Ikke så lett for alle dette
Det er mange som støtter seg til eksperter med faglig tyngde når det gjelder råd om kosthold og helse. Men, for den som er forvirret, usikker og utrygg kan det ikke være lett…se bare på følgende overskrifter:

Advarselen om mettet fett kommer fra Helsedirektoratet. Advarselen mot umettet fett kommer fra den danske forskeren Uffe Ravnskov. Det pågår en konferanse i Oslo nå i regi av Landsforeningen for hjerte- og lungesyke, i samarbeid med Universitet for miljø- og biovitenskap (UMB) og Universitetet i Oslo (UiO). Temaet er interessant. Jeg hadde ikke mulighet til å delta, men jeg ser frem til å få rapporter. Hovedtema for konferansen:
- Sammenhengen mellom karbohydrater, fett og proteiner i kosten og utviklingen av hjerte- og karsykdommer
- Forklaringsmodeller for utvikling av hjerte- og karsykdommer
Konferansen er stor, med en lang rekke foredragsholdere fra Norge og andre land: Espen Rostrup, Fedon Lindberg, Uffe Ravnskov, Birger Svihus, Kjetil Retterstøl….det er altså ikke snakk om et lavkarboarrangement. Bakgrunnen for konferansen:
Kosthold og ernæring er viktige disponerende faktorer for utviklingen av hjerte- og karsykdommer. De siste 10 årene har det pågått en stor kostholdsdebatt i Norge der blant annet sammensetningen av fett og karbohydrater i kosten har vært et sentralt tema. Debatten har synliggjort behovet for å nærme seg temaet på en mer nøktern og balansert måte.
LHL har derfor tatt initiativ til en faglig kostholdskonferanse basert på oppdatert vitenskapelig forskning.
Spennende dette, og kanskje vil det gjøre at noen blir litt mindre forvirret og usikre, hva tror dere? Forlaget Lille Måne har skrevet en rapport fra konferansen i dag:
I Frankrike anbefaler vi et fettinntak på cirka 38 – 45% av samlet energi, sa professor Philippe Legrand i et av de første innleggene under konferansens første dag. Han åpnet med å forklare at kroppens absolutte minstebehov er 30%.
Et lite stykke unna hva LCHF-leger ville anbefale som et minimum, men likevel representerer Legrand en helt annen tilnærming enn norske ernæringsmyndigheter. Mens norske myndigheter gjerne snakker om et maksimalt fettinntak, snakker franske om hva du minimum trenger.
Forskere og fagfolk er uenige. Det er også forskjeller i kostrådene i de ulike land. Og på sidelinjen står alle vi som i mange tilfeller er anekdoter i hele denne debatten om hva man skal/ikke skal spise. For dere har sikkert hørt at folks erfaringer kan man ikke regne med, med mindre det ligger forskning bak. Vel, får vel være en anekdote da, har det i grunnen ganske bra slik :-)
PS: kan i farta nevne jeg jeg ofte får mailer fra folk som har fått beskjed av legen sin om å begynne på lavkarbo. Det synes jeg er så flott, for det gjør vedkommende mye tryggere i sin livsstilsendring.
En seiglivet myte
I mange tiår lærte vi å passe oss for fett, for mye fett var usunt og ikke bra for hjertet, uansett fettype. Så kom de nye offentlige kostrådene fra Ernæringsrådet i 2011 og der står det svart på hvitt:
Usannsynlig at totalt inntak av fett påvirker risiko for koronar hjertesykdom og død av koronar hjertesykdom
Likevel kan vi fortsatt, gang på gang, lese hvordan forskjellige eksperter fortsetter å hevde at “magert er sunt”. De samme ekspertene henviser gjerne til helsemyndighetene (Les: Ernæringsrådet). Men har de da ikke lest de nye kostrådene? Vet de ikke hva de henviser til?

Forskning.no – Reinsdyr like sunt som fisk:
… reinsdyrkjøttets helsegevinst stopper ikke der. Med et fettinnhold på kun 2 prosent, regnes det som svært magert. Storfe har derimot 9 prosent fettinnhold og lam ligger på 17 prosent
Det gleder mange at reinsdyrkjøtt er sunt. Men det er altså ikke bare pga fettkvaliteten i dyret det regnes som sunt, det handler mye om fraværet av fett. Men selvfølgelig, man kan jo “ødelegge”:
– Som regel spiser man jo reinsdyrkjøtt med fløte og fetere meieriprodukter, men det finnes helt klart sunnere måter å tilberede kjøttet på
En ting skal dere vite, det at Ernæringrådet i sin rapport fra 2011 forsatt hevder at vi bør spise magert handler ikke om at fett gir økt risiko for hjerte- og karsykdommer. Det handler (blant annet) om at de mener vi har en økt risiko for å bli overvektige av energitett mat, som jo fet mat er. Overvekt fører til div. livsstilsykdommer…det er slik Ernæringsrådet tenker.
Nå har det seg slik at de norske offentlige kostrådene baserer seg på felles nordiske kostråd. I år arbeides det med nye nordiske anbefalinger, der står det:
… legger større vekt på kvaliteten på fett og karbohydrater og kilder til disse i kosten istedenfor anbefalte grenseverdier for totalt innhold av fett og karbohydrater
Det høres jo bra ut, men i praksis innebærer det ingen større forandring. Selv om fokus er flyttet vekk fra fettmengde, står fortsatt myten om det mettede fettet sterk hos flere, og vi må jo ( i følge myndighetene) spise kornprodukter og en del annen mat som er rik på karbohydrater….så vi ender likevel opp med kostråd omtrent som før.
Da er det vel bare å vente på at myten om mengden fett skal dø helt ut, og at myten om det mettede fettets usunne egenskaper faller den også. For en myte er det.
PS: det er absolutt ikke nødvendig å spise kornprodukter for å ha en næringsrikt og godt kosthold.
Lege skriver: bør vi spise mer mettet fett?
Lege og førstelektor Jan Helge Halleraker skriver på sykepleien.no – Bør vi spise mer mettet fett?. Sitat:
Jeg hadde undervist sykepleiestudenter ved Høgskolen Stord/Haugesund om hjerte- og karsykdommer i tjue år, da jeg oppdaget en notis i Tidsskrift for Den norske legeforening som vakte min interesse. I nr. 10, 2010 skriver nemlig assisterende redaktør Erlend Hem følgende: “Mettet fett i kosten er ikke forbundet med økt forekomst av hjerte- og karsykdom”
Artikkelen bør absolutt leses, og det er så herlig å se at ikke alle “der ute” går i det gamle sporet med skylapper på.
Livsfarlig
God morgen kjære dere :-)
I går fikk jeg en melding fra min eldste datter som bor i Ski:
Nå er visst egg blitt helsefarlig nå :-)
“Hmm”, tenkte jeg, “hva er nå dette?”
Jeg får regelmessig tips om nyheter noen vil jeg skal kommentere i bloggen. Noen ganger kommenterer jeg, andre ganger ikke. Jeg kan og gidder ikke kommentere alt, for dere vil ikke tro hvor mye søppel som fremheves i media som “oppsiktsvekkende”, “interessant”, “spennende” osv. Men denne “nyheten” følte jeg for å kommentere:

Like farlig å spise egg som å røyke, nesten?
Det er mye som kan sies om Studien det siktes til, men det er spesielt en faktor som peker seg ut som forvirrende synes jeg.
Forskerne har forsøkt å vise at et høyere inntak av kolesterol i form av eggeplommer gir mer åreforkalkning, og de fant faktisk ut at de som hadde spist mest eggeplommer hadde mest åreforklakning. Dette rimer med den vanlige påstanden; kolesterolrik mat = høyere kolesterolverdier = mer åreforklakning.
Men, og her er det et stort men; de som hadde spist mest eggeplommer hadde de beste kolesterolverdiene, sett med fagfolks øyne. Gruppen som hadde spist mest eggeplommer hadde:
- Lavest totalkolesterol
- Lavest triglyserider
- Høyest HDL-kolesterol, det “gode” kolesterolet
- Lavest LDL-kolesterol, det “onde” kolesterolet
Det er dette som er forvirrende; økt inntak av eggeplomme = økt åreforkalkning, i følge studien, selv om kolesterolverdiene er bedre.
Dere bør merke dere hva Kjetil Retterstøl, førsteamanuensis i ernæringsvitenskap ved Universitetet i Oslo, sier om studien til forskning.no:
- Ingen kontroll med hvor mye personene trente
- Ingen kontroll med hvor mye alkohol de drakk
- Ingen kontroll av midjemål
- Selvrapportering av kosthold, som kan være upresis
Han sier også:
En klar svakhet ved studien at det å spise mye egg kan være forbundet med et annerledes kosthold på andre måter, som man ikke har kontroll over her
Likevel, med kunnskap om studien han kommenterer, trekker Retterstøl inn lavkarbo og høyt kolesterol i dette.
- Jeg har møtt folk som har gått på lavkarbodiett og følt seg kjempefine i kroppen, men så viser det seg at de har dobbelt så høyt kolesterol som før de begynte på dietten. Det tar jo tid før blodårene tetter seg, sier han.
Jeg skjønner at Retterstøl sier dette fordi det er gjerne er sånn at det spises en del egg når man lever lavkarbo, og Retterstøl er absolutt ingen “lavkarbovennlig” person. Igjen: kolesterolverdiene var best i gruppen som spiste mest eggeplomme.
Dere MÅ være kritiske når dere leser overskrifter og artikler i media!
Hjelmesæth ga et “svar” til mitt blogginnlegg
Her om dagen skrev jeg dette innlegget. Deler av det er sitert i et spørsmål til Jøran Hjelmesæth i dagens nettmøte på VG Nett.
Sol spør Jøran:
Stemmer dette?
Jeg har lest om studien dere henviser til på en blogg. Der står det at: 43.000 svenske kvinner ble fulgt opp i 15 år. Tilsvarende én brødskive mindre karbo/dag bidro til at risikoen for å bli hjertesyk økte med 5 prosent. Studien ble gjort på bakgrunn av den populære Atkins-dietten mange kvinner har valgt å følge og den oppblomstrende LCHF. Realiteten er som følger: 43.000 svenske kvinner fikk et spørreskjema i posten, som de ble bedt om å fylle ut og sende i retur. De svarte på spørsmål om sine kostvaner de siste 6 mnd. 15 års oppfølging besto av at de som fikk spørreskjemaene i retur sjekket forskjellige registre om studiedeltakerne hadde blitt syke, eller var døde. Den eneste gangen studiedeltakerne ble spurt om sitt kosthold var ved studiestart. Ikke en eneste gang i løpet av 15 års oppfølging ble det undersøkt hva de spiste Studien handler overhodet ikke om lavkarbo, har ergo ingeting med Atkins/LCHF å gjøre.
Jøran svarer Sol:
Hallo Sol,
nei du har helt rett i at denne studien ikke handler om lavkarbodietter. Den gir deromot viktig informasjon om mulig langvarig helseskade fra et kosthold som inneholder lite karbohydrater. Min konklusjon er derfor at det er viktig at folk flest får vite om resultatene slik at de kan ta dem med i vurderingen når de velger kosthold. Vennlig hilsen Jøran Hjelmesæth
Det er ingenting å vurdere i den studien. Den gir ikke viktig informasjon. Det finnes ingenting i den studien som folk kan ha nytte av når de vurderer hvilket kosthold de skal velge.
Om jeg blir syk nå, tror dere noen kan finne på å skylde på det kostholdet jeg hadde for 15 år siden, uten å vite noe som helst om hvordan jeg har levd og spist siden da?
Husk: Jøran Hjelmesæth er ikke den eneste fagpersonen som leser studier på den måten han gjør. Det er viktig informasjon som dere bør vurdere. Det er min konklusjon.
Det er egentlig helt sjukt
VG nett skriver – Ny studie: lavkarbo ferdig for hjertet:
Tendensen var klar: Risikoen for sykdommene økte når kvinnene fulgte et lavkarbokosthold
Jeg har allerede skrevet om studien – Svada, og om Anna som nevnes i VG’s artikkel – Anna fikk hjerneblødning av lavkarbo. Har egentlig bare lurt på når VG kom til å henge seg på de begge historiene fra Sverige.
Jøran Hjelmesæth, ved Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst ved Sykehuset i Vestfold sier:
- Denne studien gir enda et argument for at folk flest kanskje bør holde seg unna lavkarbodietter
Førsteamanuensis og lege Kjetil Retterstøl sier:
- Jo mer lavkarbo, desto høyere er risikoen. Dette gjelder altså ikke bare de helt ekstreme
Jøran Hjelmesæth kompletterer:
Flere studier støtter en sammenheng mellom hjerte- og karsykdom og et lavkarbokosthold
Hvis dere leser begge mine bloggposter som jeg linker til over, ser dere hva det hele handler om. Det er egentlig helt sjukt at to eksperter som Hjelmesæth og Retterstøl kan få noe som helst faglig ut av det meget tynne grunnlaget. Det er virkelig helt absurd at slike personer skal ha noen som helst innflytelse på menneskers levesett når man ser hva de faktisk bygger sine holdninger på – studier, og historier i pressen som ikke holder vann i det hele tatt.
Det er også veldig rart at Hjelmesæth kan påstå at flere studier støtter en sammenheng mellom lavkarbo og hjerte- og karsykdommer all den tid det til stadighet hevdes fra visse hold at det ikke finnes studier sier noe om effekten av lavkarbo over tid.
Nå på onsdag, 4/7, skal Hjelmesæth ha et nettmøte på VG Nett – Gir lavkarbo økt risiko for hjerte- og karsykdom? Jeg synes han bør få noen kritiske spørsmål, ikke minst om den svenske studien. Sett i gang!
Anna fikk hjerneblødning av lavkarbo (?)
Det forundrer meg at historien ikke har dukket opp i norsk media enda. Slikt som dette pleier avisene å elske. I går fant man følgende i Sverige:

Foto: www.kostdoktorn.se
For dere som lurer; i Sverige kalles det LCHF, her i Norge bruker vi oftest bare navnet lavkarbo om et kosthold med lite/mindre karbohydrater og mer fett.
Tilbake til svenske Anna, som fikk hjerneblødning og selv setter det i direkte sammenheng med LCHF. Om man leser artikkelen finner man følgende i Annas historie, i kronologisk rekkefølge:
- Anna Rubin var mitt i karrieren og arbeidet som gruppesjef på en it-support. Men hun var ikke fornøyd med vekta
- Begynte med LCHF
- Etter to måneder ble hun syk og gikk til legen for å ta en blodprøve. Det viste seg at hun hadde høyt blodtrykk. Hun fortsatte med LCHF
- Etter et halvt år på LCHF fikk hun plutselig hodepine. Hun tok hodepinetabletter som ikke hjalp.
- To uker senere fikk hun hjerneblødning
Anna sier:
– Jag borde så klart ha gått till läkaren tidigare, men jag hade så mycket att göra på jobbet att jag inte tänkte på det
– Jag tror inte att LCHF var den enda orsaken till stroken. Jag var stressad och hade mycket att göra. Men jag tror att dieten var den utlösande faktorn
Kostdoktorn skriver om Anna:
Anna hade också högt blodtryck – den absolut största riskfaktorn för stroke. Samt att hon hade ett stressigt arbete och behövde värktabletter mot svår huvudvärk veckorna innan hjärnblödningen. Vanliga värktabletter har ökad blödningsrisk som biverkan
På sidene til Oslo Universitetssykehus kan man også lese om hjerneblødning:
Den aller hyppigste årsaken til hjerneblødning er høyt blodtrykk. Hjerneblødning kan videre oppstå som komplikasjon til behandling med blodtynnende midler for andre sykdommer, oftest hjerteproblemer. Parallelt med bedre blodtrykkskontroll i befolkningen har hyppigheten av hjerneblødninger avtatt
Vi vet veldig lite om Anna, men vi vet at hun var stresset, hadde mye å gjøre, hadde høyt blodtrykk og hodepine, tok smertestillende som i følge Kostdoktorn øker risikoen for blødninger. Det fantes altså flere risikofaktorer i Annas liv, hvor høyt blodtrykk var den største.
Det er ikke min hensikt å tråkke på Anna. Mer enn noe annet ønsker jeg Anna en frisk kropp og en god tilværelse. Men jeg ønsker å ta opp dette med kostholdet, som Anna selv anser var en utløsende årsak til hjerneblødningen. Om kostholdet hadde noe å si, så må man jo faktisk ta opp til vurdering hva Anna spiste før LCHF. Og….hadde hun høyt blodtrykk da? Stresset hun før LCHF, hadde hun like mye å gjøre?
At to hendelser er sammenfallende betyr ikke at det handler om årsak og virkning.









