FACEBOOK     START      OM LENA BEATRICE      KONTAKT      MIN BOK      FOREDRAG      EMNER      ARKIV      SØK

Rekruttering av premature barn

Forskningsrådet skriver om at Christian Drevon (professor i ernæring ved universitetet i Oslo) og hans forskergruppe de neste to årene skal rekruttere 240 premature barn med en fødselsvekt på under 1500 gram.
De skal finne ut om om et kosthold med mer energigivende næringsstoffer kan føre til en bedre utvikling hos svært premature barn.

Sitat Drevon:
- Barn som er født tre måneder for tidlig, går glipp av tilførsel av mange næringsstoffer som er spesielt viktige for utviklingen av hjernen og synsfunksjonen. På sikt kan dette føre til ulike problemer knyttet til et dårlig fungerende sentralnervesystem

Halvparten av de premature barna skal få næring som hittil er gitt til for tidlig fødte.
Hva skal den andre halvparten få da?
Jo, de skal få ekstra tilførsel av proteiner, fett og essensielle fettsyrer.

Det var her jeg for alvor ble interessert i dette prosjektet, og for å være litt useriøs; det for gjennom hjernen min: – Skal Drevon sette barna på LCHF kost?
Ok ok, det var en veldig dårlig “spøk”, men jeg stusset faktisk over at “Vektklubb-Drevon” snakker om å gi premature barn ekstra energi og næring i form av proteiner og fett for å motvirke blant annet hyperaktivitet, dårlig lesefunksjon, sen taleutvikling og manglende konsentrasjonsevne, i tillegg til en betydelig overhyppighet av cerebral parese.

Hyperaktivitet og manglende konsentrasjonsevne er blitt koblet til kostholdet tidligere, og jeg har lest historier om barn/ungdom som har blitt mye bedre av å spise LCHF kost.
Nå skal det altså testes ut om for tidlig fødte får en bedre utvikling av økt tilførsel av proteiner og fett.
Interessant, dette skal jeg følge så langt det lar seg gjøre.

Det ene førte til det andre, og jeg begynte å søke informasjon om spedbarn og ernæring.
Min søken førte meg til pasienthåndboka hvor jeg fant en tekst om brystmelk og morsmelkserstaning.
Dette fant jeg der:

Barn som har fått brystmelk i minst 6 månder, er mindre utsatte for infeksjoner av alle slag, og de virker også å være bedre beskyttet mot utvikling av astma og allergi. Det er også studier som antyder at brystmelk gir bedre mental utvikling, og at barn som har fått erstatning, er mer utsatte for å bli overvektige i barndommen eller i ungdomstiden

Dere har kanskje fått med dere at mange som har gått over til LCHF kost rapporterer om mindre infeksjoner, bedring av astma- og allergiplager, samt at de går ned i vekt.
Det jeg lurer på er om det finnes en “rød tråd” her…se på virkningen av morsmelk, og se på virkningen av LCHF kost. Mange felles punkter her synes jeg.

Hva sier pasienthåndboken om morsmelk? :

* Næringsinnholdet i morsmelken endrer seg også i takt med barnets behov. Fettinnholdet i morsmelken øker blant annet under matingen, slik at det er mer fett i den siste melken, enn i den første. I tillegg inneholder morsmelk de fettsyrene barnet trenger…

* Kolesterol-innholdet er høyere i morsmelk enn i erstatninger, og dette er positivt for barnet da kolesterol inngår i utviklingen av hjernen, og produksjonen av en rekke hormoner, vitamin D og galle

* Morsmelk inneholder enkelte proteiner som er nyttige for barnet, og som ikke finnes i kumelk eller morsmelkerstatninger

Rett skal være rett: morsmelk inneholder laktose (type sukker/karbohydrat), mer enn kumelk og erstatninger tilsettes gjerne sukkerartene sukrose og glukose for å erstatte dette.
Trenger vi melk, trenger vi melk med laktose/sukker? Er det meningen at vi skal drikke dette?
Synes dette er interessant med tanke på at melk i blir fremhevet som rene mirakeldrikken i Norge, og det ropes jo forferdet hvis man ikke vil at barna skal ha melk i skolen.
Dette spørsmålet ledet meg videre til Lommelegen.no hvor jeg bl.a kunne lese følgende:

Alle har enzymet laktase i spebarnsalderen, (for å kunne fordøye morsmelk) men de fleste (av klodens befolkning) mister dette enzymet helt eller delvis i 3-4 års alderen, når vi vanligvis ikke lenger trenger å drikke (mors-)melk.

Enzymet laktase spalter melkesukkeret laktose.

Men altså, tilbake til fett og proteiner i morsmelk.
Jeg la spesielt merke til dette, og jeg gjentar: Kolesterol-innholdet er høyere i morsmelk enn i erstatninger, og dette er positivt for barnet da kolesterol inngår i utviklingen av hjernen, og produksjonen av en rekke hormoner, vitamin D og galle

Synes ikke dere at dette er litt rart?
Her står det at et høyere kolesterolinnhold er svært positivt….
Vi snakker nå altså om morsmelk, som produseres i kvinnekroppen for å kunne gi god ernæring til spedbarn.
Det er ikke snakk om industriprodusert mat som kan inneholde litt av hvert som vi mennesker aboslutt ikke trenger.
Kan noen gi en god forklaring på hvorfor vi etter spedbarnsstadiet skal ha lite kolesterol?
Kan noen gi en forklaring på hvorfor det fokuseres på lavt kolesterol for mennesker etter spedbarnsstadiet for å forebygge hjerte-og karsykdommer når det er vist i studier at mennesker som har hatt hjerteinfarkt har lavere kolesterol enn andre.
Og hva kan det ha seg at eldre mennesker med høyere kolesterol lever lengre enn de med lavere?

Ja Christian Drevon, jeg er spent på hva du finner ut av når det gjelder de premature barna, men jeg lurer på, nå som du skal teste på spedbarn, kunne du ikke også teste fett og proteiners helsefremmende effekter også på ungdommer og voksne?

2 kommentarer:

  • Parrot skriver:

    Hei Lena Betrice! Familien begynte på lavkarbo for ca 1 mnd siden og jeg har besøkt sidene dine mange ganger for informasjon og gode råd de siste 4 ukene. Jeg syns det var rart at denne dagens blogg ikke hadde noen kommentarer. Kanskje ble den for vanskelig for folk flest? Nå har det jo nesten gått 2 år siden studien ble påbegynt og vi kan jo vente på noen resultater snart. Det kan jo hende at du allerede har delt ny informasjon om dette emnet på bloggen din (jeg leser meg sakte framover i tid..), men hvis ikke så venter jeg i spenning! Takk for super blogg og det er godt at du tør å være så tydelig på hva du mener.

  • LenaBeatrice skriver:

    Parrot: jeg har ikke hørt noe mer om den studien.

Legg igjen et svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>