Også i en bok om Utøya
Fikk en bok av Morten i dag…. - Jeg lever, pappa. Skrevet av Siri og Erik, far og datter. Siri var på Utøya.
Morten kjøpte boken til meg da han tenkte at jeg kunne ha godt av å gjøre noe annet innimellom, enn å sitte og jobbe. Men selv i en bok om Utøya er lavkarbo nevnt. Far Erik kom til et café ved Sollihøgda, og han skriver:
“Det har gått et kvarter. Jeg har kjøpt en kopp kaffe og en vestlandslefse. Lavkarbokuren jeg har gått på de siste ukene har fått en midlertidig bråstopp”
Jeg prøver ikke å gjøre en morsom sak ut av det, måtte bare trekke litt på smilebåndet av det hele. Boka er skrevet på den måten, man smiler litt innimellom, i alt det tragiske.
Boka er veldig gripende. Jeg får gåsehud og tårer i øynene om hverandre, og så smiler jeg litt som sagt. Det er snart et år siden det hele skjedde, men det føles nesten som det var i går.
Leser videre…









:)
Det er nok en sak vi aldri kommer helt over. Men godt at vi etterhvert kan trekke på smilebåndet. Det er viktig. :o)
Har også lyst til å lese den boka..
Ha en fin dag videre! :o)
Kan være en “nødvendig” bok – tenker jeg.
Men 22.7.11. kommer jeg aldri over – traumatisk som den var/er for hele det norske folk. Unge mennesker ………..
Jeg holder avstand til beretninger inkl. rettsaksreportasjene – leser bare overskrifter – orker ikke mer. Tar inn en del som gir meg svar spørsmål om sikkerhet, om “heltene” som nå blir tatt med og får sin bekreftelse på modig adferd… osv.
Kjenner sorg når jeg skriver nå… Det var/er så nært Lena Beatrice – det går nok aldri over. Men som det heter – livet går videre……..
Livia: jeg kommer heller aldri helt over den dagen tror jeg, og sorgen er der på en måte hele tiden. Alle mine barn er i samme alder som de som ble drept på Utøya, og jeg tror kanskje jeg identifiserer meg en del med de etterlatte/pårørende.Føler så sterkt med de i sorgen.