Arkiv: Diabetes

Har fått lov til å sitere følgende e-post som jeg fikk. Man kan nesten ikke gjøre annet enn å riste på hodet:

Etter å ha gått ned 20 kg på Atkinsdietten mange år tilbake har jeg vært ganske på/av lavkarbokosthold de siste 6 årene. I februar fikk jeg påvist svangerskapdiabetes, og hadde jo fasiten rett foran meg!!

Etter dette har har jeg levd på et ganske strengt lavkarbokosthold. Det som er morsomt denne gangen er at jeg må måle blodsukkeret mitt 5 ganger pr. dag og har på denne måten stålkontroll på hvordan kroppen reagerer på div. matvarer. Det går helt strålende, og takket være bloggen din finner jeg både inspirasjon og menyforslag så jeg ikke blir matlei.

Det som er irriterende nå er at jeg får skjenn på kontroll for jeg er for flink! Langtidsblodsukkeret mitt ligger stabilt på 5, og “ingen klarer å være så disiplinert. Man skal leve også!” er det jeg får høre fra diabetes sykepleierne. I dag fikk jeg til og med beskjed om å spise brød til frokost!! Når jeg bad om medisinsk begrunnelse fikk jeg beskjed om at jeg måtte “unne meg noe godt og sunt.”

Men jeg fortsetter i alle fall slik jeg lever i dag, og opplever mye mere overskudd i hverdagen; ja til og med huden minn er mye sunnere!!!!!

Diabetesforbundet forklarer hva langtidsblodsukker (HbA1c:) er:

Mennesker uten diabetes har vanligvis verdier opp til 6,1 % mens en velregulert person med diabetes kan ha verdier opp til 7 %

Når man som diabetiker er så velregulert at man har et blodsukker som er normalt for en ikkediabetiker, da skal man spise slik at blodsukkeret blir høyere….??

Dette tror jeg er noe av det dummeste jeg har lest. Og dama det gjelder velger jo selv om hun trives med sin lavkarbo eller ikke. En diabetessykepleier skal vel ikke avgjøre hva som er viktig å “unne seg”, eller hva det vil si å “leve”.

Er brød en betingelse for å “leve”?

God morgen!

I går hadde jeg en fridag fra blogging og alt relatert til det. Eller, egentlig hadde jeg ikke helt fri, for jeg ble sittende og snakke med en mann som har fått diabtes 2, eller er i grenseland for å få diagnosen. Han har fått tabletter av legen for å senke blodsukkeret, og han orienterer seg nå  for å lære å spise og leve så blodsukkeret synker.

Noen dager har han for høyt fastende blodsukker om morgenen, og skjønner ikke helt hvorfor. Jeg spurte han da om kostholdet, og vi fant vel ut at det ser ut til at han har spist havregrynsgrøt kvelden før, de gangene han har for høyt blodsukker om morgenen. Han har da spist en porsjon havregrynsgrøt med litt eplesyltetøy på. Vi ble enige om at han skulle prøve å spise noe annet til kvelds, og se om det ble noen forandring.

Samtidig snakket vi en del om dette med sukker/karbohydrater og blodsukker. Han har vært hos lege og kostholdsveileder ang sin diabetes, og jeg syntes det var ganske skremmende å høre hvor utrolig lite informasjon han hadde fått om kostens betydning for blodsukkeret.

Han visste veldig godt at sukkerrik (tilsatt sukker!) mat og drikke påvirket blodsukkeret, men visste ikke at havregrynsgrøt, knekkebrød (og andre kornvarer), poteter, pasta og ris m.m. gjorde det samme. Så da jeg påpekte og forklarte at havregrynsgrøten kunne være det som sendte blodsukkeret hans på “ville veier” så det ut til at han fikk en aha-opplevelse…og sa “jeg trodde havregrynsgrøt var bra”.

Jeg sa til han at havregrynsgrøt er ikke farlig, men det er altså sånn at det er sukker i kornprodukter også. Ikke tilsatt sukker, men stivelsen i f.eks havregryn blir til sukker i blodet, akkurat som sukker i brus, kaker og annet “godis”.

Jeg vet at mange sier at havregrynsgrøt fungerer bra, at det gir en langsom og liten blodsukkerstigning. Men jeg har også lest at flere har den motsatte erfaringen.

Jeg lurer på hva din erfaring er, du som har diabetes og spiser/har spist havregrynsgrøt. Fungerer det bra for deg, eller får du ustabilt/høyt blodsukker av det? Jeg kommer til å gi mannen jeg snakket med en lenke til dette innlegget, så han kan lese hva der skriver. Så vær flittige nå, hjelp min venn med opplysninger og erfaringer! På forhånd takk :-)

I dag er det verdens diabetesdag, en internasjonal FN-godkjent dag. I Norge har Diabetesforbundet fokus på å finne de udiagnostiserte slik at de kan få mulighet til å få kontroll over sykdommen og forhindre utviklingen av senkomplikasjoner.

I Norge har 25.000 personer diabetes type 1.
350.000 personer har diabetes type 2. Man regner med at halvparten av disse har diabetes 2 uten å vite det.

Hvorfor er det så viktig å finne de udiagnostiserte? Hva er senkomplikasjoner?
Her er noen eksempler:

Hjerteinfarkt
Et for høyt blodsukker øker direkte risikoen for å få hjerteinfarkt. 2 av 3 svensker som får hjerteinfarkt har diabetes, eller forstadiet til diabetes, uten å vite det. Det er vel liten grunn til å tro at tallene er annerledes i Norge?

Diabetisk nyreskade
20% prosent av pasienter med type 1 og type 2 diabetes, rammes av nyreskader som en senkomplikasjon til sykdommen. Både ved type 1-diabetes og type 2-diabetes fremskyndes nyreskaden av høyt blodsukker og høyt blodtrykk. Diabetisk nyreskade forebygges ved at blodsukker og blodtrykk holdes så normalt som mulig.

Ved type 1-diabetes kan nyreskaden komme først etter at det har gått 8–12 år siden man fikk diabetes. Ved type 2-diabetes kan man ha mild nyreskade og proteiner i urinen allerede i det man får vite at man har diabetes, siden utviklingen av type 2-diabetes har et mer snikende forløp.

Hvert år får rundt 60 personer med diabetes i Norge så uttalt nyresvikt at de trenger behandling med kunstig nyre (dialyse) eller transplantasjon av ny nyre.

Øyesykdommer
Diabetisk retinopati er en av hovedårsakene til synstap  i den vestlige verden. Risikoen for diabetisk retinopati øker med økende  hyperglykemi, altså høyt blodsukker. Forebygges ved å holde blodsukkeret så stabilt lavt som mulig over tid. Også forebyggende blodtrykksbehandling ser ut til å ha positiv effekt på å dempe utviklingen av retinopati.
Retinopati = endringer i øyebunnen, nydannelse av lettblødende kar

Fotkomplikasjoner
Diabetes er assosiert med opptil 34 ganger økt risiko for amputasjoner, og det foretas årlig 800 – 1000 amputasjoner på grunn av diabetes i Norge. Fotkomplikasjoner er en blodsukkeravhengig komplikasjon– det vil si at risikoen for å få nerveskade øker med økende blodsukker

Nevropati: Nerveskade. Etter mange år med dårlig blodsukkerkontroll kan nervetrådene rundt omkring i kroppen rammes av senkomplikasjoner. Dette kan oppleves som nedsatt følelse i føttene, smerter i armer og ben, ereksjonssvikt, urinlekkasje, diaré og hurtig puls.

Smertefull nevropati
Tilstanden gir brennende, verkende eller stikkende smerter som kommer og går. Ofte er smertene verst om natten. Smertene starter i føttene, men etter hvert kan de stige oppover og omfatte større deler av beinet. Nummenhet, tretthetsfølelse i beina og nattlige kramper er også vanlig. Smertene skyldes skade i de nervene som består av tynne smertefibre. På grunn av at nervefibrene er skadet, kan tilstanden også gi ustøhet når man går.

For de fleste vil dette være en tilstand de må leve med, særlig hvis smertene har kommet gradvis over måneder eller år. Jo raskere smertene har kommet, desto større er sannsynligheten for at de kan gå over av seg selv hvis blodsukkeret normaliseres.

Tenner
Personer med diabetes er spesielt utsatt for tannkjøttsykdommer og infeksjoner i munnhulen. Dette skyldes en rekke forhold – blant annet er forsvaret mot infeksjoner svekket, og dette virker negativt på munnhulens helse.

Risikopersoner for periodontal sykdom er:

• Personer med dårlig munnhygiene, dvs. store mengder plakk
• Personer som har hatt diabetes lenge.
• Personer med andre senkomplikasjoner
• Personer med dårlig blodsukkerkontroll

Karies oppstår ved at bakterier i plakket på tannflatene danner syrer av sukker som tilføres via maten. Høyt innhold av glukose i blodet (blodsukker) over tid vil gi høyere glukosenivå i tannkjøttlommen, og dette gjør deg mer utsatt for karies. Godt regulerte personer med diabetes har derimot en lavere kariesfrekvens enn i befolkningen generelt – dette skyldes sannsynligvis et lavere inntak av raffinerte karbohydrater og en god munnhygiene.

Bedre å være sikker enn å være usikker. Det er faktisk veldig mye som kan gjøres for å forebygge/behandle senkomplikasjoner hvis man har diabetes.

Og til deg som vet at du ikke har diabetes: kanskje lever du sunt og tar vare på helsa di, men hvis du ikke gjør det, tenk at kroppen din skal du tross alt ha med deg i noen år til.

Ta diabetes på alvor!

Helsedirektoratet har utarbeidet et utkast til Kosthåndboken- veileder i ernæringsarbeid i helse og omsorgstjenesten (pdf).
Forordet i veiledningen:

Hovedmålsetningen med kosthåndboken er å bidra til å sikre god kvalitet i ernæringsarbeidet i hele helse- og omsorgstjenesten. Med ernæringsarbeid menes generelt forebyggende og helsefremmende arbeid (et godt mattilbud, generell forebyggende kostveiedning) og klinisk ernæring (kartlegging av ernæringsstatus, målrettet ernæringsbehandling ved sykdom)

Om diabetes står det blant annet følgende (fra s. 125):

Helsedirektoratet anbefaler:
Personer med diabetes bør ha hverdagskosten. Hold et særlig fokus på god måltidsrytme og fiberrik kost. Også måltidets sammensetning kan ha betydning, benytt gjerne tallerkenmodellen

Legg merke til at det står anbefaler. Det er altså ikke slik at en diabetiker på sykehus må spise etter tallerkenmodellen. Det kommer også tydelig frem i følgende tekst hentet fra håndboken:

Den som har diabetes må selv få bestemme hvordan han/hun vil behandle sin diabetes og hvordan behandlingsmålene kan nåes. Pleie-/omsorgtjenesten og matleverandørers oppgave er å legge forholdene til rette

Jeg tolker det slik at en diabetiker på sykehus, kan be om å få lavkarbokost hvis han/hun ønsker det, og at det skal legges til rette for det.
Dette må jo da gjelde alle pasienter, ikke bare diabetikere.

Jeg leser om nøkkelhullsmerkingen at:

Nå ønsker Mattilsynet og Helsedirektoratet innspill til en mulig revisjon av forskriften. Målet er at eventuelle nye regler skal tre i kraft i løpet av 2013, for både Norge, Sverige og Danmark

Kirsti Bjerkan fra Diabetesforbundet er raskt på banen, med sine innspill, og hun setter blant annet karbohydrater på dagsordenen:

Vi må imidlertid ikke glemme at det også er andre faktorer som er viktige, sier Bjerkan til matprat.no.

Karbohydrater

En av disse faktorene er sukker og andre karbohydrater:

– Flere produkter som er merket med nøkkelhullet, kan i større eller mindre mengder påvirke blodsukkeret mye. Dette gjelder blant annet melkeprodukter og brød og kornvarer, samt frukt og bær, sier Bjerkan.

Hun mener det er avgjørende å lese varedeklarasjonen og/eller ha kjennskap til hvordan matvaren påvirker deg.

– Ønsker du å prøve et nytt produkt, kan det være lurt å innta en mindre mengde. Når det gjelder melkeprodukter, vil smaksatte syrnede melkeprodukter kunne gi den samme økningen i blodsukker som juice eller sukret brus. Også når det gjelder brødprodukter, er det store forskjeller i innholdet av karbohydrat og brødets tekstur. Spiser man ris og/eller pasta, vil fullkornvariantene eller naturris være et bedre alternativ enn de vanlige typene, sier hun.

Jeg synes det er bra at Kirsti Bjerkan fra Diabetesforbundet ser på karbohydrater som en viktig faktor når nye nøkkelhullsforeskrifter ev. skal utarbeides. Noe er forandret, for Diabetesforbundet har ikke vært så flinke til det tidligere. Altså, de har ikke (til nå?) klart å formidle godt nok at karbohydrater er en viktig faktor, særlig for diabetikere.

I denne sammenheng har jeg lyst til å sitere ernæringsprofessor Birger Svihus som holdt et foredrag om karbohydrater da jeg var i Mo i Rana. Han mente at det generelle rådet til diabetikere om å bytte til grove varianter av brød, ris og pasta ikke er nok.

Nå skriver jo også Kirsti Bjerkan at fullkornsvariantene er bedre alternativ, ikke at de nødvendigvis er bra for en diabetiker.
Er spent på Diabetesforbundets nye kostråd, som nå ser ut til å komme i løpet av 2012.

Vil du være med på tur til Kiel i slutten av oktober?
Jeg og en rekke andre personer skal holde foredrag, og jeg er en av de som skal være med på overfarten. Hentet fra Diabetesforbundet Oslo:

Diabetesforbundet Oslo ønsker å invitere deg til årets store arrangement:
Kurs på Color Fantasy som går fra Oslo til Kiel søndag 23. oktober med retur tirsdag 25. oktober.

Med oss på turen har vi spennende foredragsholdere som skal snakke om ulike temaer relatert til diabetes, både type 1 og type 2. Kurset starter allerede før vi legger fra kai, og det faglige programmet vil bli delt i tre sesjoner og hver sesjon vil ha tre paralleller, slik at deltagerne kan velge hvilke tema de ønsker å få med seg. En sesjon vil være før avgang, deretter følger en sesjon på hver overfart.

Flere av foredragsholderne vil være med på overfarten og vil dermed være tilgjengelig for samtaler, spørsmål og veiledning underveis. I tillegg til faglig undervisning vil vi også legge vekt på erfaringsutveksling og det sosiale. Du vil derfor få anledning til å ha en lærerik og hyggelig tur med mulighet for å knytte mange nye bekjentskaper.

Detaljert program med mulighet til å melde seg på paralellsesjonene vil bli tilsendt etter påmelding.

Oversikt over foreløpige foredragsholdere (pdf)

Informasjon og pris (pdf)

Påmeldingskjema (pdf)

Ønsker du å være med på turen setter vi pris påmelding så tidlig som mulig, men senest 28. august. Påmeldingen er bindende og gjøres ved å returnere vedlagt påmeldingsark. Frivillig avbestillingsforsikring koster kr 75 per person.

Har du spørsmål om turen kan du kontakte Liv på tlf.: 934 01 210.

Det handler om blodsukker, insulin, insulinresistens og diabetes 2, matoghelse.no – Insulinresistent eller sukkersyk?:

Legene gir ofte insulinresistente personer automatisk insulinsprøyter eller tabletter. Det demper kanskje symptomene, men det gjør lite med årsaken. Er det ikke like greit å fjerne hele årsaken? Vi tar en titt på sammenhenger, årsaker og behandlinger

Bra og lettlest artikkel.