Arkiv: Mat og Helse

Tidligere i høst lastet jeg ned og gjorde et forsøk på å lese siste nummer av Annals of Nutrition & Metabolism.
Dette nummeret er en 300 siders rapport med tittelen Fats and Fatty Acids in Human Nutrition.
I rapporten sammenfatter 28 eksperter (plukket ut av FAO och WHO) det nyeste om emnet Fat and Fatty Acids.

Det er en vanskelig og rotete rapport å lese, og jeg ga opp ganske fort, med håp om at “proffene” med tid og stunder ville kommentere denne rapporten som er veldig interessant.
Den er interessant fordi Verden Helseorganisasjon (WHO) står bak den.
Som kjent henvises det ofte til WHO når det gjelder de nordiske kostholdsrekomendasjonene (NNR 2004). Og det er de nordiske rekomendasjonene som ligger bak de norske kostholdsrådene fra Sosial- og Helsedirektoratet.
Rådene fra sosial- og helsedirektoratet er men for oss.
Trekker vi dette enda litt lengre så er Grete Roedes kostholdsråd i tråd med offentlige råd.
Dere skønner opplegget her?

WHO -> Felles nordiske kostholdsråd -> Norske kostholdsråd -> Vi som bor i Norge, og Kursholdere som Grete Roede.

Nå har proffene sett på denne rapporten, og proffene har i fellesskap skrevet en artikkel i Dagensmedicin.se.
Navn på proffer jeg kjenner igjen er: Uffe Ravnskov, Andreas Eenfeldt, og Christer Enkvist (det er flere).

Under siterer jeg utvalgte avsnitt i deres artikkel som handler om rapporten fra WHO.
Selve artikkelen er svensk, men innneholder noen engelske sitater fra WHO’s rapport som jeg har oversatt til norsk:

Men i samman­fattningen på sidan 191 konkluderar Skeaff och Miller helt korrekt:

WHO: ”Tilgjengelig beviser fra studier er utilfredsstillende og upålitelige og kan ikke brukes for å slå fast og sannsynliggjøre at det finnes en sammenheng mellom fett i kosten og risiko for CHD (Coronary Heart Disease = Hjerte- og karsykdom)”.

I avsnittet om sambandet mellan övervikt, diabetes, det metabola syndromet och det mättade fettet ges mycket utrymme åt studier, som visat att ett kortvarigt, högt intag av fett är associerad med nedsatt insulinkänslighet, men man har ignorerat de talrika kontrollerade experiment som visat att den bästa behandlingen av det metabola syndromet är att ersätta matens kolhydrater med fett.

WHO:
1) ”Per dags dato finnes det ikke tilstrekkelige beviser for å kunne slå fast at det finnes sammenheng mellom totalt inntak av fett (eller inntak av hvilken som helst type fett) og diabetes.”
2) “Data som handler om sammenhengen mellom overvekt og totalt inntak av fett og inntaket av mettet fett forblir resultatløse”.

Les hele: Radikal förändring av WHO:s syn på mättat fett i maten

I bladet Mat & Helse kan du lese historien om Liv som etter flere år endelig lyktes med å bli gravid.
Hun lyktes med dette etter at hun fikk hjelp av Sofie Hexberg til å legge om til lavkarbokosthold: Lavkarbo mot barnløshet.

Nå har jeg hørt på nederlenderen Martijn Katan i 30 min.
I 30 min snakket han om fett, kolesterol og hjerte-og karsykdommer.
Det var 30 min med “same old” som vi har hørt 140 ganger før.
På disse 30 min presterte han å slå fast et par ting som de lærde strides om i dag, nemlig at høyt kolesterol er farlig, høyt kolesterol gir økt risiko for hjerte- og karsykdommer, og høyt kolesterol (LDL) blir lavere med mindre mettet fett i kosten.
Interessant nok nevnte han ikke med et ord (som jeg hørte) at LDL kolesterol ikke er “et fett”, det kommer i forskjellige størrelser, og det er de minste størrelsene som da kan være farlige for oss.

Her vil jeg sitere Andreas Eenfeldt og det han skriver om emnet, snabbkurs i kolesterol:

Nyare forskning visar nämligen som diskuterat ovan, att LDL egentligen består av partiklar med olika storlek. De stora ”fluffiga” LDL-partiklarna är inte särskilt farliga vad man vet. Ändå märks de mest i LDL-värdet eftersom de är störst, och det vanliga LDL-värdet endast är ett mängd-mått.

De mindre, tätare, farligare LDL-partiklarna märks ironiskt nog inte lika mycket i det vanliga LDL-värdet, just för att de är små. Dessa ökar framförallt av kolhydrater i kosten.

Ironiskt nog är själva orsaken till att fett och sedan mättat fett har kallats farligt just att de höjer LDL och totalkolesterol! Nu vet vi dock att denna höjning är i form av stora LDL-partiklar som inte är särskilt farliga, och i form av HDL som till och med skyddar.

Ikke med et ord snakket nederlenderen om karbohydratenes rolle i det hele.
Eller jo, han fikk et spørsmål til slutt, om det fantes studier som viste hva som skjedde hvis en del av det mettede fettet ble erstattet med karbohydrater.
Hans svar var at det lille som fantes av studier viste liten positiv effekt av å erstatte mettet fett med karbohydrater.
Det han mente viste effekt var å bytte ut mettet fett med fett som ikke var mettet, for å få ned LDL kolesterol.
Men igjen, ha sa ingenting om de forskellige størrelsene på LDL kolesterolet.

Avslutningsvis sa Martijn Katan at selvfølgelig kan man hvis man ønsker det legge inn og ta hensyn til at andre faktorer kan spille en rolle her.
Da lurer jeg på hvorfor han ikke gjorde det….
Martijn’s sluttreplikk: I VITENSKAPEN ER INGETING SIKKERT!

Jeg har ikke tall på hvor mange artikler jeg leser i løpet av en uke.
Aller mest leser jeg sånt som handler om kosthold og helse, for det interesserer meg mye.
Noen ganger skriver jeg om det jeg leser, andre ganger ikke.

I dag fant jeg følgende i Dagensmedicin.se:

Ett nytt diabetesläkemedel gav samma blodsockerkontroll men större viktnedgång och färre episoder av lågt blodsocker efter två år än det etablerade läkemedlet glimepirid, visar en ny svensk studie.

Aha! tenkte jeg, större viktnedgång, interessant!
Men så leste jeg videre: …mellan två och tre kilo.
Ikke fullt så interessant likevel, spesielt ikke interessant siden studien pågikk i to år.
Det gir et gjennomsnittlig vekttap på 19-28 gram/uke.
Joda, vektnedgang kan ta tid, men 2-3 kilo på 2 år er veldig lang tid…..

Videre står det at av de som fikk det nye medikamentet så var det flere som fikk lavere blodsukker i forhold til de som fikk det gamle medikamentet.
Det står ingenting om hvor mange som fikk lavere blodsukker.

Og det står jo selvfølgelig ingenting om at de som følger et lavkarbokosthold veldig ofte ikke trenger diabetesmedikamenter i det hele tatt ;-)

Mere i Dagensmedicin.se

Hundratals danska läkare riskerar polisanmälan efter att ha jobbat för läkemedelsindustrin utan tillstånd.

Ooops…..ja hva skal man si til dette da?
Og hvordan er forholdene i Norge?
Jeg tror jeg kommer til å fundere litt på motivene til min lege neste gang han/hun skriver ut en resepet til meg.
Har min lege ekstrajobb for legemiddelsindustrien, er han/hun i såfall farget av sitt arbeid i legemiddelsindustrien?

Denne legemiddelsidustrien er litt skummel synes jeg. Forskere er også skumle….

Dette fant jeg i Läkartidningen.se:

Att spökskrivning av framför allt läkemedelsstudier före­kommer står utom allt tvivel. I USA rullas just nu en härva upp där läkemedels­företaget Wyeth anlitade en skrivarfirma för att författa positiva vetenskapliga artiklar om hormonbehandling vid klimakteriet [1, 2]. I 26 artiklar publicerade i vetenskapliga tidskrifter mellan 1998 och 2005 framhölls fördelarna med Wyeths klimakteriehormon samtidigt som riskerna för bröstcancer konsekvent tonades ned.
Huvudförfattarna i de publicerade artiklarna var ofta professorer i obstetrik och gynekologi som kontaktades av skrivarfirman när artikeln redan var skriven. Wyeth betalade skrivarföretaget 175 000 kronor per artikel.
[...]
Och de spökskrivna artiklarna är effektiva, de tar sig ända in på sidorna i världens mest inflytelserika vetenskapliga tidskrifter. Redaktörerna för tidskriften JAMA redovisade nyligen en anonym webbenkät med närmare 900 författare till artiklar publicerade i de stora medicinska tidskrifterna JAMA, NEJM, Lancet, Annals of internal medicine, Nature medicine och PLoS Medicine under 2008 [Catherine DeAngelis, pers medd; 2009] [6]. Resultatet visar att 8 procent av artiklarna var skrivna av någon som inte stod med i författarlistan allra sämst var det i NEJM där 11 procent av artiklarna var spökskrivna

Hva synes professor Ulf Smith og dette?

– Det är ju åt helvete, det är den enda slutsatsen man kan dra. I så fall är vi ännu mera manipulerade än vad vi vet.

Så forskere setter altså sitt navn under vitenskaplige artikler de ikke har vært med på å forfatte.

Ja dere, dette er noe av det jeg har lest i kveld.
Tror jeg trenger å finne på noe annet nå.
Litt tv-titting kanskje, og en kopp te?
Blir helt svimmel av alt det rare jeg finner!.

Titter inn senere jeg, nå skal jeg slappe av med litt krim…Medium som vanlig. Vi har de tre første sesongene på dvd, og nå ligger sesong fire og venter hjemme hos mamma i Töcksfors.
Vi bestilte den på Ginza.se.
Gleder meg til å se den!

Jeg har skrevet om at min sønn i 6. klasse har fått med seg uønskede ting hjem fra skolen:

* Kostholdsråd, inkl. slankeråd
* AXA Müsli

Dette liker jeg ikke, og nå har jeg sendt en e-post til rektor ved Marker Skole:

Hei

Lena Aronsson

Så får vi se da, om jeg får noe svar.

Det er ganske morsomt å lese hva Dansukker skriver om sukker.
Det er jo nesten ikke måte på hvor greit det er å spise sukker!
Faktisk kan man i følge Dansukker:

- Kalle sukker for “lagret solenergi” – det dannes nemlig i alle grønne planter ved hjelp av sollys, vann og karbondioksid

Videre har Dansukker vært flinke og laget sider om sukker og energi, sukker og tannhelse, sukker og overvekt og sukker og diabetes.
Jeg gir deg under noen uttdrag.

Dansukker om energi:
Les hele

• Det er en utbredt oppfatning at sukker er et karbohydrat som tas opp svært hurtig, dvs. at det har høy glykemisk indeks. Men sukker har faktisk en moderat glykemisk indeks

Min kommentar: Dansukker påstår altså at sukker (med en GI på 65) bare har moderat GI, ikke høy.
Pasienthåndboka sier annerledes, der er grensen for høy GI 50, middel GI 35 og lav GI under 35.
Lindberg har enda lavare grenser.

Dansukker om overvekt:
Les hele

• Et godt middel til å unngå overvekt er å spise mat der maksimalt 30 % av energien kommer fra fett
• Fett metter dårligere og stimulerer stoffskiftet i langt mindre grad enn karbohydrater og proteiner
• En annen stor fordel ved fettfattig, karbohydratrikt kosthold er at man kan spise seg mett hver dag uten å få i seg for mange kalorier. Man kan derfor opprettholde normalvekten
• Sukker kan utgjøre en del av de ekstra karbohydratene i en fettfattig kostsammensetning. Men mange søtsaker inneholder både sukker og fett
• Kroppen er svært lite tilbøyelig til å omdanne sukker og andre karbohydrater til fett
• Undersøkelsene viser også at folk med normal vekt spiser mer sukker enn overvektige, som på den annen side spiser mest fett. Sukker øker forbrenningen mer enn fett og mer enn andre typer karbohydrater.
• En kontrollert undersøkelse har vist at å erstatte fett med enkle karbohydrater (blant annet sukker) gir like god vektkontroll som å erstatte fett med sammensatte karbohydrater.
• Nyere undersøkelser tyder på at et høyt forbruk av sukker i form av brus og andre leskedrikker er forbundet med risiko for overvekt. Årsaken kan være at flytende matvarer ikke gir den samme metthetsfølelsen som matvarer med fast konsistens
• Du kan saktens tilfredsstille trangen etter noe søtt uten å få en masse fett med på kjøpet – faktisk kan litt søtt i ny og ne gjøre det lettere for deg å holde en slank linje.
• Trikset er å velge søtsaker uten eller med lite fett. Det er f.eks. lakris, vingummi, saftis, skumputer og drops uten fyll. Er du glad i sjokolade, er en kokosbolle en god erstatning. Den smaker sjokolade, men inneholder mye mindre fett og mye færre kalorier enn den “ekte” varen. Du kan også velge skiver med marmelade eller honning for å dekke behovet for noe søtt.
• Karbohydrater – inkludert sukker – metter bedre enn fett
• Sukker kan medvirke til at barnet får en sunn og variert kost
• På samme måte som voksne blir heller ikke barn avhengige av sukker – det er bare det at de liker smaken så godt. Behovet for noe søtt er medfødt, og kan sees allerede hos nyfødte. Hvis ditt barn er utpreget glad i søtsaker, så sørg for å velge søte varer uten fett.

Dansukker om Diabetes:
Les hele

• Nye undersøkelser viser imidlertid at diabetikere godt kan spise 25–30 g sukker om dagen uten at det går ut over blodglukosen. Man skal bare sørge for å fordele sukkeret over hele dagen, slik at hvert måltid ikke inneholder mer enn 5 g sukker.
• Diabetes skal tas på alvor, men hvis man gjør det, kan det også være verdens sunneste sykdom!
• Du kan også gjerne spise et stykke kake eller sjokolade i ny og ne, på samme måte som du kan bruke sukker sammen med kunstige søtningsmidler – det man kaller kombisøtning – når du baker

Her kan du også lese hva Dansukker skriver om tannhelse.

Solenergi ;-)

Jammen får ungene mye rart med seg hjem fra skolen.
Igjen er det min sønn som går i 6. klasse som har fått med seg noe, og denne gangen er det et ark som skolen vil at vi skal henge opp på kjøkkenet.
Matpakken står det øverst på arket, og det handler om både frokost og matpakka.
Det kommer vel ikke som noen overraskelse at skolen vil at ungene skal spise brød og pålegg og drikke melk?
Og selvfølgelig handler det om grovt brød (tykke skiver!), magert pålegg og fettfattig melk.
Ekstra bra blir det hvis de får i seg litt frukt eller grønt som en liten dessert.

Som en avslutning blir det listet opp flere grunner til hvorfor man skal spise slik til frokost, og jeg må si jeg stusser litt over 4 av punktene, særlig det siste:

* Frokosten får blodsukkeret opp på et nivå som gir deg god arbeidskapasitet utover formiddagen
* Etter frokosten holder blodsukkeret seg nokså stabilt, noe som du merker ved at du lett blir i godt humør
* Med frokost blir du akkurat passe sulten til lunsj
* Skikkelig frokost er første betingelse ved riktig slanking

Det er en ting at jeg er imot kostholdsråd som dette, men vet dere, kost som dette blir også diabetikere rådet til å spise; grove kornprodukter, fettfattig, frukt og grønt, og det blir jo skikkelig absurd med tanke på at denne maten får blodsukkeret opp, og videre så holder det seg bare nokså stabilt!

Så kommer vi til siste punkt, slanking.
Ærlig talt, de deler ut dette arket i 6.klasse!!
Det er snakk om gutter og jenter på 11 år….

Dette skal jeg også snakke med skolen om