Mortens hjørne:

Jeg tenkte jeg skulle si noen ord om hva vi bør spise etter trening. Egentlig skulle jeg skrevet flere innlegg, men har vært for opptatt av forberedelsene til halvmaraton førstkommende lørdag. I og med at jeg deltar i så få løp, er jeg opptatt av å gjøre de løpene så bra som mulig.
Men hva bør vi spise etter trening? En som går på høykarbo, vet at det finnes et “magisk vindu” den første halvtimen etter trening. Det første han gjør, er å spise mye karbohydratrik mat, og også en del proteiner. I det magiske vinduet kan kroppen ta opp omtrent dobbelt så mye næring som ellers, og musklene tar opp karbohydrater veldig lett akkurat da.

Men vi som spiser lavkarbo, vi er ikke opptatt av å fylle på med karbohydrater. Derimot er det greit å spise et vanlig måltid, bestående av mest fett og protein. Slik at kroppen er sikret byggesteiner nok. Har man spist god og riktig mat hele dagen, holder det med et vanlig lavkarbo måltid. Men har man kjørt seg helt i kjelleren, virkelig tatt ut alt man har og litt til, kan det iblant være til hjelp å legge til ca 20 gram karbo. Grunnen er at du avlaster leveren litt, og kommer deg raskere. I helga som var, hadde jeg en løpetur der jeg tok ut mye av det jeg var god for. Da la jeg til 2 brødskiver med pålegg – til sammen 20 gram karbo – i tillegg til koteletter med mye smør og krydder på. 1 time etterpå var jeg egentlig “fit for fight” igjen.

Så, vi behøver ikke tenke på å fylle på lagre, men spise mat som sikrer oss byggesteiner nok. Fett og protein.
Og det kan med fordel gjøres så snart pulsen og pusten har nådd normalt nivå.

Neste gang håper jeg å kunne forklare litt om hva utholdenhet er, og måter å trene på for å få en god utholdenhet.

Mortens hjørne arkiv >>

Lena og undertegnede har ved flere tilfeller vurdert om jeg skal skrive innlegg  i bloggen, som omhandler trening, da fortrinnsvis løping, i kombinasjon med lavkarbokost.
Jeg kommer til å skrive om egne erfaringer og vurderinger, og basere meg i størst mulig grad på vitenskaplig materiale, der det er mulig. Den muligheten er i dag sterkt begrenset, i og med at dette er et svært nytt felt.  Det er nok også årsaken til at så mange har spørsmål omkring dette temaet, og at så mange lurer på om det virkelig går an trene med et slikt kosthold.
Det jeg IKKE  kommer til å skrive om er idrett på topplan, men mosjonering, trim, og noe for elitemosjonisten.

Det var i august ifjor, at jeg spurte Andreas Eenfeldt, hele sveriges kostdoktor, om det var mulig å trene like hardt på LCHF, som på høykarbo.  Joda, det var det ikke noe i veien for. Det jeg måtte gjøre, var å trene opp kroppens energifabrikker, til å akseptere mye mer fett enn vanlig. Og måten å gjøre det på, var å trene i ketose, altså var det å spise svært lite karbohydrater avgjørende for å trene opp kroppen til dette. Da har ikke kroppen stort annet valg, enn å bruke fett som energi.

Til å begynne med, vil trening på lavkarbo virke tungt og meningsløst. Armer og ben er som regel tunge som bly. Dette er fordi kroppen ikke har nok enzymer til å spalte den mengde fett som kreves. Etterhvert som tiden går, vil kroppen bytte om på enzymprosessen, og en hel del andre prosesser, som fremmer fettforbrenningen, og bremser opp på karbohydratforbrenningen. De fleste opplever en forandring rundt uke 4, med en betydelig øket utholdenhet, men det kan gå så mye som et år før det er optimalisert.  Cellene vil bygge fler og større mitokondrier,(cellenes “energiprodusenter”) og noe som ikke er dokumentert, men som jeg har merket selv: lungekapasiteten blir dramtatisk forbedret.
For egen del er det lungene som alltid har bremset meg, jeg har aldri maktet å utvide kapasiteten noe særlig. Men på lavkarbo har jeg for første gang merket en markant forandring, til det bedre. Hvorfor? Det har jeg ikke noe konkret svar på, bortsett fra at det må bety at lavkarbokost er bra for lungene.

Så, for å komme igang med trening på lavkarbo, er det minimalt med forberedelser du trenger. Du trenger ikke å “karbe” deg opp eller lignende. Du må rett og slett ta på deg joggeskoene, og gå, eller jogge en liten runde. Om du går 1 km, eller løper 5 km er helt uvesentlig. Alt som fører til at blodet flyter litt raskere og som gjøre at hjertet må slå raskere enn vanlig, vil gi deg treningseffekt. Også her er lavkarbo mer responsvennlig enn høykarbo. Det lave insulinet du får gir andre veksthormoner større mulighet til å gjøre deg litt sterkere, litt mer utholdende. Om du ikke har prøvd det før, så skader det ikke å prøve idag :)

Dette var første innlegg fra meg, det kommer til å komme flere i tiden som kommer.

Morten

mortenhallangen@hotmail.com

Så, endelig har også jeg fått lov til å si noen ord. Lena har jo gått så lenge på lavkarbo at for henne er det blitt en vane. Hun tenker lavkarbo på en helt annen måte enn det jeg gjør, som har gått på denne dietten en snau måned. Men mange som leser denne bloggen er nye, eller har tenkt til å begynne en gang. Kanskje! Jeg snuste litt rundt på lindberg dietten en stund, for der var jeg iallefall på trygg karbo-grunn ennå. Ikke så mye fett at det gjorde noe. Grunnen til dette var jo den at jeg trener en god del, mest for det at jeg har fyllt 40 og bør tenke på kroppen i større grad en før, og fordi jeg har det ordentlig morsomt når jeg trener som hardest og blodsmaken velter opp i kjeften og det føles som om hjertet skal komme ut gjennom brystkassa.
Men kunne jeg trene sånn på LCHF mat? Etter å ha hørt på en intervju med den svenske thriathlon mesteren Jonas Colting, bestemte jeg meg for å gjøre det. Som sagt så gjort. Jeg kuttet rett og slett ut karbo, erstattet det med fett, og raste inn i ketose så det suste.

Så hva ventet meg? De første dagene merket jeg ikke noe særlig. Det gikk ganske greit første uken, vi var på seminar i Karlstad med bl.a. kostdoktorn Andreas Eenfeldt, og hadde jeg ikke hatt blod på tann før, så fikk jeg det nå. Vel hjemme igjen og tilbake på jobb, merket jeg en forandring. Jeg begynte å få vondt i lårene, på forsiden. Deretter i albuene, skuldrene, ryggen og leggene. Mesteparten av kroppen verket. Rene svineinfluensaen, bortsett fra at jeg ikke var syk. Hjernen begynte å surre, gikk tregere, om det var mulig da.
Jeg gikk liksom i bane rundt meg selv, omtrent som en nybakt mor i ammetåka. Svettet gjorde jeg også. Til de grader. Hjerteklapp? Oh yes.

Heldigvis hadde jeg lest om disse reaksjonene før jeg begynte, ellers hadde jeg nok sluttet tvert. Det er kroppens sukkeravgiftning som settes i gang, og jeg var så “heldig” at jeg fikk omtrent alle symptomene som fantes i boka. Men jeg holdt ut, og etter ca en uke begynte jeg å se lyset i tunnelen. Smertene ga seg, og etter 8 -9 dager var det over. Jeg var en ekte LCHF`r. Hva nå?
Vel, jeg har vel alltid hatt en bra fettforbrenning tror jeg. Når jeg var liten og hadde sommerferie spiste jeg ofte frokost sånn ved 8 tiden, og så var det ut og leke, og jeg spiste ofte ikke før middagstider igjen. Jeg hadde ganske enkelt ikke tid. Jeg måtte jo leke! Det gikk i cowboy og indianer, fotball, sisten, fotball, boksen går, fotball osv.

Alle har ikke like lett for det. Mange har forskjellige grunner for å gå på lavkarbo. Jeg gikk over til dette kostholdet, pga at min familie har en historie med hjerte og kar sykdommer, og diabetes, og leddgikt. Dette ville ikke jeg bli en del av.
Jeg tror de fleste som starter med lavkarbo, gjør det fordi det er en bra måte å gå ned i vekt på. Samtidig blir man sunn innvendig, i takt med at fettet forsvinner. Jeg har også mistet noen kilo, selv om jeg er en relativt slank person. Så jeg behøver ikke stresse meg selv ved å tenke på det.

Det som derimot stresset meg, var tanken på å slutte med brød og poteter. For la oss være ærlige: Ei saftig brødskive med masser av det beste pålegget du vet, eller en herlig potet middag, det er bare godt. Sånn er det bare. Men jeg visste også, at om jeg valgte den veien, kunne det bli en relativt kort vei, og en kronglete sådan. Det er tøft til tider i starten, og man trenger disiplin. Du skal SKIFTE livsstil. Og det er tøft. Legge ting bak seg. Men det blir som regel mye tøffere å fortsette å gå den vanlige høykarbo veien, for til slutt så får du presentert en regning. Og den kan vise seg å være skyhøy. Så om du som leser dette, vurderer å velge lavkarbo, så vit at det er tøft, slitsomt og hardt i begynnelsen, men belønningen er et nytt, og mye bedre liv.

Det er bare opp til deg. Hva velger du?