Vekket av gjøken

Gjøken var min datter.
Det ramlet inn en sms fra henne kl 06:45, og jeg har en sånn meldingtone som høres ut som en gjøk.

“I morra kommer jeg hjem”

Var beskjeden jeg fikk.
Dette måtte hun altså meddele sin mor kl 06:45 en lørdag morgen!
Fikk jo ikke sovnet igjen jeg da, så da kunne jeg like gjerne stå opp og begynne dagen :-)
I skrivende stund er jeg allerede i ferd med å helle i meg dagens andre kaffekopp, fullstendig klar over at skurebøtta står inne på vaskerommet og venter på meg.
Om jeg konsentrerer meg skikkelig hardt, tror dere den forsvinner?
*LenaBeatrice konsentrerer seg for harde livet*

Gjøken vekket visst Morten også for han kom nettopp tuslende ned trappa, og er allerede i ferd med å lage seg frokost….og der kom jaggu min sønn også!

Glemte å fortelle dere at min flinke samboer var ute og løp 2,1 mil i går, den samme distansen han skal løpe til sommeren i Unionsmarathon på Rømskog.
Han var skikkelig fornøyd med seg selv da han kom hjem, med all rett!!
Tenk å løpe så langt da?
Men, tror han har lært at det er lurt å smøre seg med solfaktor i ansiktet når man løper i stekende sol ;-)

Tar meg tid til litt arbeid med bloggen nå på morran før jeg må gå i kamp med skurebøtta!
Jeg må bare passe meg så ikke timene i dag også forsvinner som en sokk i en vaskemaskin.

Vi prekes etterpå