Min samboer bruker denne boken en del i forbindelse med sin jobb som medlemsveileder og PT på Family Sports Club. Den er utgitt av Helsedirektoratet.

Jeg har lest litt i den, i kapitlet om diabetes 2. Kapitlet er skrevet av:

• Claes-Göran Östenson, professor, Kliniken för endokrinologi, metabolism och diabetes, Karolinska Universitetssjukhuset i Solna, Stockholm
• Kåre Birkeland, professor, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo og avdelingsoverlege, Avdeling for klinisk endokrinologi, Aker universitetssykehus, Oslo
• Jan Henriksson, professor, Institutionen för fysiologi och farmakologi, Karolinska Institutet, Stockholm

Det er ganske utrolig hva 3 professorer kan få seg til å skrive, eller ikke skrive om diabetes 2:

Grunnleggende i behandlingen er tiltak som reduserer insulinresistensen, hoved­sakelig økt fysisk aktivitet samt et fiberrikt kosthold som inneholder høyst 30–35% prosent fett (hovedsakelig en- og lerumettet) og 50–60 prosent kom­plekse karbohydrater. Eventuell røyking bør opphøre. Dersom ikke disse tiltakene er tilstrekkelige for å få kontroll med sykdommen, finnes det en rekke forskjellige orale legemidler og insulin

Altså, hvis et kosthold med 50-60% karbohydrater (kombinert med oven nevnte tiltak) ikke gir kontroll over sykdommen (dia 2), ja da er neste skritt medisiner. Dette er ganske absurd, all den tid det er nettopp karbohydrater i kosten som påvirker blodsukkeret i veldig stor grad. Det skal man spise mest av, opp til 60%! Nå er det ikke akkurat en nyhet at våre helsemyndigheter har den holdningen, men det slutter likevel aldri å forundre meg.

Vel, om menneskene virkelig gjør slik som myndighetene mener er riktig er en helt annen sak. Det er godt det er lov å tenke selv, og handle deretter.

Man kan lese på dagensapotek.se at det kommer et insulin med dobbel styrke – Ny högsta styrka för insulin. Det er et basalinsulin. Tidligere kunne man ta maks 80 enheter insulin i en og samme injeksjon. Nå kan man ta 160 enheter:

… är ett svar på ett växande behov av ett mer koncentrerat insulin

Jeg spør dere som har erfaring, er ikke 160 enheter basalinsulin i en og samme injeksjon veldig mye? Og er dette virkelig veien å gå, mer og mer og mer insulin?

Vi mennesker er i mange tilfeller sårbare.

Jeg var sårbar fordi jeg veide veldig mye. Noen er sårbare fordi de ikke strekker til der de føler at de burde strekke til. Andre er sårbare fordi de har diabetes og føler at “samfunnet” plasserer all skyld og alt ansvar på den enkelte som har fått sykdommen. Dette gjelder særlig diabetes 2, siden det i stor grad er en livsstilssykdom. Diabetes 1 får man av andre årsaker som ingen helt kjenner til.

Det er viktig at vi prøver å respektere hverandre og at vi gjør det vi kan for å unngå å plage og såre. Man må i mange tilfeller veie sine ord, for ord kan treffe hardt og gjøre mer vondt enn det man forstår der og da. Men, det er likevel viktig å ikke bli for snill synes jeg. Hvis jeg har et problem så ønsker jeg ikke klapp på skulderen og at noen stryker meg medhårs. Hvis jeg i det hele tatt ønsker noe av andre så er det konkret hjelp, opplysning, fakta….jeg mener, har jeg et problem vil jeg løse det på best mulig måte!

I mange tilfeller synes jeg at Diabetesforbundet driver med snillisme.  I den grad man skal stole på Wikipedia betyr snillisme følgende:

Snillisme er en misforstått snillhet, som bedrives blant annet ut fra feighet, bekvemmelighet eller sløvsinn. Snillisten godtar det omtrentlige, det middelmådige. Han er upresis i egen gjerning og i krav til andre. Forpliktelse, ordholdenhet og disiplin er ord han unngår. Han snakker om gruppa, samarbeid og dialog i situasjoner hvor han burde ta et personlig standpunkt, være tydelig om egne tanker og ta ansvar.

La det være klart, jeg kaller ikke Diabetesforbundet sløvt, selv om ordet er med i sitatet over.

Hva mener jeg med at at Diabetesforbundet driver med snillisme? Jeg skal forklare.

En person med diabetes har problemer med blodsukkeret. Maten en diabetiker (og alle andre for den saks skyld) spiser påvirker i veldig stor grad blodsukkeret. Maten er med andre ord veldig viktig! Likevel skriver Diabetesforbundet på sine sider om diabetes:

Det norske navnet på sykdommen, sukkersyke, har man gått bort fra fordi det fokuserer for mye på sukker i betydning av sukker i maten. I dag er fokus rettet mot sukkerinnholdet i blodet – blodsukkeret. Felles for alle personer med diabetes er at blodet inneholder for mye sukker, man er rett og slett “for søt”

Jeg mener det er snillisme (misforstått snillhet) å trekke fokus vekk fra sukker i maten, fordi det er jo nettopp sukker i maten som påvirker sukkerinnholdet i blodet i veldig stor grad. Nå skal du huske at det ikke bare er tilsatt sukker som i brus, kaker og godis som påvirker blodsukkeret. F.eks. stivelse i poteter, ris og pasta er også sukker og blir til akkurat det samme blodsukkeret som sukkeret i søte spiselige ting. Dessverre er det ikke alle diabetikere som vet det, og det er skremmende. Derfor er det ikke lurt å fokusere mindre på sukker i maten.

Navnet sukkersyke brukes altså ikke nå, men navnet diabetes mellitus. Hva sier det navnet deg egentlig? Forteller det deg noe som helst uten at du først må slå det opp? Slik beskriver Diabetesforbundet diabetes mellitus:

Diabetes betyr “noe som renner igjennom” og viser til den store urinmengden ved ubehandlet diabetes. Mellitus viser til den søtlige, honningaktige smaken urinen har ved diabetes

Man velger altså å trekke fokus vekk fra sukker i maten og over til “noe som renner igjennom” og “søt urin”. Her mener jeg at Diabetesforbundet ikke er tydelig, men utydelig. Hvorfor denne tåkeleggingen med et “fancy” navn som sier mannen og kvinnen i gata svært lite? Snillisme.

Diabetesforbundet tar også for seg myter og fakta om diabetes, og de skriver:

Du får diabetes av å spise for mye sukker

Diabetes ble tidligere kalt sukkersyke, og denne misvisende betegnelsen henger fortsatt igjen – også blant leger. Hvor mye sukker – eller raske karbohydrater – du får i deg, kan riktignok spille inn på vekten din og magefettet ditt, som igjen kan være en medvirkende faktor til utvikling av diabetes type 2. Men det er ikke sukkeret i seg selv som utløser sykdommen. Dette gjelder også diabetes type 1.

Igjen trekkes oppmerksomheten vekk fra maten, og det rimer dårlig med neste myte/fakta:

Du kan bli kvitt / kurert for diabetes

Du kan bli kvitt symptomene på diabetes type 2, men ikke sykdommen i seg selv. Hvis et lavere inntak av karbohydrater og/eller andre endringer i levevanene gjør at du ikke lenger må ha tabletter eller insulin for å holde blodsukkeret i sjakk, kan du leve med dette en stund. Men slipper du opp, vil blodsukkeret stige og symptomene være der igjen. En person med diabetes type 1 vil alltid være avhengig av å få tilført insulin. Unntaket er de ytterst få som går gjennom vellykkede øycelletransplantasjoner.

Her snakkes det om at lavere inntak av karbohydrater. Maten trekkes altså inn som en faktor som kan gjøre at en diabetiker kan leve symptomfritt, uten behov for tabletter og insulin (gjelder diabetes 2).

Diabetesforbundet mener altså at karbohydratene i maten ikke utløser sykdom, men at karbohydrater likevel kan kan ha avgjørende betydning for symptomene. Dette er veldig forvirrende, har virkelig karbohydrater bare direkte betydning først når man har fått diabetes….eller sukkersyke?

Diabetesforbundet har selv sagt at de har vært for dårlige på å formidle kostholdsråd til diabetikere, og de har lovet å komme med nye kostråd høsten 2012. Det skal bli spennende å se hva de kommer frem til, all den tid jeg vet at personer sentralt i forbundet har sagt at de ikke kan spise mye karbohydrater, da blir de syke. Dette er snakk om personer som selv har diabetes. Det rimer dårlig at ledende personer i forbundet selv spiser maks 1 ss pasta til middag for å unngå å bli syke, all den tid helt andre kostholdsråd formidles til medlemmene. Noen ganger under jeg virkelig på hvorfor det er slik. Det ser ut til å være ganske lang vei mellom liv og lære i de krokene.

NB: jeg skjærer ikke hele Diabetesforbundet over en kam. Som ellers er vi alle forskjellige, også personer som arbeider for forbundet. Jeg er heller ikke ute etter å “lekse opp” for diabetikere om noen tror det. Alle bestemmer selv hvordan de vil leve, og man skal ikke ha dårlig samvittighet for sine valg. Men jeg synes det er viktig at folk har kunnskap når de velger.

Har fått lov til å sitere følgende e-post som jeg fikk. Man kan nesten ikke gjøre annet enn å riste på hodet:

Etter å ha gått ned 20 kg på Atkinsdietten mange år tilbake har jeg vært ganske på/av lavkarbokosthold de siste 6 årene. I februar fikk jeg påvist svangerskapdiabetes, og hadde jo fasiten rett foran meg!!

Etter dette har har jeg levd på et ganske strengt lavkarbokosthold. Det som er morsomt denne gangen er at jeg må måle blodsukkeret mitt 5 ganger pr. dag og har på denne måten stålkontroll på hvordan kroppen reagerer på div. matvarer. Det går helt strålende, og takket være bloggen din finner jeg både inspirasjon og menyforslag så jeg ikke blir matlei.

Det som er irriterende nå er at jeg får skjenn på kontroll for jeg er for flink! Langtidsblodsukkeret mitt ligger stabilt på 5, og “ingen klarer å være så disiplinert. Man skal leve også!” er det jeg får høre fra diabetes sykepleierne. I dag fikk jeg til og med beskjed om å spise brød til frokost!! Når jeg bad om medisinsk begrunnelse fikk jeg beskjed om at jeg måtte “unne meg noe godt og sunt.”

Men jeg fortsetter i alle fall slik jeg lever i dag, og opplever mye mere overskudd i hverdagen; ja til og med huden minn er mye sunnere!!!!!

Diabetesforbundet forklarer hva langtidsblodsukker (HbA1c:) er:

Mennesker uten diabetes har vanligvis verdier opp til 6,1 % mens en velregulert person med diabetes kan ha verdier opp til 7 %

Når man som diabetiker er så velregulert at man har et blodsukker som er normalt for en ikkediabetiker, da skal man spise slik at blodsukkeret blir høyere….??

Dette tror jeg er noe av det dummeste jeg har lest. Og dama det gjelder velger jo selv om hun trives med sin lavkarbo eller ikke. En diabetessykepleier skal vel ikke avgjøre hva som er viktig å “unne seg”, eller hva det vil si å “leve”.

Er brød en betingelse for å “leve”?

God morgen!

I går hadde jeg en fridag fra blogging og alt relatert til det. Eller, egentlig hadde jeg ikke helt fri, for jeg ble sittende og snakke med en mann som har fått diabtes 2, eller er i grenseland for å få diagnosen. Han har fått tabletter av legen for å senke blodsukkeret, og han orienterer seg nå  for å lære å spise og leve så blodsukkeret synker.

Noen dager har han for høyt fastende blodsukker om morgenen, og skjønner ikke helt hvorfor. Jeg spurte han da om kostholdet, og vi fant vel ut at det ser ut til at han har spist havregrynsgrøt kvelden før, de gangene han har for høyt blodsukker om morgenen. Han har da spist en porsjon havregrynsgrøt med litt eplesyltetøy på. Vi ble enige om at han skulle prøve å spise noe annet til kvelds, og se om det ble noen forandring.

Samtidig snakket vi en del om dette med sukker/karbohydrater og blodsukker. Han har vært hos lege og kostholdsveileder ang sin diabetes, og jeg syntes det var ganske skremmende å høre hvor utrolig lite informasjon han hadde fått om kostens betydning for blodsukkeret.

Han visste veldig godt at sukkerrik (tilsatt sukker!) mat og drikke påvirket blodsukkeret, men visste ikke at havregrynsgrøt, knekkebrød (og andre kornvarer), poteter, pasta og ris m.m. gjorde det samme. Så da jeg påpekte og forklarte at havregrynsgrøten kunne være det som sendte blodsukkeret hans på “ville veier” så det ut til at han fikk en aha-opplevelse…og sa “jeg trodde havregrynsgrøt var bra”.

Jeg sa til han at havregrynsgrøt er ikke farlig, men det er altså sånn at det er sukker i kornprodukter også. Ikke tilsatt sukker, men stivelsen i f.eks havregryn blir til sukker i blodet, akkurat som sukker i brus, kaker og annet “godis”.

Jeg vet at mange sier at havregrynsgrøt fungerer bra, at det gir en langsom og liten blodsukkerstigning. Men jeg har også lest at flere har den motsatte erfaringen.

Jeg lurer på hva din erfaring er, du som har diabetes og spiser/har spist havregrynsgrøt. Fungerer det bra for deg, eller får du ustabilt/høyt blodsukker av det? Jeg kommer til å gi mannen jeg snakket med en lenke til dette innlegget, så han kan lese hva der skriver. Så vær flittige nå, hjelp min venn med opplysninger og erfaringer! På forhånd takk :-)

Helsedirektoratet har utarbeidet et utkast til Kosthåndboken- veileder i ernæringsarbeid i helse og omsorgstjenesten (pdf).
Forordet i veiledningen:

Hovedmålsetningen med kosthåndboken er å bidra til å sikre god kvalitet i ernæringsarbeidet i hele helse- og omsorgstjenesten. Med ernæringsarbeid menes generelt forebyggende og helsefremmende arbeid (et godt mattilbud, generell forebyggende kostveiedning) og klinisk ernæring (kartlegging av ernæringsstatus, målrettet ernæringsbehandling ved sykdom)

Om diabetes står det blant annet følgende (fra s. 125):

Helsedirektoratet anbefaler:
Personer med diabetes bør ha hverdagskosten. Hold et særlig fokus på god måltidsrytme og fiberrik kost. Også måltidets sammensetning kan ha betydning, benytt gjerne tallerkenmodellen

Legg merke til at det står anbefaler. Det er altså ikke slik at en diabetiker på sykehus må spise etter tallerkenmodellen. Det kommer også tydelig frem i følgende tekst hentet fra håndboken:

Den som har diabetes må selv få bestemme hvordan han/hun vil behandle sin diabetes og hvordan behandlingsmålene kan nåes. Pleie-/omsorgtjenesten og matleverandørers oppgave er å legge forholdene til rette

Jeg tolker det slik at en diabetiker på sykehus, kan be om å få lavkarbokost hvis han/hun ønsker det, og at det skal legges til rette for det.
Dette må jo da gjelde alle pasienter, ikke bare diabetikere.