Arkiv: Graviditet og amming

Hei godt folk!

Det er ikke jeg som skal ha lavkarbobaby, men Carisma, som vi kunne lese om i bladet Kamille i mars, har fått sin lavkarbobaby!

Hun skriver:

Det har skjedd mye, så jeg tenkte å oppdatere. Vel, babyen har kommet! 6,5 uker før tida ble han tatt med hastekeisersnitt pga blødninger og for tidlig vannavgang. Men han var stor for alderen, 2,4 kg og 48 cm, så det går kjempefint han vokser og trives =)
Svangerskapet gikk kjempefint inntil de to siste ukene, da begynte blodsukkeret mitt å stige, og komplikasjonene begynte. Så mitt beste råd til eventuelle gravide: Lavkarbo fungerer, og hold dere til det i hele graviditeten!

Gratulerer så masse Carisma, det var en fin sommernyhet :-))

Selv er jeg i skikkelig feriemodus, som dere sikkert merker, og jeg har plutselig mye mere tid til ting jeg nå har oppdaget at jeg har brukt liten tid på i laaaaang tid.

Helt utrolig, det er lenge siden jeg har vært så flittig med oppvaskbørsten som nå, og jeg har ikke redd opp sengene hver dag på en hel evighet, men det gjør jeg altså nå ;-)

Vanligvis er jeg ikke så glad i den slags arbeid, men akkurat nå føles det faktisk veldig givende og godt å bruke mere tid på slike ting.

Det er pent dekket middagsbord hver dag, alltid strøkent på badet, stekeovnen er gullende ren på innsiden, slå den du!

Så leser jeg litt, men det går mest i Pondus, passe “føde” for min sommerhjerne, og så har jeg fått helt dilla på det enkle spillet minesveiper, som finnes på de fleste pc’er. Sitter om morgenen med min kaffe og prøver å unngå miner, og for sikkerhets skyld har jeg gjort det så vanskelig som mulig!

Så må jeg innimellom over til naboen for å kose med denne krabaten:

Denne valpen er så nydelig!

Som dere ser, jeg lever, selv om jeg ikke blogger like flittig akkurat nå. Men, jeg samler opp energi så godt jeg kan, og det kan nok være lurt, for høsten blir travlere igjen.
Skal blant annet på en 2-dagers båttur (til Tyskland) hvor jeg skal holde foredrag, noe jeg gleder meg masse til.

Håper dere nyter sommerdagene på best mulig måte.
Dere trenger jo ikke gjøre de helt store tingene, bare det føles godt og riktig :-)

Sommerklem fra meg

I midten av februar etterlyste jeg noen som har pcos som kunne tenke seg å stille opp på en reportasje i bladet Kamille.
Personen skulle ha blitt gravid etter å ha lagt om til lavkarbo.
Kari (Carisma her i bloggen) meldte seg og nå er bladet med reportasjen ute i handelen.

Flotte og strålende Kari, ble så glad av å lese historien!
Må bli et praktbarn dette tror jeg :-))

Selvfølgelig må en skeptisk professor uttale seg:

- Det er ikke gjort studier som viser bedre effekt av lavkarbo sammenlignet med andre dietter ved pcos, sier Sven M Carlsen , professor ved NTNU. Han har mer tro på myndighetenes kostråd.
- Et balansert kosthold med færre kalorier kombinert med mosjon, sier Carlsen.
Og er ikke det nok, anbefaler han medisiner:

- Diabetesmedisinen Metformin får blodsukkeret ned hvis det er for høyt. Mange går ned 1-3 kilo og får bedre eggstokkfunksjon. For de fleste har det ingen kjempeeffekt, men det er helt ufarlig og kan skrives ut av fastlegen. Og en del kan faktisk bli gravide på den måten.

Mange rapporterer om fantastike resultater av å kutte ned på karbohydratene. Er ikke det enklere og sunnere?

- La meg si det slik, tiden jobber for disse kvinnene. Vi vet ikke hvorfor, men mange som sliter med pcos i 20-årene, får færre symptomer og kan plutselig bli gravide etter å ha prøvd i årevis når de kommer i 30-årene. Har de da tilfeldigvis gått på lakarbokur, er det lett å tro at dietten har æren, mens det kanskje er helt tilfeldig.

Hmmmm,  bedre med Metformin enn vanlig sunn mat? Serious?
Heldigvis uttaler seg også Sofie Hexeberg i artikkelen, som en god motvekt til denne stivbeinte professoren.

Jeg leser på dagensmedisin.no – Svangerskapsdiabetes gir ofte senere sukkersyke:

Kvinner som under graviditeten fikk diagnostisert svangerskapsdiabetes og/eller preeklampsi (svangerskapsforgiftning), ble sammenlignet med kvinner uten disse komplikasjonene.

Fem år etter graviditet mottok omtrent én av fem kvinner med tidligere svangerskapsdiabetes medisiner i behandling mot diabetes.

To prosent av kvinnene med preeklampsi under graviditeten mottok diabetesmedisiner etter fem år. Disse hadde tre ganger så høy risiko for diabetes.

Slik ser min svangerskapshistorie ut:

• Renee, født i 1993: da jeg ble gravid med Renee var jeg overvektig, men jeg veide godt under 100 kilo. Vil tro jeg hadde ca 20 kg overvekt. Det var et normalt svangerskap, med fine prøvesvar hele veien, og jeg hadde lavt og fint blodtrykk. Renee veide 3,5 kg da hun ble født. Begynte på Grete Roede noen måneder etter fødselen. Jeg hadde lagt på meg i svangerskapet og gikk ned de kiloene, men var fortsatt overvektig da jeg ble gravid igjen.
• Renate født i 1995: Dette var et slitsomt svangerskap, og jeg ble i svangerskapets siste del lagt inn akutt på sykehus med alvorlig svangerskapsforgiftning; enerom på sykehuset, blodtrykksnedsettende som drypp, forbud mot besøk fra andre enn Morten. Fikk ikke lov til å ha besøk av min datter Renee som da var 1 1/2 år. Renate ble født for liten, hun veide bare 2,5 kilo. Hun hadde ikke fått nok næring gjennom morkaka magen. La på meg i vekt i dette svangerskapet også, mye. Jeg veide ca 120 kg ved fødselen.
• Robin, født i 1998: før Robin ble født begynte jeg å bli virkelig stor, og før han ble til var jeg innom Grete Roede igjen, cambridge,  Libra…… Jeg gikk ned mye, veide ca 80 kg på det minste. Men så begynte jeg å gå opp i vekt igjen ganske raskt, før jeg ble gravid for 3. gang. Nesten samme historie som i forrige svangerskap (svangerskapsforgiftning), men jeg unngikk å bli lagt inn på sykehus fordi jeg omtrent levde i horisontalen på sofaen i siste del av svangerskapet (legens ordre). Jeg fikk til nød lov til å gå en runde rundt huset. Robin veide 4 kg da han ble født, en stor forskjell fra Renate som veide så lite

Etter siste fødsel veide jeg mye, og jeg hadde flere perioder med slankeforsøk, men kom aldri under 100 kg. Og jeg gikk jo opp igjen hele tiden. Bildet av meg i sidemenyen er tatt på denne tiden. Det var også på denne tiden og i årene etterpå at vi for første gang kom i kontakt med Fedon Lindberg og GI, men jeg fikk aldri det til å fungere for meg. Men, det sådde et frø, spesielt hos Morten, som ble åpen for å prøve Atkins etter at han hadde hørt om det på tv.

Hvorfor skriver jeg om min historie?
Jo, for når jeg ser tilbake så ble min overvekt og alt det som fulgte med den aldri fanget opp av helsevesenet, enda jeg gjennom 3 svangerskap var i hyppig kontakt med helsevesenet. Selvfølgelig så kan man ikke forvente at andre (les: helsevesenet) skal gjøre alt, men jeg synes nå i ettertid likevel at leger og sykehus burde ha reagert, og om ikke annet foreslått hjelp på en eller annen måte. For det fremgikk ganske klart at min vekt var ute av kontroll.

Jeg tenker at med skikkelig hjelp så hadde kanskje mine svangerskap nr.2 og 3 blitt bedre, og jeg hadde kanskje unngått de komplikasjonene jeg fikk. Mine barns liv og helse (mitt også) var faktisk i fare, for svangerskapsforgifting er alvorlig.

Etter svangerskap nr 3 forble mitt blodtrykk for høyt, og det ble ikke bra igjen før jeg begynte med lavkarbo og selv klarte å gå ned i vekt. Vekta i denne perioden før lavkarbo var i følge Morten over 140 kg på det meste. Men, jeg veide meg ikke så vi vet ikke helt sikkert hvor mye. Da jeg veide meg etter en kort tid på lavkarbo veide jeg 135 kg, men Morten påstår bestemt at jeg på det meste veide en del kg mer enn det.

Hvilken hjelp får overvektige av helsevesenet i dag? Hvordan blir de fanget opp hos fastlegen og på sykehus? Hvordan blir en overvektig og gravid kvinne tatt hånd om i dag? hva gjøres for at hun skal unngå å få svangerskapsdiabetes og svangerskapsforgiftning?

Jeg tenker at så mye burde vært gjort på et tidligere tidspunkt, før det eskalerer som det gjorde for meg.
Men det er vel kanskje slik at mange vanlige leger ikke har kompetansen eller innsikten, uten at noen skal ta dette som kritikk mot legestanden.
Jeg husker i dag med “gru” hva min fastlege sa en gang, at vi gjerne kunne sukre grønnsakene for å få ungene til å spise de.

Det er ikke jeg som er gravid, men jeg fikk følgende e-post:

Tenkte bare jeg skulle dele en hyggelig og litt tidlig nyhet med deg, jeg er 8 uker på vei med en ordentlig liten lavkarbo baby;) Jeg skriver det sånn fordi jeg fra før har en hormon baby pga pcos, altså med litt hjelp;)
Her i huset har aldri prevensjon vært et tema pga pcos diagnosen min, og det var med skrekkblandet fryd jeg fant ut at mageviruset mitt ikke var et virus;)

Jeg måtte slutte med metformin fordi magen min ikke tålte det og gikk over på lavkarbo for snart 1,5 år siden tror jeg! Vekta er fremdeles tresifret, og jeg har stått stille lenge, men trøster meg med at det er 16 kg ned og nå gravid-,))
Gynekologen min er også av de som anerkjenner lavkarbo og sa at det ikke var tvil om at det var derfor jeg er gravid. Som gynekologen min sa, se for deg reisekofferten din, den har du tatt av deg, det er mye det;)) Noe han har helt rett i!!

Dette var bare en liten gladmelding fra meg, siden det var bloggen din som satte meg i gang;)

Det er tydelig at for mange starter overvekt med barnefødsler.
Slanking er ikke det som bør stå i fokus under graviditet og amming synes jeg, men det er ingenting i veien for at man kan spise på en måte så man ikke går unødig mye opp i vekt i denne perioden av livet, noe som også vil gjøre det lettere å komme ned i vekt igjen når perioden er over.

Lavkarbo er ikke bare slanking, selv om mange kommer i kontakt med lavkarbo fordi de vil ned i vekt.
Lavkarbo er like mye en livsstil for normalvektige, undervektige, friske, syke…og gravide og ammende.
Og lavkarbo er så mangt. Det handler ikke bare om å spise minst mulig karbohydrater og mest mulig fett, selv om mange faktisk gjør det, og noen tror at det er slik alle “på” lavkarbo spiser.

Rådene om hvordan man bør spise lavkarbo under graviditet og amming spriker litt.
Annika Dahlqvist virker litt strengere enn Sofie Hexeberg synes jeg.
Dahlqvist mener at det er unødig å tenke på slanking under svangerskap, og at man godt kan spise litt mer karbo enn vanlig…tror hun nevner 70-80 gram karbo/dag, men hvis kvinnen legger mye på seg, eller får svangerskapsdiabetes er det strikt lavkarbo som gjelder.

Sofie Hexeberg har sagt at en en gravid kvinne bør spise litt mer karbo hver nye mnd under svangerskapet, slik at kvinnen spiser 100 gram karbo/dag, ved svangerskapets slutt.

Begge variantene over er lavkarbo, og lavkarbo er ikke skadelig for mor eller barn, men kan derimot hjelpe slik at man har bedre vekt og helse under en viktig periode i livet.
Og det kan hjelpe slik at man ikke får et overvekt/fedmeproblem senere i livet, som en følge av at man har født barn eller ammet.

Les hva lavkarbo/LCHF gjorde for Åsa, i Dr Dahlqvists blogg

Det pågår en opphetet debatt om lavkarbo og amming i Sverige.
Blant andre Fredrik Paulun (mannen bak ISO dietten), Kostdoktorn, og den kjente svenske bloggersken Katrin Zytomierska er involvert. Katrin har en liten baby, hun ammer og spiser lavkarbokost (LCHF).
Nå har også Bo Zackrisson kastet seg inn i debatten.
Zackrisson skrev like godt til Sofie Hexeberg og Dag Viljen Poleszynski og ba om deres meninger, og det fikk  han – Norska kommentarer til svensk amningsdebatt.

Dag Viljen Poleszynski:

Jeg kjenner ikke til forskning som har sett på problemstillingen, men basert på Kwasniewskis ”optimale foreldre og barn”, inuitter, masaier, samburuer, kanadiske reingjetere, norske samer og andre på lavkarbo, er en rimelig hypotese at gravide og ammende ikke skader sine barn ved å leve på et kosthold med svært lite (ned mot null) karbohydrater…