Det er virkelig luksus å ha som en del av jobben å sette seg ned med en kopp kaffe og bla i en kokebok :-)) Jeg har nå tre bøker jeg skal skrive omtale om , dette er den ene:

Naturlig mat, av Mark Sisson & Jennifer Meier. Tok et bilde mens kaffevannet ble varmt, men da jeg satte meg ned for kikke i boka gikk det ikke lang tid før jeg skjønte at denne dagen skurret; bomull i hodet, litt verking i kroppen, småsnufsete…. Jeg endte opp med å bare sitte og glo ut i lufta, så jeg la like så greit boka vekk igjen. Den får stå i bokhylla litt til.

Sitter her og fantaserer om knekkebrød med makrell i tomat og agurkskiver på, det er det eneste jeg har lyst på akkurat nå, men har ingen av delene *frustrert*. Dere vet sikkert hvordan det er når kroppen “skriker” etter et eller annet, noe den absolutt MÅ ha? Jeg tenker ikke  på sjokolade og kaker nå, men mat ;-) Morten kan kjøpe med det jeg trenger når han kommer fra jobb i kveld, men jeg har  ikke ork til å bake nå, så jeg vurderer sterkt å be han kjøpe med et eller annet knekkebrød som det ikke er så voldsomt mye karbohydrater i.  Og så vil jeg ha nypete! Får vel skrive en liten handleliste tror jeg, for nå husker jeg plutselig flere ting vi trenger. Særlig katten trenger noe, han er helt tullete fordi det ikke er mat i skåla akkurat nå. Han smisker og mjauer og gud vet hva han ikke kan finne på for at vi skal skjønne at han vil ha MAT! Stakkars pus ;-)

Ja ja, jeg har som sagt litt bomull i hodet, bare sitter her og plaprer i vei om ingenting egentlig. Kan som en avslutning meddele at dagsplanen min funker ganske bra faktisk. Litt  Justeringer her og der blir det jo, men det spiller jo ingen rolle så lenge jeg skaper meg noen gode rutiner og finner frem til noe som fungerer. Litt deilig å ha en timeplan å forholde seg til! Og så må jo selvfølgelig jeg også kunne kaste inn håndkleet noen ganger, akkurat som andre med arbeid blir syke eller må være hjemme fra jobben av andre grunner.

Håper dere har en fin kveld :-)

God mandag :-)

Jeg kan ærlig innrømme at jeg sliter med å få struktur på mine dager og uker. Det er ikke nødvendigvis en enkel sak å jobbe hjemme om noen av dere tror det. Jo da, det har sine fordeler, men kaffepausene kan bli laaaaange, og jeg har en lei tendens til å ikke klare å skille mellom jobb og hjem/familie. Det er ikke så lett heller dette skillet, da min arbeidsplass også er mitt hjem, og mitt hjem er min arbeidsplass. Derfor har jeg nå laget en plan for hvordan mine dager og uker skal se ut. Den må “prøvekjøres” selvfølgelig, for det kan jo tenkes at ting ikke fungerer i praksis, som i mitt hode ;-) Men da får jeg heller justere underveis så det blir bra. Noe av det første jeg gjorde var å lage en dagsplan, for hverdagene:

Dette er bare selve rammen rundt mine hverdager. Jeg har mer detaljerte planer for hva jeg skal jobbe med de enkelte dagene, uke for uke. Ta denne uka f.eks., jeg kommer til å skrive minst en bokomtale, kanskje to, litt avhengig av hva jeg rekker innenfor de rammer jeg nå har laget. Det kommer nye oppskrifter i bloggen i løpet av uka, men om det blir en eller flere er også avhengig av rammene. Som sagt må jeg prøve ut alt dette og se hva som funker og ikke funker. Jeg må la veien bli til underveis, og så MÅ jeg akseptere at tiden ikke strekker til til ALT jeg føler at jeg vil/må gjøre. Lena Beatrice trenger å blir mer lykkelig og avslappet, nemlig :-)

Nå ser jeg at det snart er lunsj, om 10 min. Det gleder jeg meg til. Har ikke noe fantastisk spennende på menyen (omelett tenker jeg), men jeg har en hel time fri hvor jeg ikke har “lov” til å jobbe. Jeg kan spise, lese bok….what ever I want. Ha en god dag videre :-)

Dette handler om ei spesiell jente. Jeg har to spesielle jenter, dette er den ene. Da hun kom til verden for 18 år siden fikk hun navnet Renate, som fort ble til “Nate” da storesøster Renee som var 1 1/2 år skulle prøve å uttale det. Siden den gang har det ofte vært Nate, lille Nate. I dag fyller hun 18 år! Jeg har samlet flere bilder av henne fra mine (snart) fire år som blogger.

Nate og pus	Skuespill på skolen, Ronja Røverdatter. Nate var rumpnisse
I kø for audition til Norske Talenter	Sammen med Renee etter en konsert med Muse i Stockholm
Sammen med Renee og Robin da vi var i Wien	Skoleavslutning etter fullført grunnskole
På vei til fest med storesøster	Nyttårsaften 2012
På vei til juleball tror jeg….	Hårmodell for storesøster som er frisør
Renates 17. bursdag	Fotoshoot med søskenbarnet mitt utenfor her

Herlige jenta vår med de store drømmene om å komme seg ut i verden! I dag koser hun seg med å være myndig og få lov til å bestemme over seg selv ;-) Jeg husker følelsen, da jeg selv ble 18 år, og jeg unner Renate den samme. I kveld spiser vi pizza og sjokoladekake, i morgen kommer det gjester fra Sverige, Ski og Trøgstad. For ordens skyld kan jeg nevne at jeg ikke har bak lavkarbovarianter til meg selv, jeg tar heller litt av “høykarbovariantene”.

Nå skal jeg kose meg med familien, ha en fin kveld videre dere også!

GRATULERER NATE!

Mandag igjen dere! I dag fant jeg Morten ved komfyren før klokka var 07:30. Han laget suppe til meg, en stor porsjon så jeg har hele dagen :-) Han kjenner meg, vet jeg elsker suppe og at jeg ikke alltid er så flink til å lage mat når jeg har mye annet å gjøre. Er han ikke snill og omtenksom? :-)  Jeg er ikke sikker på alle ingrediensene han brukte, men jeg fant kyllingkjøttdeig og soltørkede tomater + noen urter, div. grønnsaker og krydder. Godt smakte det, jeg spiste min første porsjon til frokost. For fremgangsmåte kan du se på denne suppa, det er mye det samme, bare litt andre ingredienser.

Husk at en oppskrift ofte bare kan tjene som inspirasjon. Den må ikke følges slavisk, bruk dine egne ideer!

Nå er jeg mett og klar for en ny dag og ny uke, starting now. Føles godt med noe varmt i magen…hvis jeg vifter litt med øyevippene får jeg kanskje slike frokoster flere ganger ;-) Ønsker dere en fin dag videre!

Hei på dere :-)

I dag har jeg fått hjem min sønn som har vært borte siden i går morges. Han har nemlig vært deltaker på Camp Refugee, og han overlevde 24 timer som flyktning. Camp Refugee er et rollespill, som skal gi en følelse av hvordan en flyktning kan ha det. Han deltok som en del av konfirmasjonsundervisningen. De 24 timene er harde, man går langt og får ikke mat. Det er lov å ha med seg drikke. Jo…litt fikk han å spise på 24 timer: 2 mariekjeks, 10 rosiner og ca 2 ts ris. Man kan si “nødstopp” underveis, om man virkelig ikke klarer mer. Robin var så nær så nær å gi opp, etter å ha stått og hoppet opp og ned i 15 min. med all pakning på ryggen. Men han holdt ut og er glad for det nå.

Kort fortalt skulle Robin og alle de andre flykte fra Sudan til Norge, passere flere grenseoverganger og takle utfordringer underveis. Han storesøster Renate var med på det samme da hun var konfirmant. Du kan lese hennes fortelling her om du ikke har gjort det allerede. Robin hadde ikke så lyst til å skrive i bloggen. Men jeg har lånt bilder fra hans deltakerside på Camp Refugee, så kan dere se litt av hans døgn som flyktning. Ingen av deltakerne fikk ha med seg fotoapparat, klokke, telefoner eller annet lignende, så dette er ikke bilder som Robin eller andre deltakere har tatt:

På flukt…

Grensepassering, alle måtte vise papirer

Man må følge ordre, hvis ikke….(Robin ser du i grønn bukse, grønn jakke og pelslue. Han står skrått bak mannen i militærklær)

Tøffe tak

Sovepause utendørs

Flukten fortsetter

I trygghet i Norge, etter en lang flukt fra Sudan. I virkeligheten gikk deltakerne 9 km og var ute i flere timer.

Så var det å finne sekkene under snøen før hjemreise neste dag.

Og så jeg da…var bekymret mor og satt her hjemme og lurte på om “minsten” hadde nok klær, fikk gnagesår eller ei, lengtet hjem…hans svar til alt dette når han kom hjem:

- Mamma, det skulle være hardt!

Jeg er stolt av Robin, og han kom hjem med en veldig nyttig erfaring i bagasjen. En slik opplevelse er en tankevekker, dog en tankevekker i veldig liten målestokk i forhold til hvordan folk virkelig kan ha det ute i verden. Men det skader ikke å få kjenne på litt fysisk og psykisk utmattelse, og virkelig lære seg å sette pris på et varmt hus, middag etter skolen, dyne og pute, trygghet og ro…..

Hei og god kveld :-)

Fant ut at jeg skulle overraske gubben med Cecilies lavkarbovafler når han kom fra jobb i kveld, og han ble så glad atte! Koselig med noe ekstra en helt vanlig hverdag også, Alt må jo ikke spares til det er helg. Har også laget syltetøy av bringebær og litt sukrin. Det er veldig enkelt, jeg blandet 200 g bær og 1/4 dl sukrin i en kjele og lot det koke i 5-10 min. Det tyknet akkurat passe under avkjøling.

Jeg liker så godt syltetøy med lite eller ingen tilsatt søtning, det blir så friskt og godt

Nå skal jeg sjekke hva som går på Fox Crime. Til min store glede inngår nå den kanalen i Norgespakken som er det vi har. Jeg er “krimnerd” og både leser krimbøker og ser veldig gjerne krim på tv eller film. Nå om dagen leser jeg Scarpettaserien (av Patricia Cornwell) på nytt, og har videre tenkt å gi meg i kast med de nyeste bøkene av Jeffery Deaver på engelsk. Orker ikke vente til de blir oversatt. Har tenkt å lade opp med bøker her hjemme, er i skikkelig lesemodus om dagen!

Nå blir det vafler og tv-krim. Litt av en kombinasjon….

Noen får det hardere enn andre. Jeg kjenner ei jente som heter Kristine Fjellestad, ei søt og flott jente som jeg har nevnt i bloggen før. Hun blogger (www.kristinefjellestad.blogg.no), og vi var ute og spiste sammen i Oslo når hun var på besøk “her oppe” fra Sørlandet. Etterpå har vi holdt litt kontakt. Kristine har vært overvektig hele livet og har helt nylig gjennomgått en slankeoperasjon. Nå har hun fått beskjed om at hun har lymfekreft, og hun har harde måneder foran seg – Jeg har kreft.

Tenker mye på deg Kristine, vi sees i Oslo snart!