Arkiv: Fett

Er det bare jeg som ser det absurde i dette – Klonet sau med sunt fett (TV2):

Helt utrolig:

Sauen, som har fått navnet «Peng Peng», ble født 26. mars, i et laboratorium i Xinjiang, vest i Kina. Den er utstyrt med fettgenet fra en rundorm

Og hvorfor har man gjort dette:

Fettet bidrar til å redusere risikoen for hjerteinfarkt og andre hjerte- og karsykdommer

Om man tenker litt på meningen med livet, og maten for den saks skyld…man må ikke nødvendigvis være en religiøst troende for å gjøre det….hvordan kan noen få seg til å tro at det er meningen at vi skal tukle med maten vår på denne måten for at den skal være sunn nok?

Dette er det glade (flerumettede) vanvidd mener jeg. Og dere, husk at mettet fett ikke er farlig.

Stakkars sau…og stakkars mennesker som tror dette er måten å gjøre det på.

Det hevdes ganske ofte av forskjellige fagfolk og eksperter at man reduserer risikoen for hjerte- og karsykdommer hvis man erstatter en del mettet fett med flerumettet fett. Og her ligger det klart i kortene at de mener det er viktig med en reduksjon av det mettede fettet for å oppnå den reduserte risikoen. En studie det da ofte henvises til er Effects on Coronary Heart Disease of Increasing Polyunsaturated Fat in Place of Saturated Fat. Nå senest er  det Erik Arnesen, mastergradstudent ernæring, som henviser til den studien i en artikkel om fett på bramat.no – er umettet fett farlig?

Aktuell studie er egentlig ikke en egen studie, men en systematisk gjennomgang av andre studier, hvor man har trukket ut data som man har analysert, metaanalyse kalles det. I metaanalysen jeg linker til over, har man kommet til følgende konklusjon, litt forkortet og oversatt fra engelsk til norsk av meg (videre sitater i dette innlegget er også oversatt av meg):

Disse funnene beviser i randomiserte kontrollerte studier at man reduserer risikoen for hjerte- og karsykdommer ved å bytte mettet fett med umettet fett

Det sies at denne metaanalysen er den største gjennomgangen av studier om emnet. Den er også av nyere dato (publisert i mars 2010).

Når man ser at det henvises til en studie/analyse bør man alltid lese hele studien/analysen, ikke bare konklusjonen som gjerne står langt opp. Når jeg leser nedover aktuell metaanalyse finner jeg også følgende:

Fordi studiene som er inkludert i denne analysen bare så på å erstatte mettet fett med flerumettet fett, er det ikke mulig fra disse bevisene å skille mellom fordelene av å redusere mengden mettet fett og fordelene av å øke mengden flerumettet fett. Videre, det lille antall studier indentifisert i denne analysen har alle designfeil, så den rapporterte reduksjonen i risiko kan være unøyaktig.

Man kan rett og slett ikke si om det er økt mengde flerumettet fett alene, mindre mengde mettet fett alene, eller om det er en kombinasjon som gir redusert risiko. Likevel konkluderer man som om man kan det.

Det kan jo også tenkes at økt mengde flerumettet fett (som i fet fisk), uten en reduksjon av mettet fett, hadde gitt en redusert risiko.

Studiene som inkluderes er også heftet med feil som gjør det vanskelig å få gode resultater uansett.

Det hele analyseres dypere under overskriften “Discussion” i analysen jeg linker til øverst i dette innlegget. Men hvordan det analyseres, vris og vendes, så beviser ikke analysen det konklusjonen hevder at den gjør.

Dagensmedisin.no skriver at melkefett øker hjertedød, og VG Nett følger opp artikkelen og skriver at melk kan være dårlig for hjertet. Studien som omtales baserer seg på opplysninger fra Fylkesundersøkelsene i Finnmark, Sogn og Fjordane og Oppland som ble gjennomført 1974-1988. Undersøkelsene ble gjennomført med samme opplegg i de tre fylkene.

I løpet av fjorten år fikk deltakerne tre ganger fylle ut et enkelt spørreskjema, i tillegg til at de gjennomgikk fysiske undersøkelser.
Hvilke spørsmål fikk de om sitt kosthold?

• Spørreskjema 1: ingen av deltakerne i noen av fylkene fikk spørsmål om sitt kosthold
• Spørreskjema 2: ingen av deltakerne i noen av fylkene fikk spørsmål om sitt kosthold
• Spørreskjema 3: alle deltakere i alle tre fylkene fikk 6 spørsmål om kosthold/drikke

Altså en eneste gang i løpet av 14 år fikk deltakerne spørsmål om sitt kosthold. Hvilke spørsmål fikk de?

Spørsmål 1

Spørsmål 1 handler ikke om fett

Spørsmål 2

Spørsmål 2 handler ikke om fett

Spørsmål 3

Spørsmål 3 er det første spørsmålet om fett

Spørsmål 4

Spørsmål 4 er det andre spørsmålet om fett, men det er et veldig merkelig spørsmål, for her er det første valget man kan krysse av “Smør eller hardt margarin”. Smør og margarin er to forskjellige ting. Smør er animalsk, margarin er plantebasert.

Hvis noen krysset av for det første alternativet så vet man faktisk ikke hva slags fett de til vanlig brukte i matlagingen.

Alternativ to og tre inkluderer begge margarin/plantefett. Altså hadde ikke deltakerne mulighet til å oppgi at de til vanlig brukte  smør i matlagingen.

Spørsmål 5

Spørsmål 5 handler ikke om fett

Spørsmål 6

Spørsmål 6 handler ikke om fett

VG Nett omtaler studien som oppsiktsvekkende. Men det hele koker ned til at alle deltakere i løpet av 14 år en eneste gang fikk et eneste relevant spørsmål om fett, og det handlet om hva slags fett de til vanlig brukte på brød.

Hvordan kan man egentlig konkludere med noe som helst ang. kosthold og risiko for hjerte- og karsykdommer på så tynt grunnlag? Undersøkelsen sier jo heller ingenting om kostholdet ellers.

Ikke overraskende har VG Nett laget en lavkarbovinkling i artikkelen:

Forskerne fant ut at helmelk, rømme og fete oster økte sjansen for å dø for tidlig, skrev Dagens Medisin torsdag

Dette er feil, det eneste forskerne kan ha funnet ut om kostvanene til deltakerne i de tre fylkene er hvordan de brukte salt, hvilket fett de smurte på brødet, og kaffevanene deres.

Lavkarbotilhengerne er kanskje blant dem som spiser mest fete melkeprodukter

Ja, det er godt mulig, men hvorfor er det relevant her?

Fant denne annonsen  i en nettavis i dag:

Man kan jo ikke forvente at teksten skal si noe annet når det er Vita Hjertego’ som står bak annonsen.

Klikker man på annonsen så kommer man til denne siden hvor man kan lese:

… men vi vet også at vi ikke har godt av for mye fett

Nederst på siden blir det henvist til kostrådene fra Helsedirektoratet.
Ironisk nok står det i rådene fra Helsedirektoratet:

Usannsynlig at totalt inntak av fett påvirker risiko for koronar hjertesykdom og død av koronar hjertesykdom

Les: Ikke engang Ernæringsrådet sier at mye fett er farlig.

Så nei, vi vet ikke at vi ikke har godt av for mye fett. Jeg regner med at “for mye fett” er hvis man overskrider den anbefalte grensen på 30%.

Det blir sagt i videoen på Vita’s side at studier viser at ved å bytte ut mettet fett med umettet fett så reduserer man risikoen for hjerte- og karsykdommer. Jeg har skrevet til Vita hjertego for å få vite hvilke studier som menes. Jeg har nemlig lest noen slike studier, og det som er interessant med de er at hvis man leser hele studiene så finner man at de som har utført studiene ikke vet om det er det at man har innført mer umettet fett eller fjernet en del mettet fett som har positiv virkning med hensyn til hjerte- og karsykdommer.

Bak margarinet Vita hjertego’ står Mills. Mills står også bak margarinene Melange og Soft Flora.
Mills bruker omestret fett i sine margariner. Det fikk jeg vite da jeg skrev til Mills og spurte om det. Vitenskapskomiteen for mattrygghet skriver om omestret fett:

Hvordan triglyseridene i omestret fett omsettes i kroppen, og hvorvidt det nye fettet kan gi  negative helseeffekter er lite studert. Ettersom bakgrunnen for henvendelsen fra mattilsynet primært var hvorvidt omestret fett skal angis som fullherdet fett i merkingen har ikke faggruppen foretatt en grundig vurdering av helsemessige konsekvenser ved inntakt av omestret fett

Margarinprodusentene bruker nå en annen produksjonsmetode for å unngå transfett. Mills (sikkert andre også regner jeg med) bruker altså omestret fett som man ikke kjenner helseeffektene av. Omestret fett kan beskrives kort på følgende måte:

Ulike fettkilder fullherdes (blir til mettet fett), så omestres det med olje, slik at fettsyrene fra det fullherdede fettet  og oljen bytter plass på glyserolmolekylet.

Nå er vi inne i et nytt år, 2012.
Kostholdsdebatten kommer ikke til å bli mindre dette året, jeg tror den kommer til å bli enda større.

Fett er alltid på dagsordenen i den debatten, og dere kommer til å finne mange argumenter mot “alt dette fettet” i året som kommer; i media, fra familie og venner, på jobben….
Og dere kommer til å få høre at det er vitenskaplig bevist at det ikke er bra med så mye fett.

Vit da at, det er ikke vitenskaplig bevist at mye fett er farlig.
Hvor jeg har det fra?
Fra Ernæringsrådet.

Det er Ernæringsrådet som utgir de norske offentlige kostrådene. Den nyeste rapporten kom i januar 2011.
Det er de rådene som ligger til grunn for det som blir omtalt som det sunne, varierte og normale norske kostholdet.
I de kostrådene kan man lese:

Usannsynlig at totalt inntak av fett påvirker risiko for koronar hjertesykdom og død av koronar hjertesykdom

Ernæringsrådet har vurdert en stor mengde vitenskaplig dokumentasjon før de publiserte den nye rapporten:

En stor og omfattende forskning er nødvendig før dokumentasjon for en sammenheng kan karakteriseres som ”Overbevisende årsakssammenheng” eller ”Sannsynlig årsakssammenheng”. En slik kausal sammenheng kan enten øke eller redusere risiko.

Hvis en sammenheng mellom eksponering (dvs.inntak av matvarer) og risiko for kroniske sykdommer tilfredsstiller kravene til ”Overbevisende årsakssammenheng” eller ”Sannsynlig årsakssammenheng” er vurderingen at vitenskapelig dokumentasjon er sterk nok til at man kan gi offisielle kostråd.

Hvis sammenhengen tilfredsstiller kravene til kategorien ”Mulig årsakssammenheng” eller ”Begrenset informasjon, ingen konklusjoner” har man ikke tilstrekkelig grunnlag for å gi kostråd.

Hvis det er en ”Overbevisende” eller ”Sannsynlig” dokumentasjon for at det ikke finnes noen kausal sammenheng mellom eksponering og risiko tilfredsstilles kravene til kategorien ”Årsakssammenheng usannsynlig”.

Påstanden om at totalt inntak av fett påvirker risiko for hjerte- og karsykdom faller altså inn under det siste punktet: Usannsynlig. Det betyr ikke at vitenskaplig dokumentasjon mangler, det betyr at det finnes en stor mengde dokumentasjon for at totalt inntak av fett ikke påvirker risiko for hjerte- og karsykdom.

For at en påstand i rapporten skal havne i kategorien usannsynlig så kreves:

• Dokumentasjon fra mer enn en type studier
• Dokumentasjon fra minst to uavhengige kohortestudier
• Effektestimat nær 1.0 for sammenligning av høy versus lav dose
• Ingen betydelig heterogenitet innen eller mellom studiene
• Studier med god kvalitet som blant annet utelukker mulige konfunderende faktorer, systematiske eller tilfeldige feil
• Fravær av en dose-responssammenheng
• Fravær av sterk plausibel eksperimentell eller mekanistisk dokumentasjon fra humane studier eller eksperimentelle dyremodeller

Oppsummert: Ernæringsrådet sier at det ikke er bevist at totalt inntak av fett påvirker risiko for hjerte- og karsykdommer.

Ha det i bakhodet i året som kommer.

NB: debatten om mettet fett er en annen debatt, da handler det om type fett. I dette innlegget handler det om total mengde fett i kosten.

I dag har det blitt blåst opp flere steder “Lavkarbo kan gi dårlig sæd!”.

Det høres jo veldig skummelt ut, ikke sant?
Men, vær forsiktig med å stole på avisoverskrifter, og artiklers innhold.
Det er utrolig hvordan noe kan forvrenges ved å sette en treffende overskrift, og så velge å utelate noe i artikkelen som kan få innholdet til å bli helt annerledes enn det det egentlig er.

Ta nå dette med at kvaliteten på mannens sæd kan bli dårligere med lavkarbokost. Hvor kommer den påstanden fra?
Jo, fra en studie utført på mus, ved et universitet i Australia – High-fat diet leaves its mark on sperm.

Hvis man leser den engelske artikkelen jeg linker til over så finner man blant annet følgende:

OBESE male mice tend to sire unhealthy offspring. And it seems diet is to blame

Altså, overvektige mannlige mus, tenderer til å få avkom med dårlig helse, og det ser ut til at det er dietten sin skyld.

Videre:

The large amounts of fat around the testes of obese mice, could alter the environment and encourage epigenetic changes

Den store mengden fett rundt testiklene til overvektige mus kan forandre miljøet og oppmuntre til epigenetiske forandringer.

Slik er det altså: fettrik diett til mus = overvektige mannlige mus med mye fett rundt testiklene = mannlige mus med dårligere sædkvalitet.
Konklusjon i norske aviser i dag: Lavkarbo påvirker “Junior” negativt.
Men, man har enkelt hoppet over årsaken til dårligere sædkvalitet, nemlig overvekt/fett rundt testiklene.

Tenk minst en ekstra gang før du tar avisoverskrifter for god fisk.

Tenk også på at mus er gnagere. Et fettrikt kosthold er ikke deres naturlige kost. Og hva de egentlig spiste, bortsett fra fettrik mat, det vet vi ikke.

De fleste har fått med seg at smør anbefales på lavkarbo, ikke margarin. Men det er ikke alle som vet hva smør (eller margarin) er.

Det er på sin plass med noen forklaringer:

1) Smør anbefales ikke fordi man lever lavkarbo. Smør anbefales fordi det blir sett på som et sunnere produkt, uansett.

2) Hva er så smør? Smør er et animalsk produkt laget av fløte. Margarin er et vegetabilsk produkt laget av planteoljer. Står man i butikken kan man enkelt sjekke hva man kjøper ved å se på ingrediensene som er brukt.

For deg som vil lese mer om margarin, og hvorfor det ikke anbefales, les gjerne hva Gunnar Lindgren skriver – Matfett och margarin
Gunnar Lindgren skal holde et foredrag (Sannheten om margarin) på Lille Månes lavkarboseminar 26-27. november, hvor også jeg skal holde et foredrag.

Som en liten hjelp på veien har jeg laget en oversikt. Den er ikke utfyllende, det finnes flere produkter/produsenter:

Smør:

Smør:

Smør:

Smør:

Margarin:

Margarin:

Margarin:

Margarin:

Smør…eller margarin?:

Bremykt inneholder 70% smør og 30% rapsolje, så jeg vet ikke helt hva som blir riktig.