De nye kostrådene: om lavkarbo

Hva sier de nye kostrådene om lavkarbo?

Enkelte forskere har hevdet at fedmeepidemien kan skyldes et økt inntak av enkle karbohydrater (ofte høy glykemisk indeks/belastning), og at den beste slankedietten er et kosthold med lite karbohydrater og mye fett.

Usikkerheten rundt de langsiktige effektene av et slikt kosthold på biokjemiske intermediære endepunkter og kliniske endepunkter relatert til hjerte- og karsykdommer, metabolsk syndrom, type 2-diabetes gjør at helsemyndighetene i de fleste land og de fleste innen forskningsfeltet internasjonalt konkluderer at man bør opprettholde de nåværende kostrådene (dvs. lite mettet og total fett)

Helsemyndigheter og de fleste innen forskningsfeltet vet altså ikke hvordan lavkarbo vil påvirke helsa på lang sikt.
De mener at det ikke finnes gode nok/lange nok studier som belyser det.
Her er det på sin plass å påpeke at “de fleste” langt ifra inkluderer alle, altså er det uenighet.

Helsemyndigheter, som Helsedirektoratet og Ernæringsrådet her i Norge, er bundet av at de kostholdsråd de gir skal være bevisbaserte, og de stiller strenge krav til forskning som skal legges til grunn for kostråd.
Et unntak finnes det dog når det gjelder lavkarbo, og det handler om slanking. Ernæringsrådet skriver på sin nettside – Både lavkarbodietter og tradisjonelle slankedietter gir vektreduksjon:

- En rekke randomiserte, kontrollerte studier internasjonalt viser at lavkarbohydratdietter kan være et brukbart alternativ til tradisjonelt anbefalte slankedietter

- Det ser også ut til at de ikke har negative helseeffekter på kort sikt

- En fornuftig lavkarbodiett kan være et alternativ for enkeltpersoner i en begrenset periode når man skal ned i vekt

I de nye kostrådene kan man lese (min utheving):

Hvor mye dokumentasjon og hva slags dokumentasjon som må være tilgjengelig for å danne grunnlag for råd, er beskrevet i kapittel 4. Det er generelt meget strenge krav til dokumentasjon som kreves før man utformer nasjonale kostråd. Kun dokumentasjon som karakteriseres som overbevisende eller sannsynlig betraktes vanligvis som sterke nok til at den kan danne grunnlaget for offisielle anbefalinger.

Kravet til dokumentasjon er således mer omfattende for disse offisielle anbefalingene enn det som ofte er grunnlaget for helsepåstander knyttet til markedsføring av ulike produkter, som for eksempel kosttilskudd og matvarer.

En slik konservativ holdning, som krever omfattende dokumentasjon og konsensus i fagmiljøet, gir stor sikkerhet for at rådene faktisk vil bidra til å bedre folkehelsen. En mulig ulempe med denne konservative holdningen er at det kan ta noe tid før ny kunnskap implementeres i kostrådene.

Evidensbaserte kunnskapsoppsummeringer fører sjelden helt frem til konkrete kostråd. En helhetlig vurdering er derfor nødvendig for å overføre den evidensbaserte kunnskapen til konkrete kostråd. Denne helhetlige vurderingen kan som regel ikke gjøres strengt vitenskapelig, men må ofte i siste instans baseres på beste skjønn

Vel….kravene til dokumentasjon er ikke strengere enn at man i sluttenden ofte må bruke skjønn.

Til slutt vil jeg referere ytterligere noe som står om lavkarbo i de nye kostrådene:

Et  kosthold som har lav glykemisk indeks eller glykemisk belastning kan også være basert på mye animalske matvarer. I en studie av Fung og medarbeidere (85 168 kvinner og 44 548 menn som ble fulgt over 26 år) fant man at lav-karbohydrat kosthold basert på animalske matvarer var assosiert med økt total dødelighet, mens grønnsaksbasert lav-karbohydrat kosthold var assosiert med redusert dødelighet.

Sjögren og medarbeidere fant også at lav-karbohydrat kosthold øker risiko for total dødelighet sammenlignet med et middelhavskosthold blant eldre svenske menn

Dette får meg til å lure på om arbeidsgruppa i det hele tatt har sett ordentlig på noen av de studier de har brukt som grunnlag for de nye kostrådene. De kan ihvertfall ikke ha sett så nøye på de studiene det refereres til over, for de handler ikke om lavkarbo i det hele tatt.

I den første studien spiste deltakerne minst 37 % karbohydrater, og i den andre 43 %. jeg har skrevet om disse studiene her – Diabetesforbundet rasler med sablene: