Arkiv: Mat og Helse

Det er fint å se at det ikke bare er sprøyt om kosthold og helse i media.
Dagbladet.no –  Lavkarbo, eller bare lav IQ:

blank

Det synes slik at dyrene har et bedre instinkt enn mennesker. Dyrene leser verken forskningsrapporter eller dagspressen, ser ikke på nyhetene, påvirkes verken av Fedon eller Atkins, men har likevel evnen til å spise det de er skapt for.

TV2.no – Vi er ikke lei lavkarbo

blank

- Vi ser et klart endret syn på bruk av fett i kosten.

- Nordmenn lager gjerne maten fra bunn og med rene råvarer.

Hurra for fornuftige artikler! :-)

Fant denne annonsen  i en nettavis i dag:

Man kan jo ikke forvente at teksten skal si noe annet når det er Vita Hjertego’ som står bak annonsen.

Klikker man på annonsen så kommer man til denne siden hvor man kan lese:

… men vi vet også at vi ikke har godt av for mye fett

Nederst på siden blir det henvist til kostrådene fra Helsedirektoratet.
Ironisk nok står det i rådene fra Helsedirektoratet:

Usannsynlig at totalt inntak av fett påvirker risiko for koronar hjertesykdom og død av koronar hjertesykdom

Les: Ikke engang Ernæringsrådet sier at mye fett er farlig.

Så nei, vi vet ikke at vi ikke har godt av for mye fett. Jeg regner med at “for mye fett” er hvis man overskrider den anbefalte grensen på 30%.

Det blir sagt i videoen på Vita’s side at studier viser at ved å bytte ut mettet fett med umettet fett så reduserer man risikoen for hjerte- og karsykdommer. Jeg har skrevet til Vita hjertego for å få vite hvilke studier som menes. Jeg har nemlig lest noen slike studier, og det som er interessant med de er at hvis man leser hele studiene så finner man at de som har utført studiene ikke vet om det er det at man har innført mer umettet fett eller fjernet en del mettet fett som har positiv virkning med hensyn til hjerte- og karsykdommer.

Bak margarinet Vita hjertego’ står Mills. Mills står også bak margarinene Melange og Soft Flora.
Mills bruker omestret fett i sine margariner. Det fikk jeg vite da jeg skrev til Mills og spurte om det. Vitenskapskomiteen for mattrygghet skriver om omestret fett:

Hvordan triglyseridene i omestret fett omsettes i kroppen, og hvorvidt det nye fettet kan gi  negative helseeffekter er lite studert. Ettersom bakgrunnen for henvendelsen fra mattilsynet primært var hvorvidt omestret fett skal angis som fullherdet fett i merkingen har ikke faggruppen foretatt en grundig vurdering av helsemessige konsekvenser ved inntakt av omestret fett

Margarinprodusentene bruker nå en annen produksjonsmetode for å unngå transfett. Mills (sikkert andre også regner jeg med) bruker altså omestret fett som man ikke kjenner helseeffektene av. Omestret fett kan beskrives kort på følgende måte:

Ulike fettkilder fullherdes (blir til mettet fett), så omestres det med olje, slik at fettsyrene fra det fullherdede fettet  og oljen bytter plass på glyserolmolekylet.

Se nøye på dette bildet som jeg postet i går:

Der finnes peanøtter, druer, appelsiner, epler, gulrøtter og sylteagurk.

Jeg grublet og tenkte en del da jeg valgte retter til boka; hva skulle jeg inkludere, hva skulle jeg ikke inkludere.
Skulle jeg ta med ingrediensene jeg nevner over? Hvor “prinsippfast” skulle jeg være?

Det skal sies at ingrediensene inkluderes i liten grad i boka, men de er med på et lite hjørne her og der. Og jeg mener at kosthold og helse ikke handler om prinsipper, men om det å ha det bra i kropp og sjel. Så får man spise deretter.

Da mener jeg at det kan være plass til en appelsinbåt eller to i en rett som gjør seg godt med appelsin, eller litt sylteagurk i en dressing som som ikke blir den samme uten nettopp sylteagurk. Og kanskje synes du at det er veldig greit med noen eplebåter i matboksen, og revet gulrot til en fiskerett.
Man må kjenne etter på seg selv hva som blir bra.

Fei prinsipper og regler vekk, skap dine egne som er riktige for deg.
Jeg sier ikke at man aldri skal følge reglene i en aller annen kostholdsretning, og jeg tror de kan være hjelpsomme særlig i starten når man trenger å lære, men man skal ikke følge regler bare fordi de er regler. Man skal følge de fordi de gjør godt, enten de hjelper på blodsukkeret, vekta, sukkeravhengigheten eller andre helseplager.

Er det et stort poeng i å ikke spise f.eks litt eple fordi det står i en bok at man ikke skal det, eller er det et poeng i å ikke spise det fordi man får problemer med blodsukkeret?

For all del,  man skal ikke hive i seg hva det måtte være av hjertens lyst.
Det er viktig med kunnskap og det er viktig å kjenne sin kropp og sin helse før man tar valg om hva som er bra mat. Har man glutenallergi, da spiser man ikke gluten. Havner man lett på “kjøret” av litt frukt, da spiser man ikke frukt. Men kanskje er det ok med 1-2 ss peanøtter i en dessert i ny og ne, selv om ikke ristede peanøtter i olje er det absolutt sunneste alternativet hvis man først skal spise nøtter…

Det kan virkelig være en utfordring å skulle spise det absolutt reneste og sunneste hele tiden. Det er ikke lett å i dagens samfunn få til det. Hvis man ikke er oppmerksom så kan hele den biten faktisk påvirke helsa negativt i det at man sterver så hardt etter å spise rent og riktig at det blir et stressmoment. Og stress, det har helsa IKKE godt av. Kanskje er man tjent med å ikke være superflink i alt?

Med kunnskap i bakhånd får man prøve å gjøre så godt man kan, og gi seg selv tid til å finne ut av ting. Jeg synes det er veldig godt med litt presset appelsin i creme fraiche, som dressing på salat. Det kommer jeg til spise innimellom. Når det gjelder nøtter så må jeg være veldig forsiktig med å sette en skål på bordet. Begynner jeg å spise da så klarer jeg ikke å stoppe. Men jeg kan fint inkludere litt hakkede nøtter i en eller annen matrett uten å ta helt av. Jeg vet også at jeg må passe meg for å spise lappene mine for ofte. Jeg får “desserttanker” av de, fokuset flyttes litt vekk fra maten jeg bør spise.

Find your way.

Nå er vi inne i et nytt år, 2012.
Kostholdsdebatten kommer ikke til å bli mindre dette året, jeg tror den kommer til å bli enda større.

Fett er alltid på dagsordenen i den debatten, og dere kommer til å finne mange argumenter mot “alt dette fettet” i året som kommer; i media, fra familie og venner, på jobben….
Og dere kommer til å få høre at det er vitenskaplig bevist at det ikke er bra med så mye fett.

Vit da at, det er ikke vitenskaplig bevist at mye fett er farlig.
Hvor jeg har det fra?
Fra Ernæringsrådet.

Det er Ernæringsrådet som utgir de norske offentlige kostrådene. Den nyeste rapporten kom i januar 2011.
Det er de rådene som ligger til grunn for det som blir omtalt som det sunne, varierte og normale norske kostholdet.
I de kostrådene kan man lese:

Usannsynlig at totalt inntak av fett påvirker risiko for koronar hjertesykdom og død av koronar hjertesykdom

Ernæringsrådet har vurdert en stor mengde vitenskaplig dokumentasjon før de publiserte den nye rapporten:

En stor og omfattende forskning er nødvendig før dokumentasjon for en sammenheng kan karakteriseres som ”Overbevisende årsakssammenheng” eller ”Sannsynlig årsakssammenheng”. En slik kausal sammenheng kan enten øke eller redusere risiko.

Hvis en sammenheng mellom eksponering (dvs.inntak av matvarer) og risiko for kroniske sykdommer tilfredsstiller kravene til ”Overbevisende årsakssammenheng” eller ”Sannsynlig årsakssammenheng” er vurderingen at vitenskapelig dokumentasjon er sterk nok til at man kan gi offisielle kostråd.

Hvis sammenhengen tilfredsstiller kravene til kategorien ”Mulig årsakssammenheng” eller ”Begrenset informasjon, ingen konklusjoner” har man ikke tilstrekkelig grunnlag for å gi kostråd.

Hvis det er en ”Overbevisende” eller ”Sannsynlig” dokumentasjon for at det ikke finnes noen kausal sammenheng mellom eksponering og risiko tilfredsstilles kravene til kategorien ”Årsakssammenheng usannsynlig”.

Påstanden om at totalt inntak av fett påvirker risiko for hjerte- og karsykdom faller altså inn under det siste punktet: Usannsynlig. Det betyr ikke at vitenskaplig dokumentasjon mangler, det betyr at det finnes en stor mengde dokumentasjon for at totalt inntak av fett ikke påvirker risiko for hjerte- og karsykdom.

For at en påstand i rapporten skal havne i kategorien usannsynlig så kreves:

• Dokumentasjon fra mer enn en type studier
• Dokumentasjon fra minst to uavhengige kohortestudier
• Effektestimat nær 1.0 for sammenligning av høy versus lav dose
• Ingen betydelig heterogenitet innen eller mellom studiene
• Studier med god kvalitet som blant annet utelukker mulige konfunderende faktorer, systematiske eller tilfeldige feil
• Fravær av en dose-responssammenheng
• Fravær av sterk plausibel eksperimentell eller mekanistisk dokumentasjon fra humane studier eller eksperimentelle dyremodeller

Oppsummert: Ernæringsrådet sier at det ikke er bevist at totalt inntak av fett påvirker risiko for hjerte- og karsykdommer.

Ha det i bakhodet i året som kommer.

NB: debatten om mettet fett er en annen debatt, da handler det om type fett. I dette innlegget handler det om total mengde fett i kosten.

Jeg, Morten og våre tenåringer ser på Jul på Månetoppen hvert år i desember, vi har den på DVD.
Det har blitt en koselig tradisjon for oss det, å følge med på blånisser og rødnisser, uenighet og enighet, Storm og Jentungen, gårdsnisser, reisenisser og blånisser….og ikke minst grånissen!

Rødnissene og blånissene er uenige, men den kloke grånissen ved havet har kloke ord å komme med for å løse nissenes strid og uenighet om Månetoppen. Han sier:

Hvis alle ser alt fra to sider ble det aldri uro og strider

Erik Hexeberg er lege og spesialist i indremedisin. Kjetil Retterstøl er lege og førsteamanuensis i molekylær ernæring ved helse og sykdom ved Universitetet i Oslo

Erik er for lavkarbo, Kjetil er mot lavkarbo. Begge svarer på spørsmål på VG Nett i kveld:

• Send spørsmål til Erik
• Send spørsmål til Kjetil

Ser disse to saken fra to sider?
Ser jeg saken fra to sider?
Ser du saken for to sider?

Kostholdsdebatten kommer ikke til å bli mindre i det nye året som kommer, det er jeg overbevist om.
Men kanskje kan den bli annerledes om vi alle gjør så godt vi kan i å se saken fra flere sider?
Tross alt, er det ikke folks beste de fleste ønsker?

Jeg har sikkert sagt usmarte ting mange ganger, men det er spesielt en ting jeg sa som jeg husker….

Min svigermor (hun døde for flere år siden) viet sitt liv til mann, barn, hus og hjem. I alle år stelte hun for dem; laget mat, vasket hus og fikset alle sånne ting som en tradisjonell husmor fikser.
Hun fødte fire sønner, som alle har skikket seg bra og blitt “ordentlige” mennesker.
Når hun ble eldre var hun sliten og hadde mange vondter i kroppen.

Så kom jeg, den yngste svigerdatteren inn i bildet, og presterte å si med en overbærende tone:

- Jeg skal i hvert fall aldri bli husmor!

I dag er jeg 40 år, og noen ganger tenker jeg på hvor sårende den kommentaren må ha vært for min svigermor. Så nedlatende jeg var, så lite anerkjennende for den oppgaven hun viet nesten hele sitt liv til. Skammer meg egentlig litt og ønsker at jeg hadde ordlagt meg annerledes.

Jeg skal ha den “blemmen” i tankene når jeg blogger i året som kommer, så håper jeg at alle andre også kan prøve å tenke litt på samme måte.
For dere vet, alle eksperter som uttaler seg har også noe å lære av alle oss på grasrota, som faktisk har gjennomlevd mange av alle de problemene som det rettes søkelys mot. De fleste av de som uttaler seg på ekspertnivå om overvekt og livsstil vet ikke hva det vil si å virkelig ha et slikt problem.
Samtidig må vi på grasrota være åpne for at alle disse ekspertene, som vi ikke alltid er enige med, har viet sitt liv til en sak de tror på, som de har stor kunnskap om.

Jeg sier ikke at alle uttaler seg klokt og vist om kosthold og helse, og noen har sikkert andre interesser en folks beste i tankene. Men alle eksperter er ikke våre antagonister, husk det.

Og hvem vet hva som kan komme ut av å prøve litt velvilje?

I dag har det blitt blåst opp flere steder “Lavkarbo kan gi dårlig sæd!”.

Det høres jo veldig skummelt ut, ikke sant?
Men, vær forsiktig med å stole på avisoverskrifter, og artiklers innhold.
Det er utrolig hvordan noe kan forvrenges ved å sette en treffende overskrift, og så velge å utelate noe i artikkelen som kan få innholdet til å bli helt annerledes enn det det egentlig er.

Ta nå dette med at kvaliteten på mannens sæd kan bli dårligere med lavkarbokost. Hvor kommer den påstanden fra?
Jo, fra en studie utført på mus, ved et universitet i Australia – High-fat diet leaves its mark on sperm.

Hvis man leser den engelske artikkelen jeg linker til over så finner man blant annet følgende:

OBESE male mice tend to sire unhealthy offspring. And it seems diet is to blame

Altså, overvektige mannlige mus, tenderer til å få avkom med dårlig helse, og det ser ut til at det er dietten sin skyld.

Videre:

The large amounts of fat around the testes of obese mice, could alter the environment and encourage epigenetic changes

Den store mengden fett rundt testiklene til overvektige mus kan forandre miljøet og oppmuntre til epigenetiske forandringer.

Slik er det altså: fettrik diett til mus = overvektige mannlige mus med mye fett rundt testiklene = mannlige mus med dårligere sædkvalitet.
Konklusjon i norske aviser i dag: Lavkarbo påvirker “Junior” negativt.
Men, man har enkelt hoppet over årsaken til dårligere sædkvalitet, nemlig overvekt/fett rundt testiklene.

Tenk minst en ekstra gang før du tar avisoverskrifter for god fisk.

Tenk også på at mus er gnagere. Et fettrikt kosthold er ikke deres naturlige kost. Og hva de egentlig spiste, bortsett fra fettrik mat, det vet vi ikke.

I Sverige får elevene mat på skolen. De kan få spesialtilpasset kost av flere grunner:

- Elever får egen kost om de är vegetarianer eller allergiker och så ska det givetvis vara. Elever får även egen kost av etiska eller religiösa skäl

Men Kajsa kan ikke få spesialtilpasset kost, på tross av at hun har legeattest på at kosten hun nå spiser har forbedret hennes helse:

- Allt har förbättrats – hennes humör, energi och koncentration, säger modern.

Kajsa har inte gått ned många kilon i vikt men andelen fett har minskat.

- Hennes kroppsform har förändrats, intygar modern.

- Jag mår mycket bättre och kommer inte att återgå till vanlig kost, säger Kajsa

Så, hvorfor kan ikke Kajsa få den maten som både hun og hennes lege ser er bra for hennes helse?
Det har å gjøre med at det er LCHF Kajsa spiser:

Den motivering Kajsa fick var att Livsmedelsverket inte godkänner LCHF.

- De tillhandahåller inga modedieter fick vi veta, berättar Kajsas mor.

Livsmedelsverket blir som Ernæringsrådet her i Norge.
Skal Livsmedelsverket ha enerett på å bestemme hvilken kost som gir god helse?
Og hvordan er det i Norge egentlig? Det ser faktisk ikke bedre ut her.

Dere har kanskje lest at det skal opprettes Frisklivssentraler i alle kommuner i Norge?
Helsedirektoratet har utarbeidet en veileder for det arbeidet. Der kan man lese om kostholdstiltak:

FLS må kjenne til aktuelle aktører i nærmiljøet som tilbyr matlagingskurs og kostveiledning.
Dersom det benyttes andre kurskonsept for endring av kosthold, må de kvalitetssikres og være basert på nasjonale myndigheters anbefalinger og faglige retningslinjer for ernæring og helse.

Altså, hvis du får en henvisning til en frisklivssentral for å få hjelp med kostholdet, da har ikke den som skal hjelpe deg lov til å gi deg råd som ikke følger ernæringsrådets anbefalinger.
Dette er det flere som har fanget opp og prøver å benytte seg av, og det er vel ingen overraskelse at Grete Roede mener de kan være den aktøren i nærmiljøet som kan samarbeide med frislivssentralene, siden de følger ernæringsrådets anbefalinger. Les Grete Roedes innspill til “Veileder for kommunale frisklivssentraler“.

Synes det er trist at myndighetene er så sneversynte at de ikke kan åpne for at mange får bedre helse med lavkarbo. Og hvis de er urolige, la da vedkommende som trenger hjelp få oppfølging av lege. Men….det hjelper ikke i Sverige, så da hjelper det vel ikke her heller.

Det er ganske ille dette med kost og helse i Norge synes jeg. Jeg kjenner til at folk man ikke skulle tro spiste lavkarbo gjør det i hemmelighet fordi de ikke orker maset rundt kosten, som de vet vil komme hvis de forteller om sin livsstil.

Jeg kjenner også til at mennesker spiser lite karbohydrater selv, men råder andre til å følge “et normalt norsk kosthold”, og da snakker vi om mennesker som sitter i posisjoner hvor de har ganske stor innflytelse over hvordan andre lever. Skamme seg!