Arkiv: Kolesterol

Jeg har litt dårlig samvittighet for at jeg ikke har laget en videoblogg på lenge.
Jeg lovet at jeg skulle gjøre det regelmessig, det har jeg altså ikke gjort….beklager.
Men nå kommer det ihvertfall en filmsnutt til dere :-)

Uffe Ravnskov

Nå har jeg hørt på nederlenderen Martijn Katan i 30 min.
I 30 min snakket han om fett, kolesterol og hjerte-og karsykdommer.
Det var 30 min med “same old” som vi har hørt 140 ganger før.
På disse 30 min presterte han å slå fast et par ting som de lærde strides om i dag, nemlig at høyt kolesterol er farlig, høyt kolesterol gir økt risiko for hjerte- og karsykdommer, og høyt kolesterol (LDL) blir lavere med mindre mettet fett i kosten.
Interessant nok nevnte han ikke med et ord (som jeg hørte) at LDL kolesterol ikke er “et fett”, det kommer i forskjellige størrelser, og det er de minste størrelsene som da kan være farlige for oss.

Her vil jeg sitere Andreas Eenfeldt og det han skriver om emnet, snabbkurs i kolesterol:

Nyare forskning visar nämligen som diskuterat ovan, att LDL egentligen består av partiklar med olika storlek. De stora ”fluffiga” LDL-partiklarna är inte särskilt farliga vad man vet. Ändå märks de mest i LDL-värdet eftersom de är störst, och det vanliga LDL-värdet endast är ett mängd-mått.

De mindre, tätare, farligare LDL-partiklarna märks ironiskt nog inte lika mycket i det vanliga LDL-värdet, just för att de är små. Dessa ökar framförallt av kolhydrater i kosten.

Ironiskt nog är själva orsaken till att fett och sedan mättat fett har kallats farligt just att de höjer LDL och totalkolesterol! Nu vet vi dock att denna höjning är i form av stora LDL-partiklar som inte är särskilt farliga, och i form av HDL som till och med skyddar.

Ikke med et ord snakket nederlenderen om karbohydratenes rolle i det hele.
Eller jo, han fikk et spørsmål til slutt, om det fantes studier som viste hva som skjedde hvis en del av det mettede fettet ble erstattet med karbohydrater.
Hans svar var at det lille som fantes av studier viste liten positiv effekt av å erstatte mettet fett med karbohydrater.
Det han mente viste effekt var å bytte ut mettet fett med fett som ikke var mettet, for å få ned LDL kolesterol.
Men igjen, ha sa ingenting om de forskellige størrelsene på LDL kolesterolet.

Avslutningsvis sa Martijn Katan at selvfølgelig kan man hvis man ønsker det legge inn og ta hensyn til at andre faktorer kan spille en rolle her.
Da lurer jeg på hvorfor han ikke gjorde det….
Martijn’s sluttreplikk: I VITENSKAPEN ER INGETING SIKKERT!

VG Nett skriver igjen om helse.
Denne gangen handler det om at røyking, høyt blodtrykk og fet mat kan koste deg 15 leveår.

Hva er så feilinformasjon her?
At røyking og høyt blodtrykk ikke er bra for helsa er det liten tvil om.
Feilinformasjonen gjelder fet mat, for fet mat kobles til høyt kolesterol, og kolesterol hevdes å gi hjerte- og karsykdommer:

“Høyt blodtrykk og et høyt kolesterolnivå i blodet kan, ifølge undersøkelsen, forkorte livet for 50-årige menn med 15″

Jeg søkte på nettet og fant en engelsk artikkel om den studien VG Nett skriver om, nemlig den engelske Whitehall Study som fulgte nesten 19.000 engelske menn i 38 år.
Kort forklart og oppsummert går det ut på at menn som røyker, har høyt blodtrykk og høyt kolesterol kan forventes å leve 10 til 15 år kortere, sammenlignet med de som ikke har noen av risikofaktorene.

Det jeg lurer på når det gjelder ovenstående konklujson er hvordan de kan hevde at høyt kolesterol forkorter levetiden, når det samtidig er røyking og høyt blodtrykk inne i bildet her?
Hordan klarer de å skille den ene risikofaktoren fra den andre når de ser resultatet samlet på denne måten?
Tenk om det faktisk er sånn at høyt kolesterol ikke har noe med kortere levetid å gjøre?

Ja tenk om…..

Det finnes faktisk ingen forskningsrapporter/vitenskaplige studier som viser noen sammenheng mellom høyt kolesterol og hjerte- og karsykdommer, og i bladet Mat & Helse kan man lese følgende i artikkelen Hjertesykdom – myter og fakta:

Ved gjennomgang av helsestatistikk viser det seg at de fleste som får hjerteinfarkt, har normale kolesterolverdier. En verdenskjent studie fra USA (Framingham-studien) viste at kolesterolverdiene hos menn i alderen 50-62 år som fikk hjerteinfarkt, var identiske med kolesterolverdiene hos gruppen som ikke fikk hjerteinfarkt

Det skrives også følgende:

Ved undersøkelse av åreveggene til pasienter med hjerte- og karsykdommer finner vi klare tegn til betennelse og dette kan bidra til sykdomsutviklingen

Det ligger altså andre årsaker bak herte- og karsykdommer.

Flere steder har jeg også lest at eldre mennesker med høyere kolesterol lever lengre enn de med lavere kolesterol.

Vi blir feilinformert.

Typisk nok må VG illustrere sin artikkel med et bilde av en diger hamburgermeny, og bruke dette som eksempel på mat som gir tidlig død, og man glemmer selvfølgelig alt annet på denne menyen, det er fettet som er synderen.
VG gjør vel hva som helst for litt reklame for vektklubb.no…..

Er det ikke rart hvordan vi på forskjellige måte slapper av og koser oss?
Jeg mener, noen ønsker å løpe i regnvær, andre vil spise en romatisk middag ute på en fin restaurant, mens noen kanskje vil jobbe i hagen.
Jeg ligger denne fredagskvelden på kjøkkengulvet og leser et langt dokument om kolesterol og statiner som jeg fant på nettet, skrevet av Paal Røiri:

Fører inntak av fett til økt kolesterolnivå i blodet?
Er det sammenheng mellom høyt kolesterolnivå,
aterosklerose og utvikling av koronarsykdom?
Hvordan virker statiner, og hvem bør ta statiner?

Det er et debattinnlegg fremlagt 21.3.2003 for Institutt for Ernæringsforskning,
Medisinsk fakultet, Universitetet i Oslo.

Sitat Paal Røiri:

I mars 2003 skrev jeg dette debattinnlegget om «Kolesterol og statiner» og spurte professor Jan I. Pedersen ved Institutt for ernæringsforskning om han ville arrangere et møte hvor vi kunne diskutere temaet nærmere. Jeg ønsket å få med mange medisinstudenter, men en slik diskusjon ønsket ikke Pedersen

Ja hvorfor ønsket ikke Professor Pedersen en slik diskusjon tro?
Jeg velger å sitere Paal Røiri igjen:

Beklageligvis er det nok mye prestisje som
gjør at det er så vanskelig å få til en åpen og fordomsfri debatt. La et sitat av den russiske
forfatteren grev Leo Nikolajevitsj Tolstoj, som sa følgende, illustrere dette:

«Jeg vet at de fleste mennesker, inkludert de som uten vanskelighet håndterer de mest
komplekse problemer, sjelden kan akseptere selv den enkleste og mest opplagte sannhet
hvis det kan føre til at de må innrømme at de konklusjonene de tidligere har meddelt
sine kolleger og med stolthet har belært andre med, og som de tråd for tråd har vevd inn
i sitt livs vev, er feilaktige.»

Jeg synes dette er veldig interessant, og jeg velger å bruke en fredagskveld på det :-)
Ønsker du å lese debattinnlegget så finner du det her (pdf dokumnet, 39 sider langt).
Paal Røiri har skrevet og sagt mye, blant annet skrev han i 2008 en artikkel sammen med Fedon Lindberg i Läkartidningen.se: Fettinntak og kardiovaskulær helse: Er vi feilinformert? (Norsk artikkel)

Ja vi er forskjellige….hva bruker dere kvelden til?

Jeg har selskap av den ene katten som ligger inntil meg og maler :-)

Lisbeth Falling leser og kommenterer i bloggen min.
Hun begynte med lavkarbo for 4 uker siden, og jeg vil gjerne dele hennes historie med dere.
Alle opplysninger som navn osv. er slikt som fremkommer i kommentarer i bloggen min, skrevet av Lisbeth selv. Dere kan altså finne frem til dette på egen hånd, men jeg vil gjerne gjøre en sammenstilling.
(Jeg publiserer selvfølgelig aldri personlige opplysninger og navn som kommer til meg som e-post, med mindre personen det er snakk om selv har godkjent det).

Fra Lisbeth Fallings kommentarer i bloggen min:

18. september

ENDELIG klarer jeg å gå ned, og trives med et endret kosthold. Likevel fikk jeg beskjed av legen min om å starte med piller for å trigge insulinet mitt. Da jeg leste pakningsvedlegget står det tydelig at pillene gis til overvektige personer som ikke har klart å slanke seg… Med andre ord, han har ingen tro på at mitt nystartede kostendringsopplegg vil gi resultater. Men jeg tenker nå slik, at har jeg ikke begynt med disse pillene før, kan jeg sikkert klare å vente noen uker til for å gi lavkarbo-kostholdet en sjanse først… Det er jo kjempforskjell på inntak av sukker – det må da bety noe i forhold til faretruende blodsukkerstigning?

Neste kommentar, samme dag:

Jeg har hatt fine verdier på både kolestrol og blodsukker helt til juni i år. Da målte jeg ca 10 på blodsukker. Så har jeg ikke målt igjen før nå nylig – ca 4 – 5 dager etter at jeg famlende hadde startet med lavkarbo. Da målte jeg 7,8 på blodsukkeret på morgenen (fastende). Da var ikke legen der, bare hans assistent som utførte målingen. Deretter ringer legen noen dager senere og sier han har sendt meg resept i postkassa – skal skrive navnet på medisinen i en ny kommentar når jeg kommer hjem. Jeg fortalte da til legen at jeg hadde startet på lavkarbodiett og hadde gått ned ca 3 kg. Han mente likevel jeg måtte starte med pillene. Jeg skal til ny kontroll om ca 2 uker, så jeg venter nå med pillene. han hevder med sikkerhet at jeg har fått diabetes2. Også fordi begge foreldrene mine hadde det og min datter har fått det.

19. september:

Metformin Actavis heter pillene legen min ga meg resept på.
På pakningsvedlegget står det bl.a. følgende: “Metformin tilhører en gruppe legemidler som kalles antidiabetika. Metformin virker ved å redusere blodsukkeret, men uten å gi for lavt blodsukker. En forutsetning for effekten er at det dannes en viss mengde egen insulin (type II diabetikere). Mulige virkningsmekanismer for metformin er følgende: hemming av dannelsen av glucose, og ved redusert opptak av glucose i tarmene.
Metformin Actavis brukes til behandling av diabetes hos voksne (type II diabetes), først og fremst til overvektige pasienter hvor endring i kosthold ikke har gitt resultat.”

6. oktober:

Jeg var hos legen i dag – etter ca 4 uker på lavkarbo – og hadde lavere blodsukkerverdier, og enda lavere kolestrolverdi. Blodtrykk som en 17-åring, sa legen (er 53). Jeg behøvde ikke begynne med piller for diabetesen, nei. Glemte å si: Har gått ned ca 4,5 kilo.

Lisbeth skriver videre i sin siste kommentar:

Nå har jeg kjøpt flere bøker for å studere fenomenet nærmere – anbefaler bl.a. “Slank med ketolyse” av Torkil P. Andersen. Viste den til legen i dag, og han kjente til den og sa den var bra! Var nemlig litt redd legen skulle være negativ til lavkarbo, men det var han ikke, nei!

Jeg kommer til å skrive noen bokomtaler mm etterhvert på min blogg.

Da foreslår jeg av vi følger med i Lisbeth Fallings blogg!

Lisbeth valgte mat for å få bukt med overvekt og diabetes, ikke piller.
(Pillene på bildet er helt vanlige Paracet, har altså ikke noe med diabetes og overvekt å gjøre)

Jeg leser bloggen til Annika Dahlqvist hver dag, og i dag fant jeg en link til en interessant artikkel på Newsmill.se:

Bekymra dig inte om ditt kolesterolvärde

Citat fra artikkelen

“Läkemedel innehållande s.k. statiner säljs nu som aldrig förr i Sverige och i de flesta andra länder. Det handlar om världens mest sålda och inkomstbringande preparat. Dessa medel uppges förhindra hjärtinfarkt, och det finns en sådan effekt, även om den är väldigt liten. Det bisarra är emellertid att dessa mediciner marknadsförs med hjälp av en negativ biverkan. De sänker nämligen vårt kolesterolvärde. Och högt kolesterol påverkar bevisligen vår hälsa positivt. De som lever längst har ett högt kolesterolvärde. Ett lågt kolesterolvärde medför däremot bl.a. avsevärt försämrat immunförsvar, ökad risk för cancer – och ett antal andra ökade risker för försämrad hälsa”

Artikkelen er skrevet av Sven Erik Nordin, og du kan lese mere av det han har skrevet på Newsmill.se her

Jeg sitter her og surfer litt rundt på nettet, i min jakt på informasjon om sammenhengen, eller den manglende sammenhengen mellom mettet fett, høyt kolesterol, åreforkalkning og hjerte- og karsykdommer.
Det finnes, som jeg har skrevet tidligere, ingen vitenskaplige rapporter som kan slå fast at denne sammenhengen som blir hevdet av så mange faktisk er riktig.

I min jakt kom jeg over en side hos Lommelegen.no fra 2004, hvor han svarer på et spørsmål om dette med kolesterol.
Jeg tar meg friheten å klippe ut en del av svaret og lime det inn her.

Vet dere forresten hva kolesterolsenkende statiner (medisin mot høyt kolesterol) egentlig gjør i kroppen?
Jo, statiner senker kroppens egenproduksjon av kolesterol, for det er faktisk sånn at kroppen produserer ca 85 % av det kolesterol den trenger helt på egen hånd.
Det vi klarer å tilføre av kolesterol gjennom maten vi spiser er bare en liten del…..
Og hva er det som får kroppens egenproduksjon av kolesterol til å skyte i været…..jo INSULIN!
Og hva får koppens insulinproduksjon til å skyte i været…..jo KARBOHYDRATER!!

Fra Lommelegen.no:

Kanskje viktigst er å bruke minst mulig “raske karbohydrater” i kosten, dvs matvarer som får blodsukkeret til å stige raskt, og derved stimulere din insulinproduksjon i kroppen. Insulin stimulerer nemlig sterkt til kroppens egenproduksjon av kolesterol, og det er slik at mesteparten (ca 85%) av kolesterolet i blodet, kommer fra kroppens egenproduksjon, og ikke fra matvarene vi spiser ! Dvs at å prøve å redusere kolesterolverdiene med å “spise mindre kolesterol” har liten virkning, sammenlignet med å påvirke kroppens egenproduksjon. For å belyse dette nærmere, kan jeg nevne at kolesterolsenkende medisiner, såkalte statiner, virker nettopp på denne måten, ved å senke kroppens egenproduksjon av kolesterol, så det er der det er mest å hente.
Matvarer med “raske karbohydrater” (=lav Glykemisk Indeks / GI) kan du lese mer om i tabeller og bøker, men det viktigste er hvitt mel og sukker.
Videre kan man med fordel senke andelen poteter, pasta, ris til måltidene, til fordel for betydelig mer grønnsaker og belgfrukter (erter, bønner, linser) og rent kjøtt, fisk, fugl, da også poteter/pasta/ris stimulerer insulinproduksjonen din vesentlig, og insulin stimulerer da igjen som sagt kolesterolproduksjonen din.
Et belysende eksempel på dette, er at når man setter pasienter på en svært karbohydratfattig kost eller evt tilnærmet karbohydrat fri kost, så ser man dramatiske og raske nedganger i kolesterolnivåene, på linje med det man ser ved medisinbruk.