Arkiv: Fett

* Kroppen lager mettet fett av overflødig stivelse i kosten? (karbohydrater = stivelse)

* Det fettet du har på kroppen, enten det er små eller store lagre, er altså lagret i form av mettet fett?

* Fett er vårt viktigste energilager

* Glukose er kroppens nødreserve til energi

* En normalvektig voksen mann har energi til 45 min. løping i sine glukoselagre,  mens han har energi til 55 dagers løping i fettlagrene.

* For at kroppen skal kunne bruke kroppens fettlagre, må fettsyrene (det mettede fettet) transporteres gjennom blodet, akkurat som det mettede fettet i kosten transporteres gjennom blodet.

Når det snakkes om mettet fett i kosten så har vi i alle år fått høre at det er farlig, fordi det kan tette igjen blodårene. Men hvor mange av dere har hørt at det er farlig slanke seg, eller rett og slett bruke av det fettet som finnes på kroppen…..da også kommer det mettede fettet ut i blodet.
Hvis mettet fett er farlig for blodårene, tror dere da at kroppen hadde vært konstruert på den måten at det viktigste energilagret lagret energien som mettet fett?

Noe å tenke på synes jeg…..

Tidligere i høst lastet jeg ned og gjorde et forsøk på å lese siste nummer av Annals of Nutrition & Metabolism.
Dette nummeret er en 300 siders rapport med tittelen Fats and Fatty Acids in Human Nutrition.
I rapporten sammenfatter 28 eksperter (plukket ut av FAO och WHO) det nyeste om emnet Fat and Fatty Acids.

Det er en vanskelig og rotete rapport å lese, og jeg ga opp ganske fort, med håp om at “proffene” med tid og stunder ville kommentere denne rapporten som er veldig interessant.
Den er interessant fordi Verden Helseorganisasjon (WHO) står bak den.
Som kjent henvises det ofte til WHO når det gjelder de nordiske kostholdsrekomendasjonene (NNR 2004). Og det er de nordiske rekomendasjonene som ligger bak de norske kostholdsrådene fra Sosial- og Helsedirektoratet.
Rådene fra sosial- og helsedirektoratet er men for oss.
Trekker vi dette enda litt lengre så er Grete Roedes kostholdsråd i tråd med offentlige råd.
Dere skønner opplegget her?

WHO -> Felles nordiske kostholdsråd -> Norske kostholdsråd -> Vi som bor i Norge, og Kursholdere som Grete Roede.

Nå har proffene sett på denne rapporten, og proffene har i fellesskap skrevet en artikkel i Dagensmedicin.se.
Navn på proffer jeg kjenner igjen er: Uffe Ravnskov, Andreas Eenfeldt, og Christer Enkvist (det er flere).

Under siterer jeg utvalgte avsnitt i deres artikkel som handler om rapporten fra WHO.
Selve artikkelen er svensk, men innneholder noen engelske sitater fra WHO’s rapport som jeg har oversatt til norsk:

Men i samman­fattningen på sidan 191 konkluderar Skeaff och Miller helt korrekt:

WHO: ”Tilgjengelig beviser fra studier er utilfredsstillende og upålitelige og kan ikke brukes for å slå fast og sannsynliggjøre at det finnes en sammenheng mellom fett i kosten og risiko for CHD (Coronary Heart Disease = Hjerte- og karsykdom)”.

I avsnittet om sambandet mellan övervikt, diabetes, det metabola syndromet och det mättade fettet ges mycket utrymme åt studier, som visat att ett kortvarigt, högt intag av fett är associerad med nedsatt insulinkänslighet, men man har ignorerat de talrika kontrollerade experiment som visat att den bästa behandlingen av det metabola syndromet är att ersätta matens kolhydrater med fett.

WHO:
1) ”Per dags dato finnes det ikke tilstrekkelige beviser for å kunne slå fast at det finnes sammenheng mellom totalt inntak av fett (eller inntak av hvilken som helst type fett) og diabetes.”
2) “Data som handler om sammenhengen mellom overvekt og totalt inntak av fett og inntaket av mettet fett forblir resultatløse”.

Les hele: Radikal förändring av WHO:s syn på mättat fett i maten

Nå har jeg hørt på nederlenderen Martijn Katan i 30 min.
I 30 min snakket han om fett, kolesterol og hjerte-og karsykdommer.
Det var 30 min med “same old” som vi har hørt 140 ganger før.
På disse 30 min presterte han å slå fast et par ting som de lærde strides om i dag, nemlig at høyt kolesterol er farlig, høyt kolesterol gir økt risiko for hjerte- og karsykdommer, og høyt kolesterol (LDL) blir lavere med mindre mettet fett i kosten.
Interessant nok nevnte han ikke med et ord (som jeg hørte) at LDL kolesterol ikke er “et fett”, det kommer i forskjellige størrelser, og det er de minste størrelsene som da kan være farlige for oss.

Her vil jeg sitere Andreas Eenfeldt og det han skriver om emnet, snabbkurs i kolesterol:

Nyare forskning visar nämligen som diskuterat ovan, att LDL egentligen består av partiklar med olika storlek. De stora ”fluffiga” LDL-partiklarna är inte särskilt farliga vad man vet. Ändå märks de mest i LDL-värdet eftersom de är störst, och det vanliga LDL-värdet endast är ett mängd-mått.

De mindre, tätare, farligare LDL-partiklarna märks ironiskt nog inte lika mycket i det vanliga LDL-värdet, just för att de är små. Dessa ökar framförallt av kolhydrater i kosten.

Ironiskt nog är själva orsaken till att fett och sedan mättat fett har kallats farligt just att de höjer LDL och totalkolesterol! Nu vet vi dock att denna höjning är i form av stora LDL-partiklar som inte är särskilt farliga, och i form av HDL som till och med skyddar.

Ikke med et ord snakket nederlenderen om karbohydratenes rolle i det hele.
Eller jo, han fikk et spørsmål til slutt, om det fantes studier som viste hva som skjedde hvis en del av det mettede fettet ble erstattet med karbohydrater.
Hans svar var at det lille som fantes av studier viste liten positiv effekt av å erstatte mettet fett med karbohydrater.
Det han mente viste effekt var å bytte ut mettet fett med fett som ikke var mettet, for å få ned LDL kolesterol.
Men igjen, ha sa ingenting om de forskellige størrelsene på LDL kolesterolet.

Avslutningsvis sa Martijn Katan at selvfølgelig kan man hvis man ønsker det legge inn og ta hensyn til at andre faktorer kan spille en rolle her.
Da lurer jeg på hvorfor han ikke gjorde det….
Martijn’s sluttreplikk: I VITENSKAPEN ER INGETING SIKKERT!

VG Nett skriver igjen om helse.
Denne gangen handler det om at røyking, høyt blodtrykk og fet mat kan koste deg 15 leveår.

Hva er så feilinformasjon her?
At røyking og høyt blodtrykk ikke er bra for helsa er det liten tvil om.
Feilinformasjonen gjelder fet mat, for fet mat kobles til høyt kolesterol, og kolesterol hevdes å gi hjerte- og karsykdommer:

“Høyt blodtrykk og et høyt kolesterolnivå i blodet kan, ifølge undersøkelsen, forkorte livet for 50-årige menn med 15″

Jeg søkte på nettet og fant en engelsk artikkel om den studien VG Nett skriver om, nemlig den engelske Whitehall Study som fulgte nesten 19.000 engelske menn i 38 år.
Kort forklart og oppsummert går det ut på at menn som røyker, har høyt blodtrykk og høyt kolesterol kan forventes å leve 10 til 15 år kortere, sammenlignet med de som ikke har noen av risikofaktorene.

Det jeg lurer på når det gjelder ovenstående konklujson er hvordan de kan hevde at høyt kolesterol forkorter levetiden, når det samtidig er røyking og høyt blodtrykk inne i bildet her?
Hordan klarer de å skille den ene risikofaktoren fra den andre når de ser resultatet samlet på denne måten?
Tenk om det faktisk er sånn at høyt kolesterol ikke har noe med kortere levetid å gjøre?

Ja tenk om…..

Det finnes faktisk ingen forskningsrapporter/vitenskaplige studier som viser noen sammenheng mellom høyt kolesterol og hjerte- og karsykdommer, og i bladet Mat & Helse kan man lese følgende i artikkelen Hjertesykdom – myter og fakta:

Ved gjennomgang av helsestatistikk viser det seg at de fleste som får hjerteinfarkt, har normale kolesterolverdier. En verdenskjent studie fra USA (Framingham-studien) viste at kolesterolverdiene hos menn i alderen 50-62 år som fikk hjerteinfarkt, var identiske med kolesterolverdiene hos gruppen som ikke fikk hjerteinfarkt

Det skrives også følgende:

Ved undersøkelse av åreveggene til pasienter med hjerte- og karsykdommer finner vi klare tegn til betennelse og dette kan bidra til sykdomsutviklingen

Det ligger altså andre årsaker bak herte- og karsykdommer.

Flere steder har jeg også lest at eldre mennesker med høyere kolesterol lever lengre enn de med lavere kolesterol.

Vi blir feilinformert.

Typisk nok må VG illustrere sin artikkel med et bilde av en diger hamburgermeny, og bruke dette som eksempel på mat som gir tidlig død, og man glemmer selvfølgelig alt annet på denne menyen, det er fettet som er synderen.
VG gjør vel hva som helst for litt reklame for vektklubb.no…..

Er det ikke rart hvordan vi på forskjellige måte slapper av og koser oss?
Jeg mener, noen ønsker å løpe i regnvær, andre vil spise en romatisk middag ute på en fin restaurant, mens noen kanskje vil jobbe i hagen.
Jeg ligger denne fredagskvelden på kjøkkengulvet og leser et langt dokument om kolesterol og statiner som jeg fant på nettet, skrevet av Paal Røiri:

Fører inntak av fett til økt kolesterolnivå i blodet?
Er det sammenheng mellom høyt kolesterolnivå,
aterosklerose og utvikling av koronarsykdom?
Hvordan virker statiner, og hvem bør ta statiner?

Det er et debattinnlegg fremlagt 21.3.2003 for Institutt for Ernæringsforskning,
Medisinsk fakultet, Universitetet i Oslo.

Sitat Paal Røiri:

I mars 2003 skrev jeg dette debattinnlegget om «Kolesterol og statiner» og spurte professor Jan I. Pedersen ved Institutt for ernæringsforskning om han ville arrangere et møte hvor vi kunne diskutere temaet nærmere. Jeg ønsket å få med mange medisinstudenter, men en slik diskusjon ønsket ikke Pedersen

Ja hvorfor ønsket ikke Professor Pedersen en slik diskusjon tro?
Jeg velger å sitere Paal Røiri igjen:

Beklageligvis er det nok mye prestisje som
gjør at det er så vanskelig å få til en åpen og fordomsfri debatt. La et sitat av den russiske
forfatteren grev Leo Nikolajevitsj Tolstoj, som sa følgende, illustrere dette:

«Jeg vet at de fleste mennesker, inkludert de som uten vanskelighet håndterer de mest
komplekse problemer, sjelden kan akseptere selv den enkleste og mest opplagte sannhet
hvis det kan føre til at de må innrømme at de konklusjonene de tidligere har meddelt
sine kolleger og med stolthet har belært andre med, og som de tråd for tråd har vevd inn
i sitt livs vev, er feilaktige.»

Jeg synes dette er veldig interessant, og jeg velger å bruke en fredagskveld på det :-)
Ønsker du å lese debattinnlegget så finner du det her (pdf dokumnet, 39 sider langt).
Paal Røiri har skrevet og sagt mye, blant annet skrev han i 2008 en artikkel sammen med Fedon Lindberg i Läkartidningen.se: Fettinntak og kardiovaskulær helse: Er vi feilinformert? (Norsk artikkel)

Ja vi er forskjellige….hva bruker dere kvelden til?

Jeg har selskap av den ene katten som ligger inntil meg og maler :-)

Jeg har lest litt i min datters naturfagbok i dag.
Der står det mye rart.
Jeg synes det er litt opprørende at forfattere av en naturfagbok for videregående ikke kan forskjellen på diabetes 2 og insulinresistens men det jeg festet meg mest ved i boka var den selvmotsigende fettskrekken.

Jeg viser dere nå noen bilder av teksten i boka, så skriver jeg mere under:

Interessant dette med hvor viktig fett er….
Legg også merke til at fett gir over dobbelt så mye energi som karbohydrater når det forbrennes. Det betyr at man må spise mye mere karbo enn fett for å få tilsvarende energimengde, karbo som i tillegg får blodsukkeret og insulinproduksjonen til å stige.
Dere som spiser lavkarbo, dere har sikkert merket at metthetsfølelsen blir helt annerledes med mere fett i kosten?

Denne synes jeg er litt “festlig”….”fører sjelden til sykdommer”.
Er nerveforstyrrelser, hudforandringer, redusert syn og forsinket vekst hos barn noe vi bare skal trekke på skuldrene av det da eller???

Men selvfølgelig, det er ikke “et fett” i følge boka.
Det mettede fettet er den store synderen!
Legg spesielt merke til følgende setning: “Forskning tyder på at det er gunstig for oss å spise mindre mettet fett”. Jeg skriver mere om dette under.

Dette er hentet fra en side om slankeråd i min datters naturfagbok. Nå skal det plutselig spises lite av det livsnødvendige fettet. Det sies ingeting om noen forskjeller mellom det boka mener er sunt fett, og det de mener er usunt mettet fett.
Nå skal brød, andre kornvarer, poteter, frukt og grønnsaker ha en dominerende plass i kostholdet.

Ja…..hva skal jeg si…..jeg kuttet ut brød og alt det der bortsett bra en rimelig mengde grønnsaker og noe bær og bittelitegrann frukt, og jeg gikk ned 45 kilo på den måten.

Kan dere forresten forstå hvorfor man skal drikke vann før maten?
Det er vel sikkert for at man skal fylle opp magen så man ikke spiser så mye……..for mye.
Men godt folk, sult er et viktig signal kroppen har, for å fortelle oss at vi trenger energi.
Er det da så lurt å lure kroppen med et glass vann før maten, så vi føler oss mette før kroppen egentlig har fått den energi den trenger?
Har kroppen fått den energi den trenger, da blir man ikke sulten, vel å merke hvis man spiser riktig mat!
Så da kan man jo lure på om brød, andre kornvarer, poteter, frukt og grønnsaker i lassvis gir kroppen den energi den trenger…..
Det tror ikke jeg, og jeg tenker samtidig på det som skrives om hvor livsnødvendig fettet er.
Er det så lurt å spise lite av det hvis man skal ned i vekt, er det lurt å spise lite av det i det hele tatt?

Jeg har ikke noen tro på at det mettede fettet er farlig. Jeg tror det er en gedigen verdensomspennende myte.
Temaet om det mettede fettets farlighet har jeg tenkt å komme tilbake til, men ikke her i dette innlegget.
Men dere kan jo så lenge tenke over det faktum at det ikke finnes noen vitenskaplige rapporter som beviser at det mettede fettet er skyld i alle forekomster av hjerte- og karsykdommer enda denne “sannheten” har eksistert siden 50-tallet.
Hva kan det ha seg tror dere, at man ikke i løpet av 60 år har klart å bevise den påstanden?

To be continued