Arkiv: Diabetes

I dag er det verdens diabetesdag, en internasjonal FN-godkjent dag. I Norge har Diabetesforbundet fokus på å finne de udiagnostiserte slik at de kan få mulighet til å få kontroll over sykdommen og forhindre utviklingen av senkomplikasjoner.

I Norge har 25.000 personer diabetes type 1.
350.000 personer har diabetes type 2. Man regner med at halvparten av disse har diabetes 2 uten å vite det.

Hvorfor er det så viktig å finne de udiagnostiserte? Hva er senkomplikasjoner?
Her er noen eksempler:

Hjerteinfarkt
Et for høyt blodsukker øker direkte risikoen for å få hjerteinfarkt. 2 av 3 svensker som får hjerteinfarkt har diabetes, eller forstadiet til diabetes, uten å vite det. Det er vel liten grunn til å tro at tallene er annerledes i Norge?

Diabetisk nyreskade
20% prosent av pasienter med type 1 og type 2 diabetes, rammes av nyreskader som en senkomplikasjon til sykdommen. Både ved type 1-diabetes og type 2-diabetes fremskyndes nyreskaden av høyt blodsukker og høyt blodtrykk. Diabetisk nyreskade forebygges ved at blodsukker og blodtrykk holdes så normalt som mulig.

Ved type 1-diabetes kan nyreskaden komme først etter at det har gått 8–12 år siden man fikk diabetes. Ved type 2-diabetes kan man ha mild nyreskade og proteiner i urinen allerede i det man får vite at man har diabetes, siden utviklingen av type 2-diabetes har et mer snikende forløp.

Hvert år får rundt 60 personer med diabetes i Norge så uttalt nyresvikt at de trenger behandling med kunstig nyre (dialyse) eller transplantasjon av ny nyre.

Øyesykdommer
Diabetisk retinopati er en av hovedårsakene til synstap  i den vestlige verden. Risikoen for diabetisk retinopati øker med økende  hyperglykemi, altså høyt blodsukker. Forebygges ved å holde blodsukkeret så stabilt lavt som mulig over tid. Også forebyggende blodtrykksbehandling ser ut til å ha positiv effekt på å dempe utviklingen av retinopati.
Retinopati = endringer i øyebunnen, nydannelse av lettblødende kar

Fotkomplikasjoner
Diabetes er assosiert med opptil 34 ganger økt risiko for amputasjoner, og det foretas årlig 800 – 1000 amputasjoner på grunn av diabetes i Norge. Fotkomplikasjoner er en blodsukkeravhengig komplikasjon– det vil si at risikoen for å få nerveskade øker med økende blodsukker

Nevropati: Nerveskade. Etter mange år med dårlig blodsukkerkontroll kan nervetrådene rundt omkring i kroppen rammes av senkomplikasjoner. Dette kan oppleves som nedsatt følelse i føttene, smerter i armer og ben, ereksjonssvikt, urinlekkasje, diaré og hurtig puls.

Smertefull nevropati
Tilstanden gir brennende, verkende eller stikkende smerter som kommer og går. Ofte er smertene verst om natten. Smertene starter i føttene, men etter hvert kan de stige oppover og omfatte større deler av beinet. Nummenhet, tretthetsfølelse i beina og nattlige kramper er også vanlig. Smertene skyldes skade i de nervene som består av tynne smertefibre. På grunn av at nervefibrene er skadet, kan tilstanden også gi ustøhet når man går.

For de fleste vil dette være en tilstand de må leve med, særlig hvis smertene har kommet gradvis over måneder eller år. Jo raskere smertene har kommet, desto større er sannsynligheten for at de kan gå over av seg selv hvis blodsukkeret normaliseres.

Tenner
Personer med diabetes er spesielt utsatt for tannkjøttsykdommer og infeksjoner i munnhulen. Dette skyldes en rekke forhold – blant annet er forsvaret mot infeksjoner svekket, og dette virker negativt på munnhulens helse.

Risikopersoner for periodontal sykdom er:

• Personer med dårlig munnhygiene, dvs. store mengder plakk
• Personer som har hatt diabetes lenge.
• Personer med andre senkomplikasjoner
• Personer med dårlig blodsukkerkontroll

Karies oppstår ved at bakterier i plakket på tannflatene danner syrer av sukker som tilføres via maten. Høyt innhold av glukose i blodet (blodsukker) over tid vil gi høyere glukosenivå i tannkjøttlommen, og dette gjør deg mer utsatt for karies. Godt regulerte personer med diabetes har derimot en lavere kariesfrekvens enn i befolkningen generelt – dette skyldes sannsynligvis et lavere inntak av raffinerte karbohydrater og en god munnhygiene.

Bedre å være sikker enn å være usikker. Det er faktisk veldig mye som kan gjøres for å forebygge/behandle senkomplikasjoner hvis man har diabetes.

Og til deg som vet at du ikke har diabetes: kanskje lever du sunt og tar vare på helsa di, men hvis du ikke gjør det, tenk at kroppen din skal du tross alt ha med deg i noen år til.

Ta diabetes på alvor!

Helsedirektoratet har utarbeidet et utkast til Kosthåndboken- veileder i ernæringsarbeid i helse og omsorgstjenesten (pdf).
Forordet i veiledningen:

Hovedmålsetningen med kosthåndboken er å bidra til å sikre god kvalitet i ernæringsarbeidet i hele helse- og omsorgstjenesten. Med ernæringsarbeid menes generelt forebyggende og helsefremmende arbeid (et godt mattilbud, generell forebyggende kostveiedning) og klinisk ernæring (kartlegging av ernæringsstatus, målrettet ernæringsbehandling ved sykdom)

Om diabetes står det blant annet følgende (fra s. 125):

Helsedirektoratet anbefaler:
Personer med diabetes bør ha hverdagskosten. Hold et særlig fokus på god måltidsrytme og fiberrik kost. Også måltidets sammensetning kan ha betydning, benytt gjerne tallerkenmodellen

Legg merke til at det står anbefaler. Det er altså ikke slik at en diabetiker på sykehus må spise etter tallerkenmodellen. Det kommer også tydelig frem i følgende tekst hentet fra håndboken:

Den som har diabetes må selv få bestemme hvordan han/hun vil behandle sin diabetes og hvordan behandlingsmålene kan nåes. Pleie-/omsorgtjenesten og matleverandørers oppgave er å legge forholdene til rette

Jeg tolker det slik at en diabetiker på sykehus, kan be om å få lavkarbokost hvis han/hun ønsker det, og at det skal legges til rette for det.
Dette må jo da gjelde alle pasienter, ikke bare diabetikere.

Jeg leser om nøkkelhullsmerkingen at:

Nå ønsker Mattilsynet og Helsedirektoratet innspill til en mulig revisjon av forskriften. Målet er at eventuelle nye regler skal tre i kraft i løpet av 2013, for både Norge, Sverige og Danmark

Kirsti Bjerkan fra Diabetesforbundet er raskt på banen, med sine innspill, og hun setter blant annet karbohydrater på dagsordenen:

Vi må imidlertid ikke glemme at det også er andre faktorer som er viktige, sier Bjerkan til matprat.no.

Karbohydrater

En av disse faktorene er sukker og andre karbohydrater:

– Flere produkter som er merket med nøkkelhullet, kan i større eller mindre mengder påvirke blodsukkeret mye. Dette gjelder blant annet melkeprodukter og brød og kornvarer, samt frukt og bær, sier Bjerkan.

Hun mener det er avgjørende å lese varedeklarasjonen og/eller ha kjennskap til hvordan matvaren påvirker deg.

– Ønsker du å prøve et nytt produkt, kan det være lurt å innta en mindre mengde. Når det gjelder melkeprodukter, vil smaksatte syrnede melkeprodukter kunne gi den samme økningen i blodsukker som juice eller sukret brus. Også når det gjelder brødprodukter, er det store forskjeller i innholdet av karbohydrat og brødets tekstur. Spiser man ris og/eller pasta, vil fullkornvariantene eller naturris være et bedre alternativ enn de vanlige typene, sier hun.

Jeg synes det er bra at Kirsti Bjerkan fra Diabetesforbundet ser på karbohydrater som en viktig faktor når nye nøkkelhullsforeskrifter ev. skal utarbeides. Noe er forandret, for Diabetesforbundet har ikke vært så flinke til det tidligere. Altså, de har ikke (til nå?) klart å formidle godt nok at karbohydrater er en viktig faktor, særlig for diabetikere.

I denne sammenheng har jeg lyst til å sitere ernæringsprofessor Birger Svihus som holdt et foredrag om karbohydrater da jeg var i Mo i Rana. Han mente at det generelle rådet til diabetikere om å bytte til grove varianter av brød, ris og pasta ikke er nok.

Nå skriver jo også Kirsti Bjerkan at fullkornsvariantene er bedre alternativ, ikke at de nødvendigvis er bra for en diabetiker.
Er spent på Diabetesforbundets nye kostråd, som nå ser ut til å komme i løpet av 2012.

Vil du være med på tur til Kiel i slutten av oktober?
Jeg og en rekke andre personer skal holde foredrag, og jeg er en av de som skal være med på overfarten. Hentet fra Diabetesforbundet Oslo:

Diabetesforbundet Oslo ønsker å invitere deg til årets store arrangement:
Kurs på Color Fantasy som går fra Oslo til Kiel søndag 23. oktober med retur tirsdag 25. oktober.

Med oss på turen har vi spennende foredragsholdere som skal snakke om ulike temaer relatert til diabetes, både type 1 og type 2. Kurset starter allerede før vi legger fra kai, og det faglige programmet vil bli delt i tre sesjoner og hver sesjon vil ha tre paralleller, slik at deltagerne kan velge hvilke tema de ønsker å få med seg. En sesjon vil være før avgang, deretter følger en sesjon på hver overfart.

Flere av foredragsholderne vil være med på overfarten og vil dermed være tilgjengelig for samtaler, spørsmål og veiledning underveis. I tillegg til faglig undervisning vil vi også legge vekt på erfaringsutveksling og det sosiale. Du vil derfor få anledning til å ha en lærerik og hyggelig tur med mulighet for å knytte mange nye bekjentskaper.

Detaljert program med mulighet til å melde seg på paralellsesjonene vil bli tilsendt etter påmelding.

Oversikt over foreløpige foredragsholdere (pdf)

Informasjon og pris (pdf)

Påmeldingskjema (pdf)

Ønsker du å være med på turen setter vi pris påmelding så tidlig som mulig, men senest 28. august. Påmeldingen er bindende og gjøres ved å returnere vedlagt påmeldingsark. Frivillig avbestillingsforsikring koster kr 75 per person.

Har du spørsmål om turen kan du kontakte Liv på tlf.: 934 01 210.

Det handler om blodsukker, insulin, insulinresistens og diabetes 2, matoghelse.no – Insulinresistent eller sukkersyk?:

Legene gir ofte insulinresistente personer automatisk insulinsprøyter eller tabletter. Det demper kanskje symptomene, men det gjør lite med årsaken. Er det ikke like greit å fjerne hele årsaken? Vi tar en titt på sammenhenger, årsaker og behandlinger

Bra og lettlest artikkel.

Ja vi får vel se hva Diabetesforbundet får til – Tydeligere råd om kosthold:

– Fra ulike hold har Diabetesforbundet vært oppfattet dithen at vi råder personer med diabetes til å spise mat med ”mye karbohydrater”, men i realiteten har vi fulgt gjeldende kostråd fra helsemyndighetene, sier informasjonsrådgiver Margrethe Aulie

– Disse rådene innebærer at man skal spise balansert, unngå sukker og være forsiktige med fettet, for å oppsummere veldig kort. Slik vi ser det, kommer det ikke tydelig nok fram hva som er viktig å tenke på når man har diabetes, verken med tanke på mengde mat, eller hvordan karbohydrater spiller inn. Derfor vil vi nå vil ta tak i dette og forsøke å komme litt nærmere det helt konkrete når det gjelder mat, drikke og diabetes

– Vi er i ferd med å utforme et utkast som gruppen skal se på i midten av juni, sier Bjørnar Allgot.

Han gleder seg til at Diabetesforbundet kan gi tydeligere kostholdsråd, som forhåpentligvis vil bidra til at det å leve med diabetes blir litt enklere for mange. De nye rådene skal etter planen være klare i løpet av høsten

I realiteten inneholder gjeldende kostråd fra helsemyndighetene mye karbohydrater, og Margrethe Aulie har helt rett i at Diabetesforbundet har vært for dårlige på å informere om hvordan karbohydrater spiller inn.

Men vi får vente til høsten med å finne ut av hva de kommer frem til av nye egne kostråd for diabetikere.

Tulla skriver:

Jeg er type 1 diabetiker og har holdt på med dette fantastiske kostholdet i ca 6 uker nå. Har gått ned ca 6 kilo også :) :) Insulinen er mer en halvert, og legen min er kjempefornøyd. Har en lege som er med på det området heldigvis :) Jeg har spist lapper og drukket kakao men aldri merket noe mer søtsug. Kan kansje ha noe med diabetesen min å gjøre. Er jo vant til søtningsmiddel og slike ting og føler ikke det trigger til mer søtt. Har nå hatt diabetes i 33 år. Fikk det når jeg var 10. Husker fra de første årene da jeg skulle spise middag fks. Fikk ikke ha verken saus eller smør til det. Du vil ikke ane hvor tørr den maten var æsj…Men hvorfor det var sånn husker jeg ikke.Har i grunnen vært veldig flink med blodsukkermålinger og denslags så det har gått veldig greit, men etter jeg begyndte med dette har jeg ikke hatt føling en eneste gang Hurra :) kjenner at blodsukkeret mitt kan være lavere en før uten at det kommer føling. Er strålende fornøyd med mitt nye liv nå

Takk for kommentaren Tulla, det er veldig interessant å lese om slike erfaringer, og kanskje vil det inspirere flere!