Arkiv: Fett

Fant denne annonsen  i en nettavis i dag:

Man kan jo ikke forvente at teksten skal si noe annet når det er Vita Hjertego’ som står bak annonsen.

Klikker man på annonsen så kommer man til denne siden hvor man kan lese:

… men vi vet også at vi ikke har godt av for mye fett

Nederst på siden blir det henvist til kostrådene fra Helsedirektoratet.
Ironisk nok står det i rådene fra Helsedirektoratet:

Usannsynlig at totalt inntak av fett påvirker risiko for koronar hjertesykdom og død av koronar hjertesykdom

Les: Ikke engang Ernæringsrådet sier at mye fett er farlig.

Så nei, vi vet ikke at vi ikke har godt av for mye fett. Jeg regner med at “for mye fett” er hvis man overskrider den anbefalte grensen på 30%.

Det blir sagt i videoen på Vita’s side at studier viser at ved å bytte ut mettet fett med umettet fett så reduserer man risikoen for hjerte- og karsykdommer. Jeg har skrevet til Vita hjertego for å få vite hvilke studier som menes. Jeg har nemlig lest noen slike studier, og det som er interessant med de er at hvis man leser hele studiene så finner man at de som har utført studiene ikke vet om det er det at man har innført mer umettet fett eller fjernet en del mettet fett som har positiv virkning med hensyn til hjerte- og karsykdommer.

Bak margarinet Vita hjertego’ står Mills. Mills står også bak margarinene Melange og Soft Flora.
Mills bruker omestret fett i sine margariner. Det fikk jeg vite da jeg skrev til Mills og spurte om det. Vitenskapskomiteen for mattrygghet skriver om omestret fett:

Hvordan triglyseridene i omestret fett omsettes i kroppen, og hvorvidt det nye fettet kan gi  negative helseeffekter er lite studert. Ettersom bakgrunnen for henvendelsen fra mattilsynet primært var hvorvidt omestret fett skal angis som fullherdet fett i merkingen har ikke faggruppen foretatt en grundig vurdering av helsemessige konsekvenser ved inntakt av omestret fett

Margarinprodusentene bruker nå en annen produksjonsmetode for å unngå transfett. Mills (sikkert andre også regner jeg med) bruker altså omestret fett som man ikke kjenner helseeffektene av. Omestret fett kan beskrives kort på følgende måte:

Ulike fettkilder fullherdes (blir til mettet fett), så omestres det med olje, slik at fettsyrene fra det fullherdede fettet  og oljen bytter plass på glyserolmolekylet.

Nå er vi inne i et nytt år, 2012.
Kostholdsdebatten kommer ikke til å bli mindre dette året, jeg tror den kommer til å bli enda større.

Fett er alltid på dagsordenen i den debatten, og dere kommer til å finne mange argumenter mot “alt dette fettet” i året som kommer; i media, fra familie og venner, på jobben….
Og dere kommer til å få høre at det er vitenskaplig bevist at det ikke er bra med så mye fett.

Vit da at, det er ikke vitenskaplig bevist at mye fett er farlig.
Hvor jeg har det fra?
Fra Ernæringsrådet.

Det er Ernæringsrådet som utgir de norske offentlige kostrådene. Den nyeste rapporten kom i januar 2011.
Det er de rådene som ligger til grunn for det som blir omtalt som det sunne, varierte og normale norske kostholdet.
I de kostrådene kan man lese:

Usannsynlig at totalt inntak av fett påvirker risiko for koronar hjertesykdom og død av koronar hjertesykdom

Ernæringsrådet har vurdert en stor mengde vitenskaplig dokumentasjon før de publiserte den nye rapporten:

En stor og omfattende forskning er nødvendig før dokumentasjon for en sammenheng kan karakteriseres som ”Overbevisende årsakssammenheng” eller ”Sannsynlig årsakssammenheng”. En slik kausal sammenheng kan enten øke eller redusere risiko.

Hvis en sammenheng mellom eksponering (dvs.inntak av matvarer) og risiko for kroniske sykdommer tilfredsstiller kravene til ”Overbevisende årsakssammenheng” eller ”Sannsynlig årsakssammenheng” er vurderingen at vitenskapelig dokumentasjon er sterk nok til at man kan gi offisielle kostråd.

Hvis sammenhengen tilfredsstiller kravene til kategorien ”Mulig årsakssammenheng” eller ”Begrenset informasjon, ingen konklusjoner” har man ikke tilstrekkelig grunnlag for å gi kostråd.

Hvis det er en ”Overbevisende” eller ”Sannsynlig” dokumentasjon for at det ikke finnes noen kausal sammenheng mellom eksponering og risiko tilfredsstilles kravene til kategorien ”Årsakssammenheng usannsynlig”.

Påstanden om at totalt inntak av fett påvirker risiko for hjerte- og karsykdom faller altså inn under det siste punktet: Usannsynlig. Det betyr ikke at vitenskaplig dokumentasjon mangler, det betyr at det finnes en stor mengde dokumentasjon for at totalt inntak av fett ikke påvirker risiko for hjerte- og karsykdom.

For at en påstand i rapporten skal havne i kategorien usannsynlig så kreves:

• Dokumentasjon fra mer enn en type studier
• Dokumentasjon fra minst to uavhengige kohortestudier
• Effektestimat nær 1.0 for sammenligning av høy versus lav dose
• Ingen betydelig heterogenitet innen eller mellom studiene
• Studier med god kvalitet som blant annet utelukker mulige konfunderende faktorer, systematiske eller tilfeldige feil
• Fravær av en dose-responssammenheng
• Fravær av sterk plausibel eksperimentell eller mekanistisk dokumentasjon fra humane studier eller eksperimentelle dyremodeller

Oppsummert: Ernæringsrådet sier at det ikke er bevist at totalt inntak av fett påvirker risiko for hjerte- og karsykdommer.

Ha det i bakhodet i året som kommer.

NB: debatten om mettet fett er en annen debatt, da handler det om type fett. I dette innlegget handler det om total mengde fett i kosten.

I dag har det blitt blåst opp flere steder “Lavkarbo kan gi dårlig sæd!”.

Det høres jo veldig skummelt ut, ikke sant?
Men, vær forsiktig med å stole på avisoverskrifter, og artiklers innhold.
Det er utrolig hvordan noe kan forvrenges ved å sette en treffende overskrift, og så velge å utelate noe i artikkelen som kan få innholdet til å bli helt annerledes enn det det egentlig er.

Ta nå dette med at kvaliteten på mannens sæd kan bli dårligere med lavkarbokost. Hvor kommer den påstanden fra?
Jo, fra en studie utført på mus, ved et universitet i Australia – High-fat diet leaves its mark on sperm.

Hvis man leser den engelske artikkelen jeg linker til over så finner man blant annet følgende:

OBESE male mice tend to sire unhealthy offspring. And it seems diet is to blame

Altså, overvektige mannlige mus, tenderer til å få avkom med dårlig helse, og det ser ut til at det er dietten sin skyld.

Videre:

The large amounts of fat around the testes of obese mice, could alter the environment and encourage epigenetic changes

Den store mengden fett rundt testiklene til overvektige mus kan forandre miljøet og oppmuntre til epigenetiske forandringer.

Slik er det altså: fettrik diett til mus = overvektige mannlige mus med mye fett rundt testiklene = mannlige mus med dårligere sædkvalitet.
Konklusjon i norske aviser i dag: Lavkarbo påvirker “Junior” negativt.
Men, man har enkelt hoppet over årsaken til dårligere sædkvalitet, nemlig overvekt/fett rundt testiklene.

Tenk minst en ekstra gang før du tar avisoverskrifter for god fisk.

Tenk også på at mus er gnagere. Et fettrikt kosthold er ikke deres naturlige kost. Og hva de egentlig spiste, bortsett fra fettrik mat, det vet vi ikke.

De fleste har fått med seg at smør anbefales på lavkarbo, ikke margarin. Men det er ikke alle som vet hva smør (eller margarin) er.

Det er på sin plass med noen forklaringer:

1) Smør anbefales ikke fordi man lever lavkarbo. Smør anbefales fordi det blir sett på som et sunnere produkt, uansett.

2) Hva er så smør? Smør er et animalsk produkt laget av fløte. Margarin er et vegetabilsk produkt laget av planteoljer. Står man i butikken kan man enkelt sjekke hva man kjøper ved å se på ingrediensene som er brukt.

For deg som vil lese mer om margarin, og hvorfor det ikke anbefales, les gjerne hva Gunnar Lindgren skriver – Matfett och margarin
Gunnar Lindgren skal holde et foredrag (Sannheten om margarin) på Lille Månes lavkarboseminar 26-27. november, hvor også jeg skal holde et foredrag.

Som en liten hjelp på veien har jeg laget en oversikt. Den er ikke utfyllende, det finnes flere produkter/produsenter:

Smør:

Smør:

Smør:

Smør:

Margarin:

Margarin:

Margarin:

Margarin:

Smør…eller margarin?:

Bremykt inneholder 70% smør og 30% rapsolje, så jeg vet ikke helt hva som blir riktig.

Nå har forskere funnet ut at fet mat kan skade hjernecellene:

Personer som spiser mye fet mat kan få skadet nervecellene i hjernen som   styrer kroppens vekt.

Og dette har de funnet ut ved å gi gnagere en fettrik kost.
Gnagere som fikk normal kost fikk ikke samme skader.

Men hallo!!
For det første er jeg ingen gnager, og fettrik mat er ikke unormal kost for mennesker.

Vi pakker vårt innbo om dagen, og i denne prosessen dukket det opp en interessant bok.
Den heter Maten er din beste medisin, er skrevet av legen  Henry G. Bieler, og er utgitt i 1965.
Avsnittet Kolesterol og hjertesykdommer fanget min interesse, utvalgte sitater:

Hvilke fettstoffer er nyttige for kroppen?
Svaret er: uendrede, naturlige fettstoffer. Animalske fettstoffer, deriblant di som kommer fra kjøtt, og vegetabilske fettstoffer som finnes i de fleste frukt og grønnsaker. Når det er snakk om hvor nyttige disse er for kroppen, betyr det ikke noe om de er mettede eller umettede.

Men fett er skadelig når det varmes opp sammen med andre matvarer, særlig med dem som er stivelsesholdige.
Pommes frites, kaker og søtsaker frembringer dårlig kolesterol, ufullstendig smøring av årene, erosjon i pulsårene og arteriosklerose ( = åreforklakning).

I sammenheng med at det nevnes at uendrede fettstoffer er nyttige, så kan det være på sin plass å lese om hvilken type fett dagens margariner i Norge er laget av. Mills benytter seg av omestret fett i sine produkter (Vita Hjertego’, Melange…).
Omestret fett er en type fett hvor strukturen i fettet er endret, og ingen vet så langt hvilken effekt slikt fett har i kroppen.

For bare ganske få år siden inneholdt slike margariner transfett, også en fettype hvor struktren i fettet er endret. Som vi i dag vet er transfett skadelig, og er i det store og det hele fjernet fra margariner i Norge. Men man har ganske ukritisk erstattet det med omestret fett.

Videre fra boken:

Kolesterolproblemet er en varm potet innen legevitenskapen i dag (husk at boken er utgitt i 1965!): er kolesterol årsak til hjerteproblemer eller ikke? Og dessuten, er det snakk om kolesterol i maten, blodet eller i pulsårene?

I og med blodet går gjennom pulsårene for å nå alle levende celler i kroppen, er det full enighet om at helsen er avhengig av hvilken forfatning pulsårene er i.
Denne blodstrømmen er svært kraftig, den kaster seg ut i kroppen i et fossefall ned en fjellside.
Mens elveløpet forandrer seg pga erosjon, vil derimot kroppens vev ikke bli påvirket av blodstrømmen.
Hvordan er dette mulig? Pulsårenes vegger smøres, og dette gir beskyttelse. Naturen har utviklet et antifriksjonsstoff som hindrer kroppen i å bli revet med av sin egen blodstrøm. Nøkkelelementet i denne svært effektive smøreolje er et fettstoff som kalles kolesterol.

Altså, selv for mange år siden var fett og kolesterol en het potet, akkurat som i dag.
Og det er interessant å se hvordan leger i mange tiår har gått imot oppfattning om at fett er farlig og karbohydrater er det vi trenger mest av.

Men, noe er i endring…husker dere hvor mye “pes” Fedon Lindberg fikk for sine kostråd for noen år siden?
I dag er Fedon på mange måter tatt inn i varmen, nå er det lavkarbo som får pes.
Mange eksperter vil ikke høre, og mener at lavkarbo ikke har noe for seg, enda det beviselig har det.

En person som trenger 2000 kcal daglig, og får i seg 75 % av den energien fra fett (lavkarbo/høyfett), spiser ca 166 gram fett/dag. Da snakker vi ikke bare om smør og rømme, men også om det fettet som finnes i kjøtt, nøtter, fisk osv.

En person som trenger 2000 kcal daglig og får i seg 55 % av den energien i form av karbohydrater , spiser ca 275 gram karbo/dag.

Men det er lavkabo/høyfett som omtales med “ekstremdiett”, “fråtsing” osv.
Hvorfor er det ingen som omtaler 275 gram kabo/dag med de samme ordene?
Man må jo faktisk få i seg store mengder karbohydrater hver dag for å dekke energibehovet i et høykarbokosthold: brød, poteter, pasta, ris….

Jeg tror store deler av norges befolkning har en helt unødig fettfrykt, det er der det ekstreme ligger, ikke i selve fettmengden på lavkarbo, for den er jo faktisk ikke så stor egentlig….om man sammenligner med mengden karbohydrater man spiste før……