Dette er helt tydelig den store “kostholdsdagen” på VG Nett, og jeg setter det i sammenheng med at Vektklubb i dag fyller 5 år.
Her skal det promoteres sunt kosthold over det hele:
Mange råd er slett ikke dumme, men jeg blir litt skremt når en en ekspert som Terje Ogden ( far og professor ved Universitetet i Oslo og forskningsdirektør ved Senter for studier av problematferd) kan få seg til å svare som han gjør:
Bør søtt pålegg og syltetøy være bannlyst på hverdagsmatbordet dersom barnet kun spiser dette?
- Jeg synes barn skal få velge hva de vil ha på maten, og så får det være opp til foreldrene å finne fristende alternativer med mindre sukkerinnhold.
Jeg synes dette rådet er et håpløst råd.
Folk som trenger hjelp bør virkelig få hjelp også, og ikke råd som dette.
Det er IKKE greit å la barna bestemme at de bare skal ha søtt pålegg på maten.
Litt av denne problematikken tok jeg opp i et annet innlegg, hvor jeg skrev om at Norge nå fronter en sak hvor reklame for usunn mat rettet mot barn og unge skal stanses, for å få bukt med overvekt – Overvektige nordmenn slanke verden?
Det hjelper ikke at slik reklame stanses, så lenge barna får servert galt kosthold hjemme, og da må det være slutt på å gi foreldre råd om at barna skal få bestemme at de bare skal ha søtt pålegg på brødskiva.
Slikt skaper helseproblemer og overvekt.
Når først problemene oppstår kan de være veldig vanskelige å løse for familien.
Det er ikke lett å ta tak i overvektige barn som spiser usunt. Det må gjøres med varsom hånd.
Her kan dere lese historien om hvordan en familie løste en vanskelig situasjon, med en overvektige elleveåring å ta hensyn til – En hel familie på lavkarbo, sitat:
Vi – far og jeg – har lenge levd i den overbevisning at vi hadde et sunt kosthold. Mat tilberedt av friske, stort sett økologiske råvarer, hjemmebakt brød, mye frukt og grønt.
Hvorfor spesielt den yngste av våre to døtre – og jeg – stadig ble rundere, skjønte vi ingenting av. At en selv – voksen og smått inaktiv – gror ut av buksene, det er én ting. Men når ungene blir så overvektige at de ikke tør dusje sammen med de andre etter gym på skolen, da bare MÅ en lete med lys og lykte etter årsak
Ang. elleveåringen:
Etter ni uker hadde hun mistet seks og et halvt kilo, og formen stiger i takt med at vekta går ned. Hun våkner og føler seg frisk!
http://www.dinside.no/836970/vurderer-du-lavkarbo-diett kom over denne artikkelen i stad. interessert i å høre din mening om denne. :)
Hei LB!
Det rådet fra denne mannen om at barna skal få bestemme selv…han sier jo også at det er opp til foreldrene å friste med alternativ.
Det hørtes ikke så dumt ut i mine ører.
Som du vet så er vi ikke LCHF’ere, men jeg prøver jo å begrense inntaket littegrann. Men brød spiser vi.
Her i huset så har vi ikke så ofte søtt pålegg framme på bordet for da vil jo barna automatisk velge syltetøy eller honning f.eks.
Men ellers så har vi godt pålegg som f.eks makrell i tomat eller fiskepudding med mmmmmills majones…;)
Visse dager har vi framme syltetøy men da må barna først velge pålegg “uten” sukker for så å få en liten skive med syltetøy som dessert…
Dette funker veldig bra, syns jeg. Og jeg tror kanskje det er noe lignende denne typen tenker på i sitt råd?
Forøvrig venter jeg spent på kattunger-uke 2.
Min kjære trenger visst litt mer overbevisning ;-)
Ragnhild: kattunger uke 2 kommer, vær du trygg, de eeeeer såååååå fine nå :-)
Søtt pålegg; altså, eksperten mente at barna skulle få lov til å bestemme om de ville ha BARE søtt pålegg på brødskiva, og at det da var opp til foreldrene å finne alternative søte pålegg, med mindre sukker. Søtt blir det jo da, åkke som, og lett-syltetøyer kan inneholde veldig mye sukker, selv om det er mindre i de enn i “sukkervarianten”.
Synes liksom ikke denne fremgangsmåten fremmer sunt kosthold for barn
Ok…jeg tolka det nok litt annerledes. Tenkte ikke light-syltetøy liksom. Tenkte mer vanlig pålegg.
For da hadde jo ikke rådet vært så dumt ;-)
HM: Lena jobber som besatt i dag, så jeg vet ikke om hun har tid til å besvare alle :) Men jeg kan godt svare i hennes sted. Det er en journalistikk som får meg til å gråte. Så full av feil, og mangelfull research, det bærer “lettbent” som stempel. Artikkelen “suger” , som unga ville sagt. Hanne Frølich vet jo absolutt ikke hva hun prater om, og hun VIL heller ikke vite mer om det. Hun har satt opp sin mening, og forsvarer den som en løvinne forsvarer sine barn.Det som står om ketose er direkte feil. Det er så feil, at det ville være som å si at Bjørn Dæhlie er den beste skøyteløperen Norge har hatt. Faktiskt. Så feil er det. Det er blant annet derfor denne bloggen er så viktig, så at mennesker har tilgang til RIKTIG informasjon om lavkarbo. Ikke at Lena er den eneste som blogger om lavkarbo, men hun er kanskje den ivrigste? Det går gjerne i lavkarbo 24/7 i hodet hennes.
Takk for svar Morten :) Jeg var mest interessert i å høre deres mening om saken, for jeg synes den artikkelen var så, hva skal jeg si, rar/teit/merkelig… Ja, noe sånn. Den var nesten “skremmende”. Bra du tok deg tid til å svare, tilfelle flere har kommet over samme artikkel.
:)
Ja det er store problemer vi har her i landet…
Millioner av barn sulter hver dag i denne lille verden. Om dere foreldre hadde forstått dette ville det kanskje ikke vært så vanskelig å nekte barna deres all denne luksusen. Når både mor og far er overvektige, hvordan kan dere forvente at barna skal velge det rette alternativet på matbordet?
Jeg tror oppgaven med å velge rett i denne mat jungelen, med all feil reklame, usunne forbilder og det faktum at usunn mat er både billigere og smaker ofte bedre, blir for vanskelig for selv godt voksne utdanna foreldre. Om du spør en sju åring hvor den vil spise er oftest svaret McDonalds. Ok så da stikker vi til mcdonalds , men bare EN gang i uka, så kan pappa få prøve den nye tripple vm burgern og suge i seg litt cola. Faren burde jo egentlig bare ledd av sjuåringens forslag og fortalt ungen sin om hvor udugelig slik mat er, gjerne vise fram ølmagan sin til skrekk og advarsel.
Hva da med oss som har barn som er nesten undervektige? Har ei datter på 15 som er 159 høy og veier 47 kilo og en sønn på 12 som er 150 cm og veier 37 kilo. De spiser det meste jeg setter frem, men er også veldig glad i snop. Vi drikker ikke “vanlig” brus, kun pepsi-max. Det eneste pålegget sønnen min liker er spekepølse og nugatti.
Tror mine barn spiser i alle fall 50 prosent mer godteri enn vennene, likevel er begge tynnest i vennegjengen.
Nå kommer det sikkert kommentarer om at de er underernærte og tynne fordi de spiser så mye godteri, men hva da med de som får slengt etter seg at barna deres er overvektige fordi de spiser så mye snop? Spørsmålet er da om man blir feit eller om man blir underernært av å spise godteri? Jeg lurer i alle fall.
Jeg spiste uendelige mengder sjokolade i oppveksten. Da jeg gikk ut videregående var jeg 162 høy og 48 kilo. Er aldri syk, og da mener jeg aldri. (Gikk ut ungdomsskole og videregående med null fravær).
Så mitt spørsmål er da om det ikke er litt genetisk hva man tåler også. Jeg mener ikke at man skal proppe seg full av sjokolade og annet snacks og droppe frukt og grønt. Er jo ingenting som er bedre enn at man spiser sunt. Men jeg blir litt oppgitt over “sukkerpolitiet” der ute som tror at sukkeret er grunnen til alle elendigheten.
Jeg velger å la ungene mine få leve som de gjør nå jeg, og så får det briste eller bære. Sønnen min har hatt to hull i tennene, datra mi ett. Bare for å nevne det.
Monica: Det har ved flere tilfeller vist seg at lavkarbo er vektregulerede den andre veien, altså at tynne/undervektige legger på seg i vekt.
Og, lavkarbo gjør også som oftes noe med trangen til å spise godteri, for særlig sunt for helsa er det jo ikke å spise mye godis.
Men, noen klarer som du sier det meste, lever og har helsa til de er hundre.
Men om du ønsker på gjøre noe med barnas vekt og godisspisingen, så kan lavkarbo være et alternativ
Greit nok, vet at disse artiklene er skrevet for folk flest som har normalvektige/overvektige barn.
Men de svarene på hva man gjør hvis barnet ikke spiser skolematen, synes ikke det var særlig hjelpsomt. Jeg har ikke barn selv, men har ei lillesøster på 15 som har hatt tendenser til spiseforstyrrelser. Går bedre nå, heldigvis.
Familien fant ut at hun alltid kastet skolematen. Hun forsynte seg fortsatt beskjedent til middag. Brødskiver spiste hun KUN om det var nugatti eller syltetøy på.
Nå veier hun heldigvis 50 kg, og er 170 høy. Så er ikke så bekymra lengre. Problemet var vel heller når hun veide 35 kg og var 169…