Ny blogg å følge med på!
Kommer over en helt nystartet blogg i går. Eieren av bloggen hadde linket til blomkålris i bloggen min, og så ble jeg sittende og lese…
Denne bloggen skal jeg følge med på! Gå inn og les du også: www.insulinfri.no. Det er viktig å forteller om sine erfaringer, mange kan ha stor nytte og glede av det!
Ikke så lett for alle dette
Det er mange som støtter seg til eksperter med faglig tyngde når det gjelder råd om kosthold og helse. Men, for den som er forvirret, usikker og utrygg kan det ikke være lett…se bare på følgende overskrifter:
Advarselen om mettet fett kommer fra Helsedirektoratet. Advarselen mot umettet fett kommer fra den danske forskeren Uffe Ravnskov. Det pågår en konferanse i Oslo nå i regi av Landsforeningen for hjerte- og lungesyke, i samarbeid med Universitet for miljø- og biovitenskap (UMB) og Universitetet i Oslo (UiO). Temaet er interessant. Jeg hadde ikke mulighet til å delta, men jeg ser frem til å få rapporter. Hovedtema for konferansen:
- Sammenhengen mellom karbohydrater, fett og proteiner i kosten og utviklingen av hjerte- og karsykdommer
- Forklaringsmodeller for utvikling av hjerte- og karsykdommer
Konferansen er stor, med en lang rekke foredragsholdere fra Norge og andre land: Espen Rostrup, Fedon Lindberg, Uffe Ravnskov, Birger Svihus, Kjetil Retterstøl….det er altså ikke snakk om et lavkarboarrangement. Bakgrunnen for konferansen:
Kosthold og ernæring er viktige disponerende faktorer for utviklingen av hjerte- og karsykdommer. De siste 10 årene har det pågått en stor kostholdsdebatt i Norge der blant annet sammensetningen av fett og karbohydrater i kosten har vært et sentralt tema. Debatten har synliggjort behovet for å nærme seg temaet på en mer nøktern og balansert måte.
LHL har derfor tatt initiativ til en faglig kostholdskonferanse basert på oppdatert vitenskapelig forskning.
Spennende dette, og kanskje vil det gjøre at noen blir litt mindre forvirret og usikre, hva tror dere? Forlaget Lille Måne har skrevet en rapport fra konferansen i dag:
I Frankrike anbefaler vi et fettinntak på cirka 38 – 45% av samlet energi, sa professor Philippe Legrand i et av de første innleggene under konferansens første dag. Han åpnet med å forklare at kroppens absolutte minstebehov er 30%.
Et lite stykke unna hva LCHF-leger ville anbefale som et minimum, men likevel representerer Legrand en helt annen tilnærming enn norske ernæringsmyndigheter. Mens norske myndigheter gjerne snakker om et maksimalt fettinntak, snakker franske om hva du minimum trenger.
Forskere og fagfolk er uenige. Det er også forskjeller i kostrådene i de ulike land. Og på sidelinjen står alle vi som i mange tilfeller er anekdoter i hele denne debatten om hva man skal/ikke skal spise. For dere har sikkert hørt at folks erfaringer kan man ikke regne med, med mindre det ligger forskning bak. Vel, får vel være en anekdote da, har det i grunnen ganske bra slik :-)
PS: kan i farta nevne jeg jeg ofte får mailer fra folk som har fått beskjed av legen sin om å begynne på lavkarbo. Det synes jeg er så flott, for det gjør vedkommende mye tryggere i sin livsstilsendring.
Tiltak: oralt eller med sprøyte
Min samboer bruker denne boken en del i forbindelse med sin jobb som medlemsveileder og PT på Family Sports Club. Den er utgitt av Helsedirektoratet.
Jeg har lest litt i den, i kapitlet om diabetes 2. Kapitlet er skrevet av:
- Claes-Göran Östenson, professor, Kliniken för endokrinologi, metabolism och diabetes, Karolinska Universitetssjukhuset i Solna, Stockholm
- Kåre Birkeland, professor, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo og avdelingsoverlege, Avdeling for klinisk endokrinologi, Aker universitetssykehus, Oslo
- Jan Henriksson, professor, Institutionen för fysiologi och farmakologi, Karolinska Institutet, Stockholm
Det er ganske utrolig hva 3 professorer kan få seg til å skrive, eller ikke skrive om diabetes 2:
Grunnleggende i behandlingen er tiltak som reduserer insulinresistensen, hovedsakelig økt fysisk aktivitet samt et fiberrikt kosthold som inneholder høyst 30–35% prosent fett (hovedsakelig en- og lerumettet) og 50–60 prosent komplekse karbohydrater. Eventuell røyking bør opphøre. Dersom ikke disse tiltakene er tilstrekkelige for å få kontroll med sykdommen, finnes det en rekke forskjellige orale legemidler og insulin
Altså, hvis et kosthold med 50-60% karbohydrater (kombinert med oven nevnte tiltak) ikke gir kontroll over sykdommen (dia 2), ja da er neste skritt medisiner. Dette er ganske absurd, all den tid det er nettopp karbohydrater i kosten som påvirker blodsukkeret i veldig stor grad. Det skal man spise mest av, opp til 60%! Nå er det ikke akkurat en nyhet at våre helsemyndigheter har den holdningen, men det slutter likevel aldri å forundre meg.
Vel, om menneskene virkelig gjør slik som myndighetene mener er riktig er en helt annen sak. Det er godt det er lov å tenke selv, og handle deretter.
Store doser
Man kan lese på dagensapotek.se at det kommer et insulin med dobbel styrke – Ny högsta styrka för insulin. Det er et basalinsulin. Tidligere kunne man ta maks 80 enheter insulin i en og samme injeksjon. Nå kan man ta 160 enheter:
… är ett svar på ett växande behov av ett mer koncentrerat insulin
Jeg spør dere som har erfaring, er ikke 160 enheter basalinsulin i en og samme injeksjon veldig mye? Og er dette virkelig veien å gå, mer og mer og mer insulin?
En seiglivet myte
I mange tiår lærte vi å passe oss for fett, for mye fett var usunt og ikke bra for hjertet, uansett fettype. Så kom de nye offentlige kostrådene fra Ernæringsrådet i 2011 og der står det svart på hvitt:
Usannsynlig at totalt inntak av fett påvirker risiko for koronar hjertesykdom og død av koronar hjertesykdom
Likevel kan vi fortsatt, gang på gang, lese hvordan forskjellige eksperter fortsetter å hevde at “magert er sunt”. De samme ekspertene henviser gjerne til helsemyndighetene (Les: Ernæringsrådet). Men har de da ikke lest de nye kostrådene? Vet de ikke hva de henviser til?
Forskning.no – Reinsdyr like sunt som fisk:
… reinsdyrkjøttets helsegevinst stopper ikke der. Med et fettinnhold på kun 2 prosent, regnes det som svært magert. Storfe har derimot 9 prosent fettinnhold og lam ligger på 17 prosent
Det gleder mange at reinsdyrkjøtt er sunt. Men det er altså ikke bare pga fettkvaliteten i dyret det regnes som sunt, det handler mye om fraværet av fett. Men selvfølgelig, man kan jo “ødelegge”:
– Som regel spiser man jo reinsdyrkjøtt med fløte og fetere meieriprodukter, men det finnes helt klart sunnere måter å tilberede kjøttet på
En ting skal dere vite, det at Ernæringrådet i sin rapport fra 2011 forsatt hevder at vi bør spise magert handler ikke om at fett gir økt risiko for hjerte- og karsykdommer. Det handler (blant annet) om at de mener vi har en økt risiko for å bli overvektige av energitett mat, som jo fet mat er. Overvekt fører til div. livsstilsykdommer…det er slik Ernæringsrådet tenker.
Nå har det seg slik at de norske offentlige kostrådene baserer seg på felles nordiske kostråd. I år arbeides det med nye nordiske anbefalinger, der står det:
… legger større vekt på kvaliteten på fett og karbohydrater og kilder til disse i kosten istedenfor anbefalte grenseverdier for totalt innhold av fett og karbohydrater
Det høres jo bra ut, men i praksis innebærer det ingen større forandring. Selv om fokus er flyttet vekk fra fettmengde, står fortsatt myten om det mettede fettet sterk hos flere, og vi må jo ( i følge myndighetene) spise kornprodukter og en del annen mat som er rik på karbohydrater….så vi ender likevel opp med kostråd omtrent som før.
Da er det vel bare å vente på at myten om mengden fett skal dø helt ut, og at myten om det mettede fettets usunne egenskaper faller den også. For en myte er det.
PS: det er absolutt ikke nødvendig å spise kornprodukter for å ha en næringsrikt og godt kosthold.
Lege skriver: bør vi spise mer mettet fett?
Lege og førstelektor Jan Helge Halleraker skriver på sykepleien.no – Bør vi spise mer mettet fett?. Sitat:
Jeg hadde undervist sykepleiestudenter ved Høgskolen Stord/Haugesund om hjerte- og karsykdommer i tjue år, da jeg oppdaget en notis i Tidsskrift for Den norske legeforening som vakte min interesse. I nr. 10, 2010 skriver nemlig assisterende redaktør Erlend Hem følgende: “Mettet fett i kosten er ikke forbundet med økt forekomst av hjerte- og karsykdom”
Artikkelen bør absolutt leses, og det er så herlig å se at ikke alle “der ute” går i det gamle sporet med skylapper på.
Livsfarlig
God morgen kjære dere :-)
I går fikk jeg en melding fra min eldste datter som bor i Ski:
Nå er visst egg blitt helsefarlig nå :-)
“Hmm”, tenkte jeg, “hva er nå dette?”
Jeg får regelmessig tips om nyheter noen vil jeg skal kommentere i bloggen. Noen ganger kommenterer jeg, andre ganger ikke. Jeg kan og gidder ikke kommentere alt, for dere vil ikke tro hvor mye søppel som fremheves i media som “oppsiktsvekkende”, “interessant”, “spennende” osv. Men denne “nyheten” følte jeg for å kommentere:
Like farlig å spise egg som å røyke, nesten?
Det er mye som kan sies om Studien det siktes til, men det er spesielt en faktor som peker seg ut som forvirrende synes jeg.
Forskerne har forsøkt å vise at et høyere inntak av kolesterol i form av eggeplommer gir mer åreforkalkning, og de fant faktisk ut at de som hadde spist mest eggeplommer hadde mest åreforklakning. Dette rimer med den vanlige påstanden; kolesterolrik mat = høyere kolesterolverdier = mer åreforklakning.
Men, og her er det et stort men; de som hadde spist mest eggeplommer hadde de beste kolesterolverdiene, sett med fagfolks øyne. Gruppen som hadde spist mest eggeplommer hadde:
- Lavest totalkolesterol
- Lavest triglyserider
- Høyest HDL-kolesterol, det “gode” kolesterolet
- Lavest LDL-kolesterol, det “onde” kolesterolet
Det er dette som er forvirrende; økt inntak av eggeplomme = økt åreforkalkning, i følge studien, selv om kolesterolverdiene er bedre.
Dere bør merke dere hva Kjetil Retterstøl, førsteamanuensis i ernæringsvitenskap ved Universitetet i Oslo, sier om studien til forskning.no:
- Ingen kontroll med hvor mye personene trente
- Ingen kontroll med hvor mye alkohol de drakk
- Ingen kontroll av midjemål
- Selvrapportering av kosthold, som kan være upresis
Han sier også:
En klar svakhet ved studien at det å spise mye egg kan være forbundet med et annerledes kosthold på andre måter, som man ikke har kontroll over her
Likevel, med kunnskap om studien han kommenterer, trekker Retterstøl inn lavkarbo og høyt kolesterol i dette.
- Jeg har møtt folk som har gått på lavkarbodiett og følt seg kjempefine i kroppen, men så viser det seg at de har dobbelt så høyt kolesterol som før de begynte på dietten. Det tar jo tid før blodårene tetter seg, sier han.
Jeg skjønner at Retterstøl sier dette fordi det er gjerne er sånn at det spises en del egg når man lever lavkarbo, og Retterstøl er absolutt ingen “lavkarbovennlig” person. Igjen: kolesterolverdiene var best i gruppen som spiste mest eggeplomme.
Dere MÅ være kritiske når dere leser overskrifter og artikler i media!
LAVKARBO OPPSKRIFTER
OVERVEKT OG SLANKING
MAT & HELSE
TRENING
SPØRSMÅL OG SVAR
LAVKARBOBØKER
ALLE EMNER
FORSLAG TIL FROKOSTER
FORSLAG TIL LUNSJER
FORSLAG TIL MIDDAGER
LAVKARBO & FAMILIEN
MAT FOR TRAVLE DAGER
MATPAKKE
UKEMENYER
KYLLING
FISK OG SKALLDYR
TACO
PIZZA
BURGERE
PØLSE
GRILLMAT
SPEKEMAT
ANDRE KJØTTRETTER
GRATENGER OG OVNSRETTER
SALAT
SUPPE
LAVKARBOBRØD
PÅLEGG
PANNEKAKE
AVOCADO
SAUS, DRESSING, DIP
FRUKT OG BÆR
KAKE, DESSERT, IS
GODIS, SNACKS O.L.
DIVERSE RETTER
DRIKKE
VIN
JUL
