Arkiv: Slankehistorier

Via Kristine Fjellestad fant jeg bloggen til Nadja:

Tenkte at dette her kan ikke være sannt?? Spise masse fett, være mett hele tiden, og gå ned i vekt samtidig? HÆ?? Jammen, hva med kolesterolet? Det kan vel ikke ha mye godt av det her?

Jeg hadde tatt av meg over 20 kg på 4-5måneder. Kolesterolet mitt, som før var farlig høyt, ligger nå på normalt nivå. Jeg sover bedre, snorker mindre, har mindre vondt i ledd og muskler og er mindre syk. Topp!

Herlig jente!

Tintin skriver:

Hei og hopp!
Ser noen etterlyste hyggelige historier, og her kommer en for meg solskinsistorie.
Har nådd målet mitt i dag- dvs at det er et tall som skulle vekk fra vekta mi- så skal det vekk 900 g til før min BMI er 24,9!!!!!
Idag er det altså vekk 29 kilo!! siden 16/8-2010. For den av dere som er nyskjerrig på hvordan det arter seg, så har jeg lagt ut et par bilder før og nå på denne siden.
- Så først selv forskjellen, da jeg fant frem de fine bildene av meg selv fra et år tilbake……Jeg skjelver i buksene ved tanken på å offentliggjøre overvekten min på denne måten- men det kan muligens gi noen en inspirasjon….
Ha en strålende dag alle sammen!!!

Det er som Tintin skriver, noen etterlyser flere suksesshistorier, som synes det er motiverende å lese om de som har hatt suksess.
Jeg har allerede en kategori som heter slankehistorier her i bloggen, og  jeg oppfordrer alle dere som har en suksesshistorie å fortelle om å sende den til meg, så jeg kan publisere den i bloggen: lenabeatrice@hotmail.com

Jeg har fått følgende e-post fra Monica, som jeg har fått lov til å publisere her i bloggen.
Les spesielt godt Monicas oppfordring på slutten av det hun skriver.

Monica oppfordrer dere til å ta kontakt med henne hvis dere ønsker det. Send meg din e-postadresse, så videreformidler jeg den, kontaktskjema.

Hun er hjertebarnet mitt. Født 6 kilo tung, med bruddskader og lammelser. De første årene var tøffe, jeg trente henne flere timer hver dag – og nå er hun så fin, så fin. Hun kan ikke bruke høyrearmen sin 100 %, men det gjør ingen ting. Hun er vakker, klok og flink. Og med henne snur kanskje denne familiens forbannelse…

Jeg har vokst opp med at mat er trøst. Feiret vi noe, så betød det mat. Mye mat. Sinne kan dempes med mat. Sorg og fortvilelse, likeså. I vår familie har nesten alle kvinnene diabetes, overvekt – og de dør av hjerte/karsykdommer i 60årene. Da jeg fikk kreft for 4 år siden spiste jeg meg gjennom angst og redsel. Hva vi spiste? Karbohydrater. Raske, farlige karbohydrater. Det fantes ikke noe som ikke kunne lindres, eller feires, med mat. Jeg fikk diabetes i 30årene. Da veide jeg 117 kg. Min mor fikk første hjerteinfarkt da hun var 42. Hun veide da 120 kg. Mormor rakk å fylle 60. Over 100 kg tung døde hun av hjerteinfarkt nr 3. Akkurat som sin egen mor mange år før.

Hjertebarnet begynte å legge på seg i 7-8 årsalderen. Jeg fortvilte. Prøvde å slanke henne, og meg selv – igjen. Vi spiste så sunt. Trodde jeg. Brød, pasta, ris, poteter. Og nesten ikke noe fett. Jeg ble fetere – og fortvilelsen økte da hun ble det samme. Vi slanket på oss mer enn vi slanket av oss. Årene gikk, og jeg fikk slitasjeskader på knær og ankler. Hun ble tenåring – og sorgen over å være “annerledes” ble større og større. Jeg fattet ikke hva jeg gjorde feil – det var jo nesten ikke fett igjen i kostholdet vårt….

Jeg oppdaget ved en tilfeldighet lavkarbo, knyttet til alternativ behandling av diabetes2. Så fant jeg bloggen til Lena Beatrice. Og lavkarbo.no. Og jeg leste og leste, alt jeg kom over. Da hadde jeg akkurat fått beskjed av legen min at nå ble det insulin i sprøyteform. Mitt langtidsukker, og fastende sukker var helt ute av kontroll. Vekta økte måned for måned. Jeg tagg legen om å få prøve lavkarbo først. Jeg så på henne at hun ikke hadde tro på dette – men hun gikk med på det under tvil.

Jeg har nå et helt normalt blodsukker, har mistet mange kilo og cm, og magen (som jeg trodde var helt strålet i hjel på Radiumhospitalet) fungerer bra. Kolesterolet mitt er halvert, og vel så det. Og jeg spiser mye fett! Infeksjonen i kroppen, som stadig flammet opp, er borte. Anklene og knærne protesterer ikke hver gang jeg reiser meg.

Så…jeg tenkte….tør jeg prøve dette på en 14åring? Jeg tok det opp med Senteret for overvekt og spiseforstyrrelser, der hun er pasient. Ikke tale om – dette var bortkastet og slik eksperimenterte man ikke med barn! Jeg prøvde å si noe om at ketogen kost jo ble brukt på barn med epilepsi, men det var visst helt irrelevant. Helvete heller, tenkte jeg – tok en lang prat med hjertebarnet mitt, og hun var klar som et egg. Hun så jo hva som var i ferd med å skje med meg.

4 måneder senere, i dag faktisk, var vi på første kontroll på Senteret på sykehuset i Tønsberg. Hjertebarnet har gått ned mange kilo, mange cm, hun er fin i huden for første gang på mange år. Hun har et lys i øynene som viser meg at hun har det godt nå. Jeg så det satt langt inne, men legen måtte faktisk innrømme at dette var storveis. Jeg må innrømme at skadefryden blomstret litt hos meg akkurat da…

Jeg er så glad for jenta mi sin skyld, jeg er så glad for at jeg turde å gjennomføre dette – på tross av alle negative meldinger fra de såkalte fedmeekspertene på sykehuset. Og jeg ønsker så inderlig at andre foreldre der ute, som har overvektige barn, tør å prøve det samme. Kjenner du noen, så vær så snill og vis dem denne posten. Det kan bety en verden av forskjell for de ungene/ungdommene som lider hver dag.

Danske Ekstra Bladet – TV-vært tabte sig 40 kilo:

Ingen kulhydrater. Nul sprut og kun vand

I følge Google Translate er sprut = sprit, stemmer det dere som kan dansk?

TV- verten selv sier også:

-Jeg har ikke sukkersyge længere. Og jeg har ikke behov for medicin

Les om Makronellas fantastiske ferieopplevelser, til å bli glad av:

…og får da høre av damen i butikken -” Du er klar over at vi bare har store størrelser her? “  She made my day………..

Man må ikke alltid gå så drastisk til verks med karbohydratene for å få bukt med overvekt, eller for å forebygge overvekt. For den som vil forebygge, ev. bli kvitt noen kilo for mye så kan det i mange tilfeller være nok å fjerne de verste synderne og tenke karboredusert kosthold, ikke nødvendigvis lavkarbo.

Ta Christian som et eksempel, han er sønnen til fjorårets vektklubbmedlem.
Han har nå gått ned 8 kilo og har blitt i bedre form etter å ha endret livsstil, en livsstil som nå inneholder trening og et sunnere kosthold.
Hva sier så Christian om kostholdet sitt?:

Christian har kuttet ut mye av snopet han tidligere koste seg med.

- Før drakk jeg også ganske mye brus, det har jeg også kuttet ut. Nå sjekker jeg varedeklarasjonene på alt jeg kjøper, og har sluttet å spise så mye poteter og pasta til middag. Nå spiser jeg heller grønnsaker og salat som tilbehør. Christian er også glad i grov ris, og byggris

Mindre snop, brus, pasta og poteter. Inn med grønnsaker og salat som tilbehør, og grov ris og byggris.
Dette er på ingen måte lavkarbo slik jeg og mange andre har funnet det nødvendig å spise for å få tilbake vekt og helse, men likevel er Christians endringer gode endringer, og for mange er det nok.
Og jeg tror at mange med fordel kan gjøre som Christian, for å unngå å bli overvektige og syke en gang i fremtiden, eller for å bli kvitt noen irriterende kilo som har begynt å legge seg litt her og der på kroppen.

Hentet fra kommentarene her i bloggen:

Voila skriver:

Hei på deg :) super side du har, her var det mange gode tips til en som nettop har lagt om livsstilen fra lite fett, veiing og lite vektnedgang…til å ha gått ned 8 kg fra 23 april på eurodiet :) Er så fornøyd med dette kostopplegget…og vil lære masse mere. Ser at dette kan bli en livsstil og et opplegg som jeg og min mann kan leve med..han har tatt av 15 kg på samme tid som meg :) Må vende seg til å spise fett…har jo vært såååå farlig, det har vi alltid hørt. Skal se på oppskriftene du har her, supert med nye oppskrifter.

LenaBeatrice svarer:

Gratulerer til deg og “gubben” :-)
Dette er absolutt noe man kan leve med ja!

Voila svarer:

Takk takk…men det er jo blåbær mot det du har prestert. Må si jeg er mektig imponert :) Ser at her har vi mye å lære når det gjelder å “snu” oppe i hodet. Fra å ha en mann som kunne spise en “rand” poteter + 3-4-5 brødskiver (for ikke å glemme den stooore plata med sjokolade), og som trodde at livet var slutt da dette måtte droppes, til å se at han nå faktisk er i bedre form enn på mange år…blodtrykket har gått ned, mere overskudd osv…ja det er så bra. Må også tillføye at mitt kolestrol har gått ned fra 8…til 5,7 :) noe jeg synes er helt supert. Så dette MÅ OG SKAL bli vår nye livsstil. Men jeg ser jo at skal vi lykkes så må det kunnskap og viten til…og det for oss begge to…flirer litt da når jeg etter snart 40 års ekteskap ser at han leser hva matvarene inneholder før han handler ….men det er jo et godt stykke på den riktige veien det da:) Kommer sikkert til å være en hyppig gjest her hos deg, når vi trenger gode råd.