol,jeg briker ett japansk bygggresspulver og det er det!mitt blod skilte seg fra fettet i årene å legene var forfærdet,etter 2 uker på dette pulveret var jeg tillbake og legen trodde nesten ikke det hun så,jeg er 42 år og har årer som en 20 åring,finnes ikke avleiringer av fett i det hele tatt,det er ganske utrolig da hele slekta på min mors side sliter med dette.

  • Anne-Britt skriver:

    Dette var utrolig opplysende for meg. Tusen takk. Har nå printet det ut og skal ta det med til legen. Av de medisinene som jeg fikk for mitt kolestrol så fikk jeg små røde felt som så ut som blodutredelser, når jeg sluttet med medisinen forsvant det.Medisinen heter simvastatin tror jeg, før fikk jeg lipitor og hadde ikke de problemene, men hvem vet hva som er hva. En stoler jo på legen sin, men de er jo til for legemiddelindustrien har en inntrykk av.
    En flott jobb du har gjordt med denne oversettelsen. Enda en gang tusen takk.

  • Way cool! Some very valid points! I appreciate you writing this
    article and also the rest of the site is very good.

  • Tonje skriver:

    Hei. Jeg har nå prøvd å dividere mine verdier slik at jeg kunne få se apo-kvoten. Men jeg skjønner ikke..Mitt HDL er 1,1 og mitt LDL er 4,1. Dividerer jeg LDL med HDL blir jo svaret 3,7272727273…Hehe..Hva er det jeg gjør feil? Jeg er også svært bekymret da jeg fikk se resultatet på kolestetolprøven…Alt for lavt HDL og for høy LDL..Totalkolesterol på 6,1. Jeg har gått på lavkarbo i 3 måneder. Jeg hadde litt bedre verdier før.
    Er nesten litt redd nå for føler jeg går rundt som en tikkende bombe. Med så dårlige verdier..Har lest meg frem på nettet og lommelegen og mine tall er virkelig ikke bra. Hva er dine synspunkt? Burde jeg kutte på rødt kjøtt, smør o.l og spise mer fet fisk og nøtter for å få opp det gode??

    • LenaBeatrice skriver:

      apo-kvoten kan du ikke regne deg frem til slik. Du må be legen om en slik prøve.

      Jeg skal ikke ta på meg en leges rolle når det gjelder ditt kolesterol. Men, det kjeg kan si er det er ganske normalt at kolesterolet stiger når man begynner med lavkarbo, for så å normalisere seg. Så spørs det, er det bare ditt totalkolesterol som har steget etter at du begynte med lavkarbo? Har HDL og LDL endret seg? Les ellers flere innlegg i mitt arkiv for kolesterol, og følg gjerne ev. linker du finner i innleggene.
      http://lenabeatrice.net/kategori/mat-og-helse/kolesterol/

      • Berit skriver:

        Hei.

        Har lest en del på nettet ang. kolesterol.
        Har vært hos lege og fått målt kolesterolet: Total 10,8 -LDL 8 – HDL 2,4 – Triglyserider 0,9

        Regnemåten til Ravnskov blir da slik: 10,8 :2,4= 4,5.
        Blir dette riktig? I så fall er det vel ikke noe problem ??

        Mor og bror har hatt hjerteoperasjon med bytte av årer, og flere sliter med høyt kolesterol, og går på statiner. De klager over bivirkninger.
        De lever ikke lavkarbo og er ikke særlig aktive.

        Jeg oppdaget lavkarbo og ketolyse i 2007, og har mer/mindre levd slik siden, men det siste året har jeg hatt en kjempesprekk. Jeg begynte da på ketolyse nå i januar og har gått ned 12 kg.
        Har ikke lyst å gå på statiner

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>