Dette og litt annet skal Vektklubb.no sin kostholdsekspert Eli Anne M. Blomkvist svare på kl 15:00 idag.
Du kan sende inn spørsmål, eller lese svarene her: Tett på nett.

Jeg har sendt inn et spørsmål under navnet Lena, så får vi se om jeg får noe svar ;-)

Kine spør:

Jeg lurte på hvor langt tidsperspektiv du har på de siste 15 kiloene du har tenkt å gå ned (du har kanskje gått ned noen av de allerede og)? Har lest de fleste innleggene dine, og så i en kommentar at du tar det med ro og tar det som det kommer, men et visst tidspunkt har du kanskje sett for deg?

Jeg har ikke noe tidsperspektiv.
En del av meg er fortsatt den Lena Beatrice som vil blir fort ferdig, fort ferdig slanket.
Men for meg innebærer det så innmari mye fokus på vekttap hele tiden, at jeg glemmer litt bort å leve og ha det godt i hverdagen.
Jeg vil ikke at livet mitt skal være en eneste stor slankeprosess, jeg vill ikke at tallene på vekta skal få for stor innflytelse hvis du skjønner?
Og hvis jeg setter meg et mål, som jeg kanskje ikke greier, da blir hodet fylt av mange negative tanker.
Jeg har da gått og sett på vekta titt og ofte, jeg har regnet og regnet, og så kommer dagen og jeg har ikke greid det!!!
Da kan jeg fort dra over meg en følelse av håpløshet.
Derfor har jeg ikke noe tidsperspektiv, ikke noe mål, eller en dato da jeg skal være ferdig.
For meg fungerer det best på den måten :-)

Sist jeg veide meg, før jeg kastet vekta, hadde jeg gått ned 45 kilo.
Det har blitt litt mere vekttap nå, det ser jeg, men jeg vet ikke akkurat hvor mye.

Still et spørsmål >>

Nettavisen skriver i dag om Slanking.
Selvfølgelig skriver de om slanking, det er jo snart jul og det er snart nyttår.
Julen er den tiden da vi virkelig spiser, og nyttår er den tiden da vi lover oss selv å bli slankere og å leve sunnere.
Likevel er det mange som ender opp med det samme nyttårsløftet hvert år, og det betyr jo at man ikke har klart å holde forrige nyttårsløfte, eller forrige, eller forrige eller forrige…..
Hvorfor klarer man ikke å holde et slikt løfte til seg selv?
Det mangler jo ikke på ønsket om å lykkes.
Særlig sterkt er dette ønsket hos de som virkelig veier mye og ikke har bare 2-3 kilo å ta av etter jula.
Man vil, og man ønsker, men ender kanskje ofte opp med å ha enda mere å love neste år.
Hvor finnes feilen?
Nettavisen skriver om hvordan man skal lykkes med ønskene og løftene sine:

1. Bestem deg
2. Planlegg
3. Hold fokus
4. Sett i gang
5. Hold koken

I planleggingsfasen kan man gjerne planlegge et slanke-, -kostholds eller trenigsprogram.
Jeg tror det er i denne planleggingsfasen mange bommer.
Man planlegger for et kosthold som ikke fungerer på sikt, slik at man ender opp med det samme nyttårsløftet neste år.
Man planlegger etter hva man tror eller alltid har fått høre er den riktige måten å slanke seg på.
Men hvordan kan noe være riktig når så mange mislykkes, år etter år?
Sett deg ned og funder litt på dette du som nå planlegger å kose deg skikkelig i jula for siden å love bot og bedring fra 1 januar.
Kanskje på tide å prøve en annen innfallsvinkel?
Gjør noe nytt,  prøv et annet kosthold, bytt livsstil!

Det er ikke til å komme bort fra at et lavkarbokosthold har hjulpet mange med å lykkes med nyttårsløftet sitt, og hadde det ikke vært deilig å kunne spise egg og bacon til frokost om morgenen 1. jan, som en del av nyttårsløftet på vei mot lavere vekt og bedre helse?

Det fungerte for meg, og det har fungert for mange andre.
I januar 2006 startet jeg med lavkarbo, siden har jeg ikke hatt noen nyttårsløfter som handler om kosthold og slanking, kort og godt fordi det ikke har vært nødvendig.
Jeg lyktes endelig med å bli kvitt min kraftige overvekt, og jeg har holdt meg nede!

Så, planlegg gjerne for et nytt liv etter nyttår, men planlegg på en ny måte hvis du er av de som planlegger hvert år, uten å lykkes.

Det er verdt et forsøk, ikke sant?

Trine Bækkevar sier i VG’s artikkel Så mye trim koster julekosen:

- Vi spiser utrolig mye fet mat i julen

- Så bra! Sier jeg da.
Men det burde spises utrolig mye mere fett hele året!
Et kosthold rikt på fett og med mindre karbohydrater har hjulpet så mange med vektreduskjon og store helsegevinster.
Ha ikke dårlig samvittgihet for all den fete maten i jula, men tenk mere på hva du stapper i deg av juleøl, kaker, poteter og annen karbohydratrik mat, spesielt sukker.
Skjær ikke vekk fettet på ribba, men ta heller en kake, ikke ti.
Nyt det fete pinnekjøttet, men kanskje kan du begrense kålrabistappa?
Kos deg gjerne gjerne en øl til maten, men ta ikke mange etterpå også.
Og må du ha ørten poteter?
Nei.

Men en ting har Trine Bækkevar rett i, vi bør mosjonere/trene.
Det har vi alle godt av, enten vi spiser på den ene eller den andre måten!

Nei, jeg trener meg ikke ihjel.
Nei, jeg har ikke spiseforstyrrelser.
Nei, jeg spiser ikke lite mat.
Nei, jeg har ingen mystisk sykdom.

Jeg spiser LCHF (eller lavkarbo om du vil).
Jeg koser meg med ribbe, julesylte, medisterkaker og mye annet godt.
Jeg spiser meg mett, jeg spiser meg fornøyd, og jeg går ikke opp et gram i jula hvis jeg holder meg til en LCHF livsstil.
Men det er klart, hvis jeg ikke klarer å holde meg vekk fra karbohydrater, DA går jeg opp i vekt.

Og nettopp karbohydratene mener jeg er forklaringen på at 84 % av Vektklubb.no sine medlemmer går opp i vekt i desember.
Det blir gode tider for Vektklubb.no sin økonomi etter jul…..
Hvorfor ikke spare de pengene og investere i en god bok om lavkarbokost?

Til deg som lurer på hva man kan spise hvis man kutter i karboinntaket, ta en titt i sidemenyen her i bloggen.

Ha en fet og god jul, med null vektøkning!

Forskere ved Nasjonalt institutt for ernæring og sjømat (NIFES), har i samarbeid med universitetet i København utført en studie på mus:
Nettopp pga at denne studien er utført på mus skal man være litt forsiktig med å overføre samme resultat på mennesker sånn uten videre da en mus ikke nødvendigvis reagerer på samme måte som et menneske.
Men nå er det jo en gang sånn at forskere har en hang til å teste ut ting på dyr så…..

Forskerne testet ut forskjellige kosthold.

1. Lavfettdiett med mindre kalorier enn de andre
2. Fett- og sukkerdiett
3. Fett- og proteindiett

I fett- og proteindietten ble sukkeret byttet ut med proteiner, men ellers var antall kalorier i gruppe 2 og 3 det samme.
Resultatet?

• Lavfett- og lavkalorigruppen hold seg slanke
• Fett- og sukkergruppen ble kanonfeite
• Fett- og proteingruppen la ikke på seg i det hele tatt

Lise Madsen sier:

- De musene som spiste proteiner og fett måtte spise syv ganger så mange kalorier for å legge på seg ett gram fett i forhold til de som spiste sukker og fett. Her skal du få det helt nøyaktig, sier Madsen og leser i papirene sine:

- Proteingruppen måtte ha 468 kilokalorier for å legge på seg ett gram, mens musene som spiste sukker kun trengte 68 kilokalorier for å legge på seg ett gram fett.

Hva mener Lise Madsen om dette:

- Vi tror at samspillet mellom hovednæringsstoffene kanskje er viktigere enn mengden, og ikke minst hvordan de innvirker på sultsignalet cAMP, forklarer Madsen.

Det som skjer når cAMPen er høy, er at kroppen får beskjed om her er det matmangel – det må produseres energi. Enkelt fortalt så blir fettsyrer fra fettvevet transportert til leveren som omdanner dem til energi, mens proteinene omdannes til sukker. Hjernen må ha sukker, og dersom det ikke blir tilført via kostholdet, produserer kroppen det selv.

- Vi tror det er denne prosessen der leveren lager sukker som er enormt energikrevende, avslutter Lise Madsen.

Interessant lesing!

Du kan lese hel i BT.no: Hun ga slankesvar

Takk til Øyvind for tips :-)