Is er min store lidenskap om jeg skal spise noe annet enn mat. Jeg elsker is i alle varianter, og det hender at jeg og Morten snakker om “isminner” fra barndommen. Jeg vokste jo opp i Sverige og har isen fra GB Glace som min barndomsis. Jeg husker 88:an, Piggelin, Päronsplitt…Den dyreste isen kostet 3 kr, men den var ikke noe man fikk hver dag altså!. Jeg fikk jo uansett ikke is hver dag, men storstruten var luksusisen det! :-)

Fant en veldig artig artikkel på Allt om mat i kveld – Nostalgitripp med glass.

Plakaten er fra 70-tallet, men storstruten koster enda ikke 3 kroner, så dette var nok tidlig 70-tall som ikke jeg husker (jeg er født i 1971). Ååååååå, minner kan være så herlige! Jeg kjenner varme sommerdager, kanskje et par kroner i lomma, og en tur til kiosken i Töcksfors for å kjøpe is. Var jeg riktig heldig hadde jeg fått nye tresko med høye hæler både foran og bak. Ingenting var som å sprade rundt i det og føle seg fin, og så sa det så fint “klikk klakk” når jeg hoppet rundt på asfalten. Lyden var noe av det beste med nye tresko, de gjorde ikke helt samme nytten på grus ;-)

Jeg ble tatt med på en skikkelig nostalgireise når jeg leste artikkelen, minnene bare strømmet på, og gjør det fortsatt. Så heldig jeg har vært her i livet som har så mange fine minner :-) Men det er rart med det, det føles ikke sånn der og da, det er gjerne i ettertid at man ser og føler det hele. Kanskje er ikke alt så fint og godt alltid heller. Men hendelser/minner preger oss, og gjør kanskje mer for vårt fremtidige liv som ikke har kommet enda?

Ok, dette ble en noe rotete tankegang, men dere skjønner kanskje hva jeg mener? :-) Nå skal jeg begi meg inn i Stieg Larssons verden og se Luftslottet som sprengtes. Jeg har sett den et par ganger før, men ser den gjerne igjen :-)

Del gjerne med dere av deres minner!

Ja det kan man spørre seg når man sammenligner to av artiklene som akkurat nå finnes på VG Nett, To  millioner år med kjøtt på menyen og Rapport om matvarer: Juks og fanteri!. Ganske utrolig å se hva vi har “fått til” på to millioner år. Mat er ikke hva mat en gang var!

Men vi lever nå og ikke for to millioner år siden. Man kan snakke så mye man vil om naturlig og ren mat, vi må likevel orientere og manøvrere oss i det vi omgir oss med i dag, og gjøre så godt vi kan. For hvor mange tar egentlig vare på dyrehodene og spiser den energirike og fete hjernen som man gjorde for to millioner år siden?

I dag skal det være fiber i omtrent alt, og smaker maten dårlig tilsettes smaksforsterker. Fettet blir i mange tilfeller fjernet, og på mange matvarer finner vi nøkkelhull med anbefalinger fra helsemyndighetene, eller andre matvarer med anbefalinger fra den ene eller den andre foreningen. Den som spiste av knokkelen over, hva tror du han eller hun ville anbefalt?

Vi snakker om menneskets utvikling, men er det egentlig innvikling vi burde snakke om?

For all del, kos deg med din morgenkaffe, det skal jeg gjøre! :-)

Jeg er så stolt i dag, denne staute karen ble konfirmert:

Min sønn Robin (snart 15) ble borgerlig konfirmert i Askim Kulturhus. Seremonien var flott og vi har hatt et koselig selskap her hjemme i dag. Min fine gutt; snill, blid, omtenksom, morsom, pliktoppfyllende, til å stole på, fornuftig…adjektivene er mange :-) Nå har han nådd en milepæl, jeg (og Morten selvfølgelig!) har også nådd en milepæl. Fremtiden venter oss alle, og den gleder vi oss til :-)

Når jeg ser på ungene mine blir jeg noen ganger så glad at tårene triller. Tenk for en gave jeg har fått her i livet. De er rett og slett fantastiske!

Nå ser mor LenaBeatrice frem til å få av seg strømpene og til en lat søndag i morgen. Den siste uka har vært veldig hektisk med jobb og konfirmasjonsforberedelser. Men nå roer deg seg, takk og pris!

Ha en fin kveld :-)

Junior er ikke akkurat en slik liten nusselig hund som bor i vesken til en dame, men han prøver så godt han kan ;-) Fant han sovende i gangen, og jeg måtte bare forevige dette herlige bildet av katten som vi ofte kaller “pelsterapien vår”.

Han er virkelig pelsterapi, for gud så deilig det er å begrave ansiktet i den gode pelsen hans. Så godt det er når han hopper opp i fanget mitt og så fint det er å bli møtt med et mjau når han ser meg. Godgutten min dette :-))

I dag har vi vært på besøk hos vår datter Renee og kjæresten hennes. De har blitt samboere og bor nå i Lillestrøm. det var artig å få se leiligheten, hilse på dem begge og blir servert både mat og kaffe. Rart å ha en så voksen datter. Nå bor hun ikke “bare” på hybel, hun har sitt eget ordentlige hjem, med alt hva det innebærer. Og det er så godt å se at barna man elsker over alt på jord har det bra her i livet og klarer seg fint! :-)) Jeg har heldigvis to som bor hjemme enda, så jeg får passe på å nyte det så lenge det varer.

Junior har jeg vel forhåpentligvis i mange år, men jeg lurer på om han ikke skal få en litt større soveplass ;-)

Nå blir bok på meg før jeg sovner, skal lese Det knuste vinduet av Jeffery Deaver.
Bøker er utrolig viktige for meg, uten bøker ville livet mitt blitt fattig!

Grrrrr, jeg hadde jobbet som en helt i tre dager, så gjorde jeg en liten feil i en kode og alt kræsjet. Måtte gjøre alt på nytt, og klare å ta det igjen i løpet av en dag. Men jeg er ikke ferdig, jobb venter den nærmeste tiden. Dog går det riktig vei og jeg ser enden! ;-) Jeg snakker om menyene jeg lager. Har rett og slett ikke hatt ORK til å blogge de siste dagene, det har gått i jobb, kaffe, mat, jobb, kaffe, mat, jobb, kaffe mat + søvn om natten. Takk og pris for min fine familie som er så glad i meg og stiller opp der det trengs; matlaging, oppvask, rydding osv.

Jeg ville vel bare komme med en aldri så liten beklagelse for at jeg har vært så fraværende. Morten bare ler av meg om dagen, for jeg surrer rundt i min egen verden og “skjønner ingenting” ;-) Gleder meg til å bli ferdig nå! Og så skal jeg love å hvile meg litt i morgen så jeg får tid og overskudd til blogg og litt annet også.

Forresten, så i Kostdoktorns forum at en person fra Årjäng i Sverige, der jeg kommer fra, skrev at de selger LCHF-Wraps på Claras Konditori i Storgatan. Vi svipper jo over grensa ganske ofte, så det skal jeg prøve neste gang jeg skal “hjem”.

Ja ja, nå tror jeg virkelig at jeg skal legge meg! trenger litt søvn også, eller går det gæli ;-) Natti natti.