Arkiv: Sykdommer og tilstander

Så er den igang igjen da, kolesterolkampanjen, for trejde året på rad. I år heter den sjekkedagen, og er et samarbeid mellom flere aktører. Den er forvirrende synes jeg.

Fjorårets kampanje (2011)  ”under 5″, formidlet at man burde ha under 5 i totalkolesterol. I år ser det budskapet ut til å være tonet ned…men ikke helt. Jeg er faktisk ikke helt sikker på hva de vil, hva de ønsker å formidle. Under 5, eller ikke?

Det er vel liten tvil om hva aktøren Vita Hjertego’ vil, de ønsker å selge produktene sine. Det fremgår med all tydelighet på kampanjesidene, særlig på siden med frokostforslag for et hjertesunt kosthold.

Men Nasjonalforeningen for folkehelsen da, hva ønsker de å oppnå?

For det første, en kolesterolprøve skal tas fastende, det skriver også Nasjonalforeningen på sidene sine. Likevel gis det ikke opplysninger om det på kampanjesidene.

Og så sier Øivind Kristensen, ansvarlig for Nasjonalforeningens Hjertelinje:

Helsedirektoratets nasjonale retningslinjer fra 2009 sier at et tilfredsstillende nivå er å ha under 5,0

Men han sier også:

Å måle totalkolesterol gir ikke et fullgodt bilde

Og dette:

Alle som har for høyt kolesterol, kan få det ned eller oppnå bedre balanse mellom det gode og det dårlige kolesterolet

Det siste sitatet er spesielt interessant, legg merke til ordet eller som jeg har uthevet. Han sier ikke og. Det kan altså handle om å få en bedre balanse mellom det “gode” og det “onde” kolesterolet, ikke nødvendigvis at man må få totalkolesterolet ned.

Først henvises det til Helsedirektoratets nasjonale retningslinjer fra 2009, ang. totalkolesterol.

Så forteller Øyvind at totalkolesterol ikke gir et fullgodt bilde.

Til sist er det balansen mellom det “gode” og det “onde” kolesterolet det handler om, ikke nødvendigvis totalkolesterolet.

Når du leser på kampanjesidene, hvilken informasjon og hvilke råd synes du at du får? Synes du som meg at det hele er forvirrende, eller er det grei “skuring” for deg?

Jeg har skrevet om kampanjene i 2010 og 2011 også:

2010:

Kolesterolturné

2011:

La deg ikke skremme
Under 5 i kolesterol kan være en risiko
Samtale med Nasjonalforeningen for folkehelsen

Har fått lov til å sitere følgende e-post som jeg fikk. Man kan nesten ikke gjøre annet enn å riste på hodet:

Etter å ha gått ned 20 kg på Atkinsdietten mange år tilbake har jeg vært ganske på/av lavkarbokosthold de siste 6 årene. I februar fikk jeg påvist svangerskapdiabetes, og hadde jo fasiten rett foran meg!!

Etter dette har har jeg levd på et ganske strengt lavkarbokosthold. Det som er morsomt denne gangen er at jeg må måle blodsukkeret mitt 5 ganger pr. dag og har på denne måten stålkontroll på hvordan kroppen reagerer på div. matvarer. Det går helt strålende, og takket være bloggen din finner jeg både inspirasjon og menyforslag så jeg ikke blir matlei.

Det som er irriterende nå er at jeg får skjenn på kontroll for jeg er for flink! Langtidsblodsukkeret mitt ligger stabilt på 5, og “ingen klarer å være så disiplinert. Man skal leve også!” er det jeg får høre fra diabetes sykepleierne. I dag fikk jeg til og med beskjed om å spise brød til frokost!! Når jeg bad om medisinsk begrunnelse fikk jeg beskjed om at jeg måtte “unne meg noe godt og sunt.”

Men jeg fortsetter i alle fall slik jeg lever i dag, og opplever mye mere overskudd i hverdagen; ja til og med huden minn er mye sunnere!!!!!

Diabetesforbundet forklarer hva langtidsblodsukker (HbA1c:) er:

Mennesker uten diabetes har vanligvis verdier opp til 6,1 % mens en velregulert person med diabetes kan ha verdier opp til 7 %

Når man som diabetiker er så velregulert at man har et blodsukker som er normalt for en ikkediabetiker, da skal man spise slik at blodsukkeret blir høyere….??

Dette tror jeg er noe av det dummeste jeg har lest. Og dama det gjelder velger jo selv om hun trives med sin lavkarbo eller ikke. En diabetessykepleier skal vel ikke avgjøre hva som er viktig å “unne seg”, eller hva det vil si å “leve”.

Er brød en betingelse for å “leve”?

Er det bare jeg som ser det absurde i dette – Klonet sau med sunt fett (TV2):

Helt utrolig:

Sauen, som har fått navnet «Peng Peng», ble født 26. mars, i et laboratorium i Xinjiang, vest i Kina. Den er utstyrt med fettgenet fra en rundorm

Og hvorfor har man gjort dette:

Fettet bidrar til å redusere risikoen for hjerteinfarkt og andre hjerte- og karsykdommer

Om man tenker litt på meningen med livet, og maten for den saks skyld…man må ikke nødvendigvis være en religiøst troende for å gjøre det….hvordan kan noen få seg til å tro at det er meningen at vi skal tukle med maten vår på denne måten for at den skal være sunn nok?

Dette er det glade (flerumettede) vanvidd mener jeg. Og dere, husk at mettet fett ikke er farlig.

Stakkars sau…og stakkars mennesker som tror dette er måten å gjøre det på.

Jeg fikk en mail fra en dame som har sagt ja til at jeg kan dele det hun skriver om sin far og seg selv her i bloggen:

Hei Lena!

Jeg har lyst til å dele en historie med deg og andre lesere av bloggen din!

I min familie på farssiden er det mange som har hatt hjerteinfarkt. Av Pappas 8 søsken har iallefall 2 av brødrene og to av søstrene hans hatt infarkter i tillegg til han selv, som tilsammen hadde 8 stk! Noen var riktignok relativt små hos Pappa, men likevel. Dette forårsaket naturlig nok etterhvert stor hjertesvikt som han tilslutt døde av, kun 67 år gammel.

Det første infarktet kom da han bare var 45 år! I familien vår er det en arvelighet å ha høye triglyseridverdier i blodet. Dette fettstoffet er ikke som kolesterol som avleirer seg på innsiden av blodårene. I stedet flyter det rundt i blodbanen, og jo høyere verdier, jo tykkere og seigere blir blodet. Dermed en stor fare for infarkt i de ytterste delene av blodårene som omkranser hjertet.

Øvre grense for triglyseridverdi bør være 2.5. Da Pappa ble innlagt var den oppe i 5-6, og en gang 7 !!!! Oftest skjedde infarkt i sammenheng med inntak av salt mat kombinert med raske karbohydrater. (F.eks Pinnekjøtt, kålrabistappe og melne poteter)

Rådet legene (på et vanlig norsk offentlig sykehus) var : Du må holde deg unna matvarer som brød, pasta, ris og poteter! — “Men hva skal jeg spise da?” spurte Pappa naturlig nok. Der hadde de ikke noen gode råd å gi. Pappa prøvde å være flink og “levde” en stund på masse kålrabi for å drøye maten og døyve sult. Internett var ikke oppfunnet- dette hendte for 33 år siden!!!! Lavkarbo kost var jo totalt ukjent.

Dessverre for pappa og oss var det ikke lett for han å holde seg til et slikt kosthold med en stressende jobb og en alvorlig psykisk syk kone. Alt stresset både på jobb og hjemme forsterket produksjon av noradrenalin som igjen trigger produksjon av insulin som igjen påvirker nivået av triglyserider i blodet! (Det er mulig at dette teoretisk er hakkende galt, men for meg er det prøvd og erfart og er dermed fullstedendig korrekt for meg! :) ).

Allmenn kjent er likevel at stress ikke er bra for helsa- kan gjøre det vanskelig å gå ned i vekt osv. osv. osv. Og vi ser her at kunnskapen om sammenheng overvekt, triglyseridnivå og raske karbohydrater ikke er noe nytt som er “funnet opp” nå.

Selv hadde jeg alarmerende høyt nivå på triglyseridene mine for ca ti år siden. Jeg hadde da akkurat startet med medisin for min psykiske sykdom. Den gjorde at vekten økte, og jeg tror også at nettopp denne hadde invirkning på triglyseridnivået. Dette gikk seg til med tiden, men overvekten fortsatte. Nye medisiner ble etterhvert prøvd ut, og vekten fortsatte å stige jevnt og trutt. Jeg var flink til å trimme, og har i mange år tatt mål diverse steder på kroppen for å kunne sammenligne. Der har jeg også skrevet opp vekt. Jeg kan herved bevise at man ikke nødvendigvis legger på seg av nye medisiner fordi man spiser mer/får økt matlyst. I mai 2005 måtte jeg doble medisindosen min. I løpet av 3 !!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! uker gikk jeg opp ÅTTE !!!!!!!!!!!!! kilo! Kom ikke her å si at jeg spiste på meg de åtte!

Min teori er at visse typer medisiner trigger insulinproduksjonen. Dette gjør jo at en kan bli mer sulten, men overskuddet av insulin lagrer seg jo også som fett.! Veldig interessant her er en studie som har vist at det er hyppigere forekomst av diabetes 2 hos psykisk syke enn i befolkningen forøvrig!!! For min egen del vet jeg at jeg ikke spiste mer enn vanlig disse tre ukene. Jeg hadde jo mine teorier, men da jeg leste bøkene til Fedon og Skaldeman fikk jeg bevis for min tankeførsel…

Og enda bedre: I mange år har jeg to ganger i året tatt omfattende blodprøver da jeg jo vet det er stor arvelighet for både hjertesykdom og diabetes 2 i vår familie. Etter jeg startet med LCHF høsten 2009 har jeg jevnt og trutt fått lavere og lavere triglyserid verdier. I tillegg har mitt i utgangspkt normale kolesterol sunket, mens den sunne andelen av kolesterol har økt… he he. Fra et nivå på ca 2.3 i triglyserider har jeg nå kommet helt ned i 0,56! Dette er morosamt! Og dette har jo skjedd etter at jeg startet med lavkarbo høsten 2009. Den dramatiske nedgangen i verdien kom i løpet av det første året! En stor bonus har jo vært at jeg i tillegg har blitt kvitt 15 kilo.

Ja, dette hadde jeg lyst til å dele med deg og alle oss som har fått et nytt liv, eller er i siget. Og HJERTELIG TAKK Lena! for en fantastisk inspirerende og lærerik blogg. Du er bare rå!

Det hevdes ganske ofte av forskjellige fagfolk og eksperter at man reduserer risikoen for hjerte- og karsykdommer hvis man erstatter en del mettet fett med flerumettet fett. Og her ligger det klart i kortene at de mener det er viktig med en reduksjon av det mettede fettet for å oppnå den reduserte risikoen. En studie det da ofte henvises til er Effects on Coronary Heart Disease of Increasing Polyunsaturated Fat in Place of Saturated Fat. Nå senest er  det Erik Arnesen, mastergradstudent ernæring, som henviser til den studien i en artikkel om fett på bramat.no – er umettet fett farlig?

Aktuell studie er egentlig ikke en egen studie, men en systematisk gjennomgang av andre studier, hvor man har trukket ut data som man har analysert, metaanalyse kalles det. I metaanalysen jeg linker til over, har man kommet til følgende konklusjon, litt forkortet og oversatt fra engelsk til norsk av meg (videre sitater i dette innlegget er også oversatt av meg):

Disse funnene beviser i randomiserte kontrollerte studier at man reduserer risikoen for hjerte- og karsykdommer ved å bytte mettet fett med umettet fett

Det sies at denne metaanalysen er den største gjennomgangen av studier om emnet. Den er også av nyere dato (publisert i mars 2010).

Når man ser at det henvises til en studie/analyse bør man alltid lese hele studien/analysen, ikke bare konklusjonen som gjerne står langt opp. Når jeg leser nedover aktuell metaanalyse finner jeg også følgende:

Fordi studiene som er inkludert i denne analysen bare så på å erstatte mettet fett med flerumettet fett, er det ikke mulig fra disse bevisene å skille mellom fordelene av å redusere mengden mettet fett og fordelene av å øke mengden flerumettet fett. Videre, det lille antall studier indentifisert i denne analysen har alle designfeil, så den rapporterte reduksjonen i risiko kan være unøyaktig.

Man kan rett og slett ikke si om det er økt mengde flerumettet fett alene, mindre mengde mettet fett alene, eller om det er en kombinasjon som gir redusert risiko. Likevel konkluderer man som om man kan det.

Det kan jo også tenkes at økt mengde flerumettet fett (som i fet fisk), uten en reduksjon av mettet fett, hadde gitt en redusert risiko.

Studiene som inkluderes er også heftet med feil som gjør det vanskelig å få gode resultater uansett.

Det hele analyseres dypere under overskriften “Discussion” i analysen jeg linker til øverst i dette innlegget. Men hvordan det analyseres, vris og vendes, så beviser ikke analysen det konklusjonen hevder at den gjør.

God morgen!

I går hadde jeg en fridag fra blogging og alt relatert til det. Eller, egentlig hadde jeg ikke helt fri, for jeg ble sittende og snakke med en mann som har fått diabtes 2, eller er i grenseland for å få diagnosen. Han har fått tabletter av legen for å senke blodsukkeret, og han orienterer seg nå  for å lære å spise og leve så blodsukkeret synker.

Noen dager har han for høyt fastende blodsukker om morgenen, og skjønner ikke helt hvorfor. Jeg spurte han da om kostholdet, og vi fant vel ut at det ser ut til at han har spist havregrynsgrøt kvelden før, de gangene han har for høyt blodsukker om morgenen. Han har da spist en porsjon havregrynsgrøt med litt eplesyltetøy på. Vi ble enige om at han skulle prøve å spise noe annet til kvelds, og se om det ble noen forandring.

Samtidig snakket vi en del om dette med sukker/karbohydrater og blodsukker. Han har vært hos lege og kostholdsveileder ang sin diabetes, og jeg syntes det var ganske skremmende å høre hvor utrolig lite informasjon han hadde fått om kostens betydning for blodsukkeret.

Han visste veldig godt at sukkerrik (tilsatt sukker!) mat og drikke påvirket blodsukkeret, men visste ikke at havregrynsgrøt, knekkebrød (og andre kornvarer), poteter, pasta og ris m.m. gjorde det samme. Så da jeg påpekte og forklarte at havregrynsgrøten kunne være det som sendte blodsukkeret hans på “ville veier” så det ut til at han fikk en aha-opplevelse…og sa “jeg trodde havregrynsgrøt var bra”.

Jeg sa til han at havregrynsgrøt er ikke farlig, men det er altså sånn at det er sukker i kornprodukter også. Ikke tilsatt sukker, men stivelsen i f.eks havregryn blir til sukker i blodet, akkurat som sukker i brus, kaker og annet “godis”.

Jeg vet at mange sier at havregrynsgrøt fungerer bra, at det gir en langsom og liten blodsukkerstigning. Men jeg har også lest at flere har den motsatte erfaringen.

Jeg lurer på hva din erfaring er, du som har diabetes og spiser/har spist havregrynsgrøt. Fungerer det bra for deg, eller får du ustabilt/høyt blodsukker av det? Jeg kommer til å gi mannen jeg snakket med en lenke til dette innlegget, så han kan lese hva der skriver. Så vær flittige nå, hjelp min venn med opplysninger og erfaringer! På forhånd takk :-)

Dagensmedisin.no skriver at melkefett øker hjertedød, og VG Nett følger opp artikkelen og skriver at melk kan være dårlig for hjertet. Studien som omtales baserer seg på opplysninger fra Fylkesundersøkelsene i Finnmark, Sogn og Fjordane og Oppland som ble gjennomført 1974-1988. Undersøkelsene ble gjennomført med samme opplegg i de tre fylkene.

I løpet av fjorten år fikk deltakerne tre ganger fylle ut et enkelt spørreskjema, i tillegg til at de gjennomgikk fysiske undersøkelser.
Hvilke spørsmål fikk de om sitt kosthold?

• Spørreskjema 1: ingen av deltakerne i noen av fylkene fikk spørsmål om sitt kosthold
• Spørreskjema 2: ingen av deltakerne i noen av fylkene fikk spørsmål om sitt kosthold
• Spørreskjema 3: alle deltakere i alle tre fylkene fikk 6 spørsmål om kosthold/drikke

Altså en eneste gang i løpet av 14 år fikk deltakerne spørsmål om sitt kosthold. Hvilke spørsmål fikk de?

Spørsmål 1

Spørsmål 1 handler ikke om fett

Spørsmål 2

Spørsmål 2 handler ikke om fett

Spørsmål 3

Spørsmål 3 er det første spørsmålet om fett

Spørsmål 4

Spørsmål 4 er det andre spørsmålet om fett, men det er et veldig merkelig spørsmål, for her er det første valget man kan krysse av “Smør eller hardt margarin”. Smør og margarin er to forskjellige ting. Smør er animalsk, margarin er plantebasert.

Hvis noen krysset av for det første alternativet så vet man faktisk ikke hva slags fett de til vanlig brukte i matlagingen.

Alternativ to og tre inkluderer begge margarin/plantefett. Altså hadde ikke deltakerne mulighet til å oppgi at de til vanlig brukte  smør i matlagingen.

Spørsmål 5

Spørsmål 5 handler ikke om fett

Spørsmål 6

Spørsmål 6 handler ikke om fett

VG Nett omtaler studien som oppsiktsvekkende. Men det hele koker ned til at alle deltakere i løpet av 14 år en eneste gang fikk et eneste relevant spørsmål om fett, og det handlet om hva slags fett de til vanlig brukte på brød.

Hvordan kan man egentlig konkludere med noe som helst ang. kosthold og risiko for hjerte- og karsykdommer på så tynt grunnlag? Undersøkelsen sier jo heller ingenting om kostholdet ellers.

Ikke overraskende har VG Nett laget en lavkarbovinkling i artikkelen:

Forskerne fant ut at helmelk, rømme og fete oster økte sjansen for å dø for tidlig, skrev Dagens Medisin torsdag

Dette er feil, det eneste forskerne kan ha funnet ut om kostvanene til deltakerne i de tre fylkene er hvordan de brukte salt, hvilket fett de smurte på brødet, og kaffevanene deres.

Lavkarbotilhengerne er kanskje blant dem som spiser mest fete melkeprodukter

Ja, det er godt mulig, men hvorfor er det relevant her?