I høst skrev jeg et innlegg om sykemat.
Det handler om kost for diabetikere, funnet i Henriette Schønberg Erkens kokebok fra 1951.
Det er interessant å se hvordan man den gang faktisk forstod at karbohydrater ikke er bra for en diabetker:

Da organsimen kun ufullstendig kan forbrenne kostens kullhydrater, gir man pasienten det mål av kullhydrater han kan forbrenne. Hvert tilfelle må behandles individuelt og under lægens stadige tilsyn, således at lægen forordner dieten og bestemmer hvor meget og i hvilken form f. eks. brød og poteter kan gis

Schønberg Erkens kokebok inneholder også et avsnitt om avmagringskost, og her er det ikke noe kjære mor, for man skal passe seg for både fett og karbohydrater:

Avmagringskost, d.v.s. kalorifattig kost

Hvad må man gi avkall på?

Sukker, fett kjøtt, fint brød, fett bakverk, jevnede fete supper, jevnde fete sauser, søte frukter, syltetøier.
Spis ikke stivelsesholdige næringsmidler som brune eller hvite bønner og gule erter.
Spis lite poteter, fet ost, sjokolade og alkohol.
Spis ikke bananer, tørket frukt eller nøtter.
Smørforbruket ca 15-20 gram pr. dag.

Hvad skal vi gjøre for å bli slanke?

Spis kenipp- og knekkebrød, 60 gr. pr. dag, meget grønnsaker og frukt, magert kjøtt og fisk uten smør eller saus. Ta litt sitron i stedet.
Sukker erstattes med krystalose.
Jevn grøter og supper med gelatin eller litt sagomel, altså supper og sauser uten meljevning.
Benytt næringsmidler med liten kaloriverdi.
Spis langsomt, ingen hastverksmåltider, drikk ikke til, men efter måltidet.
En avmagringskur kan være farlig om vekten minker på altfor kort tid; særlig om man er op i årene.
Den som har anlegg for å bli tykk bør huske at det er meget lettere å hindre en økning enn å minske den.
Ta ikke avmagringstabletter på egen hånd.
Bruk minst mulig trikk og bil.

Eksempel på frokost fra boken:

4 stk. knekkebrød, 2 skiver magert kjøtt, 1 egg, 1 teskje fruktmos, 3 meget små smørkuler, kjernemelksost, kaffe eller te uten fløte og sukker, mineralvann.
Som pålegg rå eller kokte grønnsaker i parafinmajones.
Mellem frokost og middag, 1 eple.

Og hva er så parafinmajones??

1 eggeplomme, 1 knivsodd salt, 1/2 dcl. flytende parafin;  krydder efter smak.

Som et alternativ kan man også lage sur parafinsaus

1 spiseskje parafinolje, 1 teskje sitronsaft, 1 teskje eddik, salt, sennep, sukker

Må si jeg er litt forundret…..parafin?? Hva menes egentlig?

Eksempel på middag:

Biff med 1 potet, skysaus og agurksalat. Ripsgrøt med melk.

Ellers til middag:

Rikelig med grønnsaker og lite poteter. Magert kjøtt og fisk, helst dampkokte eller ristede. Fruktsupper, fruktkompott og gelè søtes helst med krystalose.  Av bær ubegrensede mengder.
Supper uten jevning og sukker,  likeså sauser.

Det er interessant å se hvordan Schønberg Erken legger vekt på å spise lite av den maten som er rik på stivelse/karbohydrater, men hun maner samtidig til å være veldig forsiktig med fettet.

Nå….er du fristet til å prøve??
Jeg kan poste flere avmagringsretter fra boka for den som er interessert ;-)

Eller sliter du med at du er for tynn?
Det finnes også et annet avsnitt i boka, nemlig Fetekost

Fristet?

Jeg fikk nettopp en e-post med følgende innhold:

Som tenåring tidlig på 50-tallet reiste jeg til sjøs og leste da en bok om norske flygeres innsats fra England under krigen. Et kapittel i boken var om kostholdet til flygerne, det var viktig å holde lav flygervekt.Frokost: Tran, egg, fet bacon med pølser. Kaffe og te med “dobblecream” for de som brukte hvitt.Videre: Lever med fløtesaus, fiskelever med rogn og ellers alt som inneholdt fett. Desserter skulle helst inneholde blåbær, dette for bedre nattsyn.Det var omtalt andre ting også, men omtalen av disse matrettene husker jeg fortsatt.Så “hemmeligheten” med karbofattig mat har vært kjent lenge

Der ser man…..folk visste bedre før Ancel Keys tid!
Jeg har bedt personen som sendte e-posten om info om boken for den vil jeg gjerne lese!

Dere vet sikkert hva en gladiator er.
Har dere et bilde av gladiatorer som veltrente muskelbunter?
Da er det på tide at dere får vite hvordan gladiatorene egentlig så ut, og fremfor alt….hva de spiste!

Gladiatorene var fete.
De spiste seg fete for å få et fettlag som beskyttelse mot skader.
Og hva spiste de for å fete seg opp?
Jeg fant følgende i en kommentar i Dr. Annika Dahlqvists blogg:

Vi gav barnen en bok som heter 1111 frågor och svar. Där står det..

“Gladiatorerna var faktiskt vegetarianer och åt nästan bara spannmål, bönor och torkad frukt. Det var mat med mycket kolhydrater som gjorde gladiatorerna feta. Fettet skyddade mot dödliga eller svåra sår i striderna. Osv”

De spiste altså nesten bare korn, bønner og tørket frukt for å fete seg opp.

Jeg googlet litt for å finne ut mere om dette, og fant følgende artikkel på Forskning.no; Var gladiatorene feite vegetarianere?

Forskerne foretok også kjemiske analyser av knoklene. Da viste det seg at gladiatorene slett ikke så ut som bodybuildere. De var ikke kjøttetende muskelberg, men derimot ganske feite vegetarianere

I dag vil Ernæringsrådet at vi skal spise ca 60 % karbohydrater for å holde oss slanke og friske.
Men de har ikke vitenskaplig grunlag for å hevde at det er riktig vei å gå.
Gladiatorene visste bedre vil jeg påstå, de levde i antikkens Roma og visste allerede da at karbohydrater var fetende.
Riktignok beskyttet denne kosten dem, men på en litt annen måte enn Ernæringsrådet hevder ;-)

Si meg hva du spiser, og jeg skal si deg hvem du er

Kjenner du det uttrykket?
Vet du hvem som uttalte det?

Jo det var Jean Anthelme Brillat-Savarin.
Jean ble født 1. april 1755, i Belley, Frankrike.
Han døde 2. februar 1826, i Paris.
Han var en fransk advokat og politiker, kjent som gastronom.
Han har skrevet en berømt bok om gastronomi, Physiologie du Goût (Smakens fysiologi) som ble publisert anonymt i desember, 1825, to måneder før hans død.

Så, hvorfor er denne personen interessant?
Jo, i boken, Smakens fysiologi, skriver han bl.a følgende:

”korpulensen alltid förorsakas av en med mjöl och stärkelseämnen överladdad diet” och att växtätare ”bli hastigt feta om man fodrar dem med potatis, säd eller mjöl” medan köttätare aldrig blir feta. Brillat-Savarin tillägger att fetman uppstår ännu hastigare om man förenar mjölmaten med socker. Som bot för fetman anges: ”sträng avhållsamhet från allt vad mjöl- och stärkelserik föda heter”

Dette uttalte en fransk gatronom for 184 år siden!!
Enda sitter bedrevitere i dag og kaller lavkarbo en motediett…….