Øyne i nakken

Klarere dere å forestille dere hvordan det er å passe på 19 barn i alderen 6-11 år ved vannet?
Klarer dere å forestille dere hvordan den opgaven blir når disse 19 barna blandes med andre barn som også kommer og bader?
Aner dere hvor mange ganger jeg har tellet barn i dag?
Kan dere se for dere hårene i nakken min reise seg hver gang jeg kom til 18, ikke 19…
Aner dere min lettelse når barn nummer 19 hadde gått på do uten å si ifra?
Hvor mange ganger har jeg egentlig knyttet flytevester forsvarlig på i dag?
Aner dere hvor dypt jeg trakk pusten når alle barna var hentet kl 15?

Nå var jeg selvfølgelig ikke alene om denne oppgaven.
Vi var to voksne og 5 flinke ungdommer som passet på.
Men likevel følte jeg et enormt ansvar!!
Tross dette ansvaret, dagen ble kjempefin!
Ungene koste seg, og jeg koste meg også der jeg badet med en gjeng småjenter i oransje flytevester rundt meg i vannet :-)
Og den lille jenta på 6-7 år som svømte til flåten for først gang, sammen med meg, kommentaren hennes da vi var halvveis er ubetalelig:
- Jeg må overvinne min frykt! Det har jeg hørt på tv!
:-))

Nå føler jeg meg egentlig helt totalt kaputt!
Litt apatisk sitter jeg her og glor dumt på oppvasken som har tårnet seg opp på kjøkkenbenken.
Hva er en oppvask mot oppgaven jeg har hatt i dag?
Likevel…akkurat nå føles oppvasken hakket verre.

(Fotoapparatet har ligget hjemme i dag)