I dag fikk jeg to kommentarer til et gammelt innlegg, Sukk….her var det mye feil.
Jeg velger å svare på de kommentarene i et innlegg.

Adolph skriver:

Hei. Jeg tror du er på ville veier. Jeg har selv gått på Atkins en periode, og har mer eller mindre ødelagt kroppens evne til å bryte ned karbohydrater.
Det betyr at jeg må leve på evig Atkins-diett for ikke å gå opp i vekt igjen.
Har du reflektert over hvilken innvirkning høyt kjøttforbruk har på miljø og co2-utslipp?

Adolph: Hvis du går opp i vekt igjen når du spiser karbohydrater så bryter du jo faktisk ned karbohydratene.
Hadde du ikke klart å bryte ned karbohydratene så hadde du heller ikke gått opp i vekt av å spise de.
Det er sukkeret som karbohydratene brytes ned til og påfølgende isulinproduksjon som gjør at du går opp i vekt.
Du gikk ned i vekt av å spise lite karbohydrater, men du går altså opp i vekt igjen av å spise de.
Er du sikker på at du ikke hadde problemer med karbohydrater allerede før du begynte med Atkins, siden du veide for mye da mener jeg?
Kanskje er det karbohydratene som fra start har ødelagt for deg, ikke Atkins som jo tydelig har hjulpet deg?

Jeg ser ikke helt problemet med å følge Atkinsdietten livet ut hvis du holder vekta nede av det.
Jeg og mange med meg har gjort lavkarbokostholdet til en livsstil nettopp fordi det holder veka nede og gir en bedre helse :-)

Ja, jeg har reflektert over og lest en del om hvilken innvirkning høyt kjøttforbruk har på miljø og Co2 utslipp.
Jeg er ikke overbevist om at vi står overfor en global miljøkatastrofe ved at mennsker lever lavkarbo/spiser mere kjøtt.
Har du tenkt over det faktum at det fantes 60 millioner bison i Nord-amerika i 1750?
Hadde de miljøproblemer i Nord-Amerika på den tiden?

t skriver:

“Sukk….her var det mye feil”
Jaa, og det har du også, sjøl om du har gått ned mange kilo gjør det ikke deg til en guru, det kan faktisk gjøres mye bedre enn deg.
Jeg har gått ned kjappere i vekt enn deg, og holdt meg der.
Du har brukt lang tid pga av feil DU har gjort, så ikke kritiser vg, når du sjøl tar feil og misforstår vg.
Men å bruke tid på å diskutere det her og påpeke feil du gjør,det utgår, hakke tid, skal på trening.
Ser ut til at du bare vil at vg skal ha mest mulig feil og at du tror du kan så mye, Helt FEIL

t: Jeg har adri påstått at jeg er en guru, tvertimot så er jeg nøye med å påpeke at jeg er et helt vanlig menneske som har gjort meg mine erfaringer med lavkarbo :-)
All ære til deg som har gått ned kjappere enn meg, men nå har jeg aldri sett på dette med vekt og helse som en “førstemann ferdig konkurranse”. Jeg vet ikke hvor du har fått den idèen fra?
Jeg anser ikke at jeg misforstår VG, og jeg ønsker heller ikke at VG skal ha feil.
Fatum er at jeg synes VG har mange feil i sine kosthold- og helse artkler, og det er det jeg påpeker i bloggen min.
Jeg synes også at flere enn VG har feil, noe du vil oppdage om du også leser andre steder på nettet hvor jeg har kommentert :-)

Men selvfølgelig kan jeg også ha feil, og hvis du ønsker å påpeke mine feil for meg så må du gjerne gjøre det etter at du har trent, jeg svarer gjerne :-)

Hva er det vi ser for oss da, når vi ønsker lønn for strevet?
Og hvilket strev snakker jeg egentlig om?
Jeg er vel egentlig ikke helt sikker selv, men jeg sitter her med en følelse av at jeg noen ganger ønsker meg litt mere ut av alt det strevet livet innebærer.
Jeg synes vi mennesker strever ganske mye, men så står ikke alltid lønna i forhold til innsatsen.
Jeg ser for meg at etter en god innsats så bør det følge en fet “belønningspose” med masse goder, noe som gjør det verdt å slite.
Når den tenkte belønningen uteblir, da uteblir også innsatsviljen og orken til ny dyst.
Det kan handle om små ting, det kan handle om store ting.
Så er jeg også litt utålmodig av meg, jeg vil ha resultater og belønning raskt!

Men det fungerer ikke alltid sånn som jeg ønsker, og jeg tror også at jeg mange ganger er blind for at belønningen kommer i små drypp hele tiden, at den er der uten at jeg ser det.
Små drypp er små belønninger.
Alle disse dryppene er med å skape den store belønningen som nesten aldri kommer som en lønnsutbetaling på konto etter endt arbeidsmåned.
Plutselig en dag så oppdager vi at noe har bygget seg sakte med sikkert opp.
Vi får aldri forskudd eller lån.

Kunsten synes jeg mange ganger handler om at vi må lære å nyte disse små belønningene underveis og ikke bare se på det store målet.
Det store målet kommer gjerne smygende på oss, uten at vi merker det.
Og vi risikerer å bli blinde for det, vi oppdager det ikke da det først er der, for vi så for oss at dette skulle dette ned i hodet på oss som en bombe.

Slanking er et godt eksempel.
Vi våkner ikke opp en dag og har gått ned ønskede kilo over natten.
Uten de små belønningene undeveis blir det ikke noe stort vekttap.
gram, hekto og kilo, alle er de små bekker som blir til en stor elv, til slutt.

Nå er kanskje din innvending “jammen, jeg opplever ikke disse små bekkene jeg, jeg sliter og strever men får INGENTING”.
Ja det kan også skje, det er jeg klar over, og det kan være veldig tungt.
Da må man begynne å eksperimentere, ta nye veier og se om det hjelper.

Mange som begynner med lavkarbo gjør det med forventingen at kiloene skal rase av i hurtig tempo, formen skal bli bedre på null komma niks og livet skal forandre seg over natten.
Det er ikke så rart at noen tenker sånn, for her har man lest alle suksesshistorier og hvordan folk ENDELIG har klart det.
Ja, suksesshistoriene finnes så absolutt, men det som gjerne ikke kommer frem i disse historiene er de grå hverdagene hvor den suksessrike personen føler at ingenting fungerer.
Det ble ikke skrevet noen suksesshistorie om den suksessrike personen den dagen i mai da alt bare føltes dritt, for det var jo ingen suksess….var det vel.
Historien blir først interessant når 30, 40, 50, 60….ja 100 kilo er borte.
Det er jo ikke så kult å lese om de evige grammene, hektoene og kiloene som tilsammen blir suksessen.

Men grammene, hektoene og kiloene er VIKTIGE, husk det du som fortviler over at de store jafsene i vekttap uteblir.

Vær tålmodig, prøv nye måter og vær snill mot deg selv underveis.
Du trenger ikke å vente med å være snill mot deg selv til alle kiloene er borte.
Er du snill mot kroppen og sjelen din, så vil kroppen og sjelen være snill mot deg.
Og nei, jeg snakker da ikke om å være snill som i å belønne seg meg en sjokolade ;-)
Vær snill på en annen måte, for denne sjokoladebelønningen er jo ofte det som har ført ut på ville vektveier!
Nå mener jeg sjokolade i en litt overført betdning altså, for ikke alle belønninger handler om sjokolade.
Men felles er at belønninger ofte handler om noe spiselig.

Se for deg dagen i dag.
På hvilken måte kan du være snill mot deg selv i dag?
Hvilken liten belønning er mulig å nå opp til i dag?
Tenk ikke på sommeren og bikinisesongen, tenk på i DAG!

Vel, nå sitter jeg her med en følelse av at jeg har bablet i vei om noe usammenhengende MØL.
Mye av det jeg har skrevet kunne sikkert vært skrevet med langt færre ord og krokveier.
Men, det er nå meg det, å skrive på den måte ;-)

Begynner den store livsstilsendringen for deg i morgen?
Skal du begynne å spise sunnere og trimme mere?
Den oppgaven kan blir tung på flere måter.
Ikke bare har du kanskje flere ekstra kilo på kroppen etter all julespisingen, det kan også være mentalt tungt å plutselig kutte ut alt det som var så godt i julen, eller året som gikk.
For ikke å snakke om det fysiske suget i kroppen i morgen; rumlingen i magen, suget etter alt det du ikke kan spise.
I morgen ser du kanskje for deg en eneste skive grovbrød til frokost, uten smør og med 1,5 skiver kokt skinke, uten majones?
Middagen da? En potet, en kotelett uten fettrand og en 1/2 dl mager skysaus over?
Er det dette du ser for deg mens de andre koser seg med rester etter nyttårsmiddagen?
Hva skal du spise til mellommåltid?
En mager JA-yoghurt fra Tine med en halv banan til?
Og til kvelds?
Enda en skive grovbrød uten smør?

Kanskje vil du klare dagen i morgen, kanskje vil du føle deg fornøyd når du går sulten til sengs i morgen kveld.
Men hvor lenge vil du klare det?
Til neste helg?
Har du mistanke om at du vil stå der neste nyttårsaften og avgi det samme nyttårsløftet som i dag, med like mange kilo eller flere?
Kanskje ga du det samme nyttårsløftet i fjor, og året før, og året før det?

Nyttårsaften er som en magisk grense, og kanskje spiser du litt ekstra i dag, tar litt ekstra fløte i sausen, for i morgen er det jo slutt…..

Jeg har et råd til alle dere som har det som jeg har skrevet over.
Dropp tanken om at dere fra 1. januar skal leve et nytt og bedre liv.
Heng dere ikke fast i denne datoen.
Det gjør ingenting om dere utsetter livsstilsforandringen en liten stund.
Jeg begynte min livsstilsforandring andre uken i januar 2006, og det funket helt fint det.
Bruk de nærmeste dagene og ukene til å planlegge og trappe ned på de spisevanene du har hatt i det siste.
Forbered kroppen på at nå skal det bli “andre boller”.
Sett gjerne en dato, men sett den litt lengre fram, for kanskje er det lettere med forandringer når man har fått julen og nyttår litt på avstand.
Skapene er da tomme for kaker, sjokolade, julematrester osv.
Det er kanksje inge flere selskaper på en stund heller?

Kanskje er det på tide med en litt annerledes livsstilsforandring denne gangen?
Som en liten hjelp på veien har jeg tenkt å bruke de nærmeste dagene til å sette sammen mine forsalg til frokoster, lunsjer, middager og kveldsmat.
Mulig dette ikke blir hva du ser for deg som en livsstilsforandring.
Men hvorfor ikke gjøre et forsøk, særlig hvis du står der og tror du kommer til å avgi samme nyttårsløfte neste år?
Det kan jo ikke skade å prøve!

Ønsker dere alle en flott nyttårsaften og et nytt og bedre liv neste år :-)

Godt nytt liv!

Ærlig talt, skal det virkelig være ok å gi overvektige potensielt farlige piller for at de skal gå ned i vekt?
VG Nett skriver om sikkerheten til populære Reductil som blir brukt av 20.000 nordmenn/kvinner.
Ikke bare er det potensielt farlig, kun 60 % av de som får pillene går ned i vekt.
Når skal leger skjønne at det ikke nødvendigvis er noe galt med hjernen til folk som er overvektige?
Reductil virker blant annet på den måten at det redusere appetitten. Det fører til at du fortere føler deg mett, og ikke blir så snart sulten.
La meg da si at sult er et signal kroppen bruker for å fortelle at den mangler energi.
Er det da så lurt å lure kroppen, å nekte den energien den trenger med piller?
Jeg ser for meg at det kan føre til mange uøsnkede komplikasjoner.

De som tar Reductil blir i tillegg til pillene rådet til å spise magert.
Og her blir kroppen i tillegg til redusert appetitt nektet den beste energikilden som finnes, nemlig FETT.

Mitt råd er, spis mindre karbohydrater og mere fett!
Dette er langt bedre for helsa enn alle piller som blir stappet ned i halsen på overvektige og syke nordmenn.

Lavkarbo funket for meg, og det har funket for mange andre.
MANGE mennsker har fått bedre helse og vekt med et lavkarbokosthold.
Lavkarbo er ikke farlig!!

Måtte glise litt av følgende overskrift: Nordmenn hamstrer badevekter før jul.

På menyen finner man ribbe, pinnekjøtt, kalkun, medisterkaker, julepølse, fløtesaus, riskrem og mye mer. En blir nesten mett av bare å lese om julemat. Fakta må være at nordmenn elsker å spise fet mat i julen.
Men nå virker det som om flere og flere innser at man kanskje bør tenke litt på vekten og helsen også

Det er jo resten av året at nordmenn burde hamstre badevekter, for det er ikke fett som gjør nordmenn fete, det er karbohydrater.
Jeg spiser nesten alt det som er nevnt over i jula, uten å gå opp i vekt, alene fordi jeg kutter sterkt i inntaket av karbohydrater.

Det skrives så mye om den fete maten i jula, men det mange kanskje ikke tenker på er at det spiser forferdelig mye usunne karbohydrater i løpet av denne høytiden; kaker, godteri, brus, alkohol….
Det er først og fremst DET folk bør være oppmerksomme på, så kan de heller spise fet mat med god samvittighet!