Nye vaner
Når jeg begynte med lavkarbo for over seks år siden satt jeg og kikket på min middagstallerken og følte meg litt teit og sær som ikke spiste poteter til middagen. På min tallerken lå kjøtt, grønnsaker og en eller annen saus/dressing. Det føltes snodig….“man kan jo ikke spise middag uten det vanlige tilbehøret…”
Noen har spurt med hva man har under pålegget når man ikke spiser brød. Jeg svarte at man trenger ikke brød under pålegget hvis man ikke vil. Mitt svar resulterte i en del skrå blikk og hoderisting…“Man kan jo ikke spise på den måten…” Jo, svarte jeg, det kan man. Hvorfor er det forskjell på spise fisk med saus til middag, uten brød under, og fisk med saus til frokost, også uten brød under? Jeg tenker i dette tilfellet på makrell i tomat, som er typisk pålegg. Det “reageres” når det spises uten brød under. Men det reageres ikke hvis det spises en eller annen hvit fisk med hjemmelaget tomatsaus til middag.
“Noen” har bestemt at noe mat er pålegg, annen mat er det ikke. Det handler ikke om lover og regler, men vaner og tradisjoner. En gang i tiden fantes ikke makrell i tomat som pålegg. Nå finnes det, og det er for de fleste pålegg. Men, du kan bestemme selv hva det skal være for deg. Du kan også bestemme at chicken nuggets skal være frokost, selv om det ikke er opplest og vedtatt at nuggets er frokostmat. Jeg bestemte det i dag.

Vi hadde nuggets til middag i går, og det ble så mye rester at jeg fikk en deilig frokost i dag. Salaten på bildet er helt enkel: issalat, agurk og løk. Dressingen er laget av rømme som er smakt til med tomatpuré og sambal oelek (chili).
Rester i kjøleskapet gjør meg alltid så lykkelig :-) Det smaker godt, og jeg slipper å lage noe!
Ha en herlig tirsdag, og skap noen nye vaner i dag, bare fordi du kan!









Digger deg – du har så rett! Det er slutt på å bry seg om “hva vil folk tro”. :-)
Herlig du skriver:O)
Jeg er så enig med deg! Det er mange inngrodde vaner, vet du…
Jeg f.eks. er født som elsker av poteter og saus! Sjokoman osv…Stolt av meg selv, spiser ikke sjokolade, saus, og kun få poter av og til!
Mye takket være Sofie Hexeberg og deg:-))
Leste om S. Hexeberg, før jeg ble kjent med deg:)
Godt du finns, LenaBeatrice!
Klem
Det er godt at vi kan bestemme selv dere :-)
Man skal jo egentlig ikke bry seg om hva andre mener, men har aldrig likt poteter, men følt at jeg måtte ta til maten når jeg var borte på middag. Nå kan jeg si det som det er: Går på LC. Takk for mye gode tips ;-)
Jeg jobbet på en kafè en gang hvor vi hadde litt alternativ mat, mye utenlandsk. Hadde et litt eldre par som gjester en gang og de satt og kikket lenge på menyen. Så gikk jeg bort og spurte om de hadde bestemt seg. Da kikket damen opp på meg og spurte: “Men, har dere ikke middager?” “Jojo”, sa jeg, “det står under ´hovedretter´”. “Men det er jo ingen poteter..?” Vi har blitt foret, fra barns bein av, med at frokost skal være brød med pålegg og middag skal være kjøtt og poteter. Vaner kan være skumle. Men veldig gøy å bryte :) Selv spiser jeg ofte pannekaker eller vafler til frokost, og muffins eller lignende til middag :)
Julianne: hehe, det minner meg om mine svigerforeldre. jeg og Morten skulle be på middag for mange år siden, og det ble lasagne. De spiste godt av maten, men som svigerfar sa…”det skulle vært potet til”. ;-)
‘Det skulle vært potet til’ – ha ha ha! :D
Jeg har endret mange spisevaner de siste årene, og er så glad for at jeg har funnet mennesker, her på nettet, som spiser LCHF. Det er nemlig ikke så mange i min nærhet. Jeg er fortsatt en alien.
I min kalender er det tirsdag i dag;)
Gurine, haha….du har rett. Jeg bare føler meg som “mandag” ;-) *rette rette*
Ha Ha.. Potet til lasagne ;)
Jeg elsker også rester:) Blir så glad når mannen/kokken lager lager supper eller gryter og det blir så mye igjen at jeg kan ta med resten til lunsj på jobben dagen etter. Såå greit og enkelt;)
Jeg har aldri vært særlig glad i poteter (men har jo spist det, for det skulle man jo!) Da jeg var yngre spiste jeg heller ikke mye brødmat, (men det ble mer etterhvert – helt til jeg gikk over til LCHF) I dag forstår jeg hvorfor. Jeg har det så mye bedre helt uten denne maten (gliadinet i gluten, gjær og stivelse), den ekle følelsen i kroppen om morran er borte! :-)
Hei. jeg var så fortvilet når min eldste sønn var liten (han er 26 nå), han nektet å spise brød og poteter. Han var veldig kresen på andre ting også, bl.a fisk. Men du verden som jeg angrer på at jeg prøvde å presse det på han. I dag elsker han fint brød, men pga kronisk magesykdom prøver han å unngå å spise det. (er blitt mye bedre i magen). Jeg funderer rett og slett på om kroppen på sin måte sa fra at han ikke skulle spise det når han var liten.