Arkiv: Spiseforstyrrelser

Overspising/en overspiser beskrives på følgende måte:

• Kan i skjul sette til livs enorme mengder mat.
• Er på kontinuerlig slankekur
• Spiser all mat med dårlig samvittighet
• Kaster ikke opp maten. Dette kan forklare sammenhengen med overvekt
• Overspising opptrer også i økende grad parallelt med økende overvekt
• To til tre middagsporsjoner, avsluttet med en isboks, er en ganske vanlig mengde å overspise
• Ofte er overspisingen knyttet til håndtering av vanskelige følelser og forbundet med stor skam og selvforakt
• Utseendeidealer som favoriserer tynnhet, bidrar til at mange opplever mye skam

Dette var meg for 5 1/2 år siden, alle punktene stemmer. Litt usikker på det med en isboks etter 2-3 middagsporsjoner…var nok litt avhengig av om jeg hadde spist 2 eller 3 middagsporsjoner, og hvor stor isboksen egentlig var.

Jeg ble jo veldig overvektig, var det i mange år, hadde en BMI på 47-49, Morten mener bestemt at den var høyere på et punkt, at jeg veide over 140 kg.

- Studier har vist at tretti til femti prosent av pasienter med sykelig overvekt har en emosjonell overspisingslidelse, sier Samira Lekhal, medisinsk ansvarlig ved Senter ved sykelig Overvekt (SSO) ved Universitetssykehuset i Tromsø.

Burde jeg hatt en diagnose?
Ville det ha hjulpet meg å få diagnosen “overspiser”?

“Livsfarlig” mat for meg

Jeg er klar over at det finnes flere grunner til at folk overspiser, at det også kan ligge vonde ting bak.
Men jeg tror at mange overspisere ofte er “karbojunkies” ….rett og slett, avhengige av karbohydrater.

Hvis dere leser dette nettmøtet med Jøran Hjelmesæth, hvor han svarer på spørsmål fra personer som overspiser, hvor mange av disse personene tror dere ville fått hjelp ved å prøve lavkarbo?
Det er blant annet to spørsmål der, med overskriftene “Sukker hunger” og “Sukkeravhengig”, i tillegg til flere som skriver om overspising av mat. Jeg kjenner meg igjen i flere av disse historiene også.

I artikkelen som jeg linker til øverst står det:

Råd til deg som overspiser

Prøv å kartlegge hva som skjer like før en overspisingsepisode. Er detfor å dempe vanskelige følelser? Prøv å finne alternative mestringsmetoder som gir deg positive opplevelser.

Husk at om du klarer å motstå behovet for å overspise en stund, vil vanligvis trangen avta. Snakk med noen om spiseproblemet ditt. Ønsker du råd av fagperson? Fastlege, privatpraktiserende psykolog, psykiater eller andre deler av spesialisthelsetjenesten kan henvise deg til behandling.

Hvis jeg tidligere hadde hatt nok kunnskap om hva maten jeg spiste gjorde med kroppen min, da ville jeg ha klart å kartlegge hva som gjorde at jeg overspiste (jeg overspiste omtrent hver eneste dag!). Jeg ville allerede for mange år siden ha funnet en alternativ mestringsmetode som ville gitt meg positive opplevelser. Jeg ville ha klart å motstå behovet for å overspise, trangen til mat ville avtatt, uten hjelp av privatpraktiserende psykolog, psykiater eller andre deler av spesialhelsetjenesten.
Jeg ville ha klart det jeg nå har klart, å få bukt med overspisingen min, ikke ved hjelp av en diagnose, men ved hjelp av mindre karbohydrater, altså lavkarbo.

Bra mat for meg, laks, brokkoli og hollandaisesaus

Jeg tror det ligger en fare i å sykeliggjøre en person “bare” fordi vedkommende overspiser.
Jeg tror at en diagnose er for lett å gjemme seg bak, at den som overspiser sier til seg selv og omgivelsene at “jeg er en overspiser, så det er ikke så rart at jeg spiser mye”. Det vil lett kunne hindre en person i å se at det er selve maten som spises som gjør at vedkommende spiser for mye, enten det nå er middager og/eller sukker som overspises.

Noen ganger går mat- og overvektsproblemene så langt at man blir nedkjørt psykisk, og da kan det godt hende at man trenger “proff” hjelp, i tillegg til endret kosthold. For det påvirker psyken hardt å aldri få til, å være en overspiser, være overvektig, ikke passe inn i det “normale” samfunnet.
Tenk etter hva det kan gjøre med et menneske å f.eks. være så stor at man ikke klarer å leke med barna sine, ikke får plass i et vanlig badekar, ikke klarer å knyte skoene sine på normal måte, ikke våger å sette seg på en pinnestol borte hos folk i frykt for at den skal knuses…

Nei, jeg mener ikke at lavkarbo alltid er løsningen for alle, men jeg mener at lavkarbo ofte er løsningen for mange.

Jeg fikk en e-post, en leserhistorie:

Nå har jeg lyst til å fortelle om en uventet “effekt” omleggingen av kostholdet har ført til.:)

Jeg har hatt spiseforstyrrelse siden jeg var 15 år, i dag er jeg 48. Som mange andre vekslet  jeg melommm sulting og ulvehunger med påfølgendde oppkast. 22 år gammel ble jeg gravid og klarte da å sette fosteret først og fikk kontroll over spiseforstyrrelsen. Jeg var da 59 kg og 175 cm høy!!!

Jeg pleier å si at jeg er som en tørrlagt alkoholiker, spiseforstyrrelsen ligger alltid på lur og det er mange ting jeg må styre unna for å ha kontroll. Hele mitt liv siden har jeg tenkt kalorier…og det er UTROLIG mye engergi som går med til dette. Og jeg har mange tilbakefall….det verste med spiseforstyrrelsen er den indre uroen og depresjonene som følger. ( uten at det øker forbrenningen;))

Så…for noen måneder siden….startet jeg og min mann en gradvis omlegging av kostholdet til lavkarbo. Ikke som en slankekur, men med overbevisning om at dette er det rette for kroppen. Har ikke bare vært enkelt, men blir stadig lettere.
Fokus har flyttet seg:

-fra måltid målt i mengder/kalorier, til å kjenne når jeg er passe mett lytte til kroppens egne signaler

-fra pining og kjemping for å holde ut til neste måltid…til å “glemme” å tenke på mat fordi metthetsfølelsen varer og varer

-fra å ha “lyst på noe” hele tiden, spesielt etter middag og på kveldene, uro i kroppen og store utskeielser…enda mere uro og dålig nattesøvn, dårlig humør osvosv, -til en “ro” i kroppen som jeg aldri har opplevd før

- fra å streve for å få “plass til” alle måltidene og mellommåltidene….til å med vantro innse at jeg faktisk ikke har tenkt på mat…..noe som er en fantastisk opplevelse.

-fra å være “hyperaktiv” av konstant uro i kroppen, til å kunne slappe heelt av og kose meg

Jeg ikke overvektig..føler selv at jeg vil ha bort noen kilo, men har ikke brukt vekta på 20 år!!

Ja det var litt om min erfaring med spiseforstyrrelse og lavkarbo!!:)