Lege og førstelektor Jan Helge Halleraker skriver på sykepleien.no – Bør vi spise mer mettet fett?. Sitat:

Jeg hadde undervist sykepleiestudenter ved Høgskolen Stord/Haugesund om hjerte- og karsykdommer i tjue år, da jeg oppdaget en notis i Tidsskrift for Den norske legeforening som vakte min interesse. I nr. 10, 2010 skriver nemlig assisterende redaktør Erlend Hem følgende: “Mettet fett i kosten er ikke forbundet med økt forekomst av hjerte- og karsykdom”

Artikkelen bør absolutt leses, og det er så herlig å se at ikke alle “der ute” går i det gamle sporet med skylapper på.

Er det bare jeg som ser det absurde i dette – Klonet sau med sunt fett (TV2):

Helt utrolig:

Sauen, som har fått navnet «Peng Peng», ble født 26. mars, i et laboratorium i Xinjiang, vest i Kina. Den er utstyrt med fettgenet fra en rundorm

Og hvorfor har man gjort dette:

Fettet bidrar til å redusere risikoen for hjerteinfarkt og andre hjerte- og karsykdommer

Om man tenker litt på meningen med livet, og maten for den saks skyld…man må ikke nødvendigvis være en religiøst troende for å gjøre det….hvordan kan noen få seg til å tro at det er meningen at vi skal tukle med maten vår på denne måten for at den skal være sunn nok?

Dette er det glade (flerumettede) vanvidd mener jeg. Og dere, husk at mettet fett ikke er farlig.

Stakkars sau…og stakkars mennesker som tror dette er måten å gjøre det på.

Det hevdes ganske ofte av forskjellige fagfolk og eksperter at man reduserer risikoen for hjerte- og karsykdommer hvis man erstatter en del mettet fett med flerumettet fett. Og her ligger det klart i kortene at de mener det er viktig med en reduksjon av det mettede fettet for å oppnå den reduserte risikoen. En studie det da ofte henvises til er Effects on Coronary Heart Disease of Increasing Polyunsaturated Fat in Place of Saturated Fat. Nå senest er  det Erik Arnesen, mastergradstudent ernæring, som henviser til den studien i en artikkel om fett på bramat.no – er umettet fett farlig?

Aktuell studie er egentlig ikke en egen studie, men en systematisk gjennomgang av andre studier, hvor man har trukket ut data som man har analysert, metaanalyse kalles det. I metaanalysen jeg linker til over, har man kommet til følgende konklusjon, litt forkortet og oversatt fra engelsk til norsk av meg (videre sitater i dette innlegget er også oversatt av meg):

Disse funnene beviser i randomiserte kontrollerte studier at man reduserer risikoen for hjerte- og karsykdommer ved å bytte mettet fett med umettet fett

Det sies at denne metaanalysen er den største gjennomgangen av studier om emnet. Den er også av nyere dato (publisert i mars 2010).

Når man ser at det henvises til en studie/analyse bør man alltid lese hele studien/analysen, ikke bare konklusjonen som gjerne står langt opp. Når jeg leser nedover aktuell metaanalyse finner jeg også følgende:

Fordi studiene som er inkludert i denne analysen bare så på å erstatte mettet fett med flerumettet fett, er det ikke mulig fra disse bevisene å skille mellom fordelene av å redusere mengden mettet fett og fordelene av å øke mengden flerumettet fett. Videre, det lille antall studier indentifisert i denne analysen har alle designfeil, så den rapporterte reduksjonen i risiko kan være unøyaktig.

Man kan rett og slett ikke si om det er økt mengde flerumettet fett alene, mindre mengde mettet fett alene, eller om det er en kombinasjon som gir redusert risiko. Likevel konkluderer man som om man kan det.

Det kan jo også tenkes at økt mengde flerumettet fett (som i fet fisk), uten en reduksjon av mettet fett, hadde gitt en redusert risiko.

Studiene som inkluderes er også heftet med feil som gjør det vanskelig å få gode resultater uansett.

Det hele analyseres dypere under overskriften “Discussion” i analysen jeg linker til øverst i dette innlegget. Men hvordan det analyseres, vris og vendes, så beviser ikke analysen det konklusjonen hevder at den gjør.

Dagensmedisin.no skriver at melkefett øker hjertedød, og VG Nett følger opp artikkelen og skriver at melk kan være dårlig for hjertet. Studien som omtales baserer seg på opplysninger fra Fylkesundersøkelsene i Finnmark, Sogn og Fjordane og Oppland som ble gjennomført 1974-1988. Undersøkelsene ble gjennomført med samme opplegg i de tre fylkene.

I løpet av fjorten år fikk deltakerne tre ganger fylle ut et enkelt spørreskjema, i tillegg til at de gjennomgikk fysiske undersøkelser.
Hvilke spørsmål fikk de om sitt kosthold?

• Spørreskjema 1: ingen av deltakerne i noen av fylkene fikk spørsmål om sitt kosthold
• Spørreskjema 2: ingen av deltakerne i noen av fylkene fikk spørsmål om sitt kosthold
• Spørreskjema 3: alle deltakere i alle tre fylkene fikk 6 spørsmål om kosthold/drikke

Altså en eneste gang i løpet av 14 år fikk deltakerne spørsmål om sitt kosthold. Hvilke spørsmål fikk de?

Spørsmål 1

Spørsmål 1 handler ikke om fett

Spørsmål 2

Spørsmål 2 handler ikke om fett

Spørsmål 3

Spørsmål 3 er det første spørsmålet om fett

Spørsmål 4

Spørsmål 4 er det andre spørsmålet om fett, men det er et veldig merkelig spørsmål, for her er det første valget man kan krysse av “Smør eller hardt margarin”. Smør og margarin er to forskjellige ting. Smør er animalsk, margarin er plantebasert.

Hvis noen krysset av for det første alternativet så vet man faktisk ikke hva slags fett de til vanlig brukte i matlagingen.

Alternativ to og tre inkluderer begge margarin/plantefett. Altså hadde ikke deltakerne mulighet til å oppgi at de til vanlig brukte  smør i matlagingen.

Spørsmål 5

Spørsmål 5 handler ikke om fett

Spørsmål 6

Spørsmål 6 handler ikke om fett

VG Nett omtaler studien som oppsiktsvekkende. Men det hele koker ned til at alle deltakere i løpet av 14 år en eneste gang fikk et eneste relevant spørsmål om fett, og det handlet om hva slags fett de til vanlig brukte på brød.

Hvordan kan man egentlig konkludere med noe som helst ang. kosthold og risiko for hjerte- og karsykdommer på så tynt grunnlag? Undersøkelsen sier jo heller ingenting om kostholdet ellers.

Ikke overraskende har VG Nett laget en lavkarbovinkling i artikkelen:

Forskerne fant ut at helmelk, rømme og fete oster økte sjansen for å dø for tidlig, skrev Dagens Medisin torsdag

Dette er feil, det eneste forskerne kan ha funnet ut om kostvanene til deltakerne i de tre fylkene er hvordan de brukte salt, hvilket fett de smurte på brødet, og kaffevanene deres.

Lavkarbotilhengerne er kanskje blant dem som spiser mest fete melkeprodukter

Ja, det er godt mulig, men hvorfor er det relevant her?