Manglende motivasjon
Det vanskeligste spørsmålet jeg får er, og jeg får det ofte:
Jeg mangler motivasjon, har du noen tips?
Det handler om motivasjon som gjør at man kommer seg på rett spor. Når folk spør meg er det som regel lavkarbo som er det rette sporet for vedkommende, enten han/hun har holdt på med lavkarbo eller vil begynne.
Jeg kan gi en del tips; lage ekstra god mat, planlegge, la seg friste av nettsider og blogger…. så hva er problemet når jeg føler at jeg ikke klarer å gi hjelp alltid?
Jeg har kjent utfordringen på kroppen selv, så jeg vet hvordan det føles. For min del kan jeg si at slike motivasjonsproblemer ligger utenfor god mat og inspirerende blogger. Det handler gjerne om andre følelser.
De gangene jeg har manglet motivasjon har det ofte vært knyttet til en følelse av dårlig mestring og kontroll. Typsik kan det ha handlet om at det er tungt å ta fatt igjen hvis man har levd for mye i et sidespor, med alt hva det medfører av negative tanker om egen kropp, vekt, uteseende og helse. Man føler at man må begynne på nytt, igjen, og det kan være tungt. Særlig tungt kan det være om det ligger noen resultater der fremme som man ønsker å oppnå, men som man til stadighet ikke når frem til.
Jeg tror at mange som spør meg om motivasjonstips har en historie med vektproblemer, slanking, manglende vektnedgang, vektnedgang, vektoppgang….og “alt det der”. Jeg for min del vil gjerne at veien fremover skal være snorrett og kantet med gode resultater. Jeg vil ha det slik at når jeg begynner på noe skal det ikke sluttes før jeg er ferdig. Men så kommer svingene, humpene, kollisjonene….og plutselig har man en krokete vei bak seg, og føler at den veien som ligger foran er omtrent som Trollstigen i motvind. Man orker ikke!
Det kan føles som om man må jogge opp Trollstigen, og hva kan motivere til på orke det? Hadde det hjulpet om jeg ga deg nye joggesko? Neppe. Planlegging da? Ja hvordan skal man planlegge for å orke det kunststykket det er å jogge opp den krokete og bratte veien? Man står der og må begynne umiddelbart, og vet at man må gjennomføre det for å oppnå det man ønsker….
Da kan det føles mye lettere å døyve tunge følelser med en rosinbolle. For “det andre” er uoppnåelig. Eller, man lar kanskje helt være å spise, redd for at hver minste lille matbit som havner i munnen gjør det hele verre. Spiser man ikke går man jo kanskje ned i vekt, ikke sant….
Tanker og følelser er ikke alltid så lett å mestre, enda Lena Beatrice sitter her og sier at pølsegryte er kjempegodt ;-)
Jeg tror at man må brekke opp det hele i mindre biter. Det du skal klare i dag MÅ være overkommelig. La oss si at du har som mål å være superflink og streng mot deg selv i hele morgen. Vel, si heller til deg selv at det er greit om du er LITT flink. LITT flink klarer du å være, og da kan det hende at den gode følelsen over å ha oppnådd noe dukker opp.
Jeg for min del har måttet leve litt slik i helgen. Det er SÅ UTROLIG MYE å henge fingrene i, men jeg klarer ikke alt på en gang. Jeg ga meg selv lov til å ha SMÅ mål, og når jeg hadde gjort det lille jeg skulle hadde jeg vært flink. Da var det mye lettere å tenke positivt, og ta neste steg dagen etter.
Ikke prøv å gå hele Trollstigen på en gang. Du klarer det om du sier til deg selv at du skal gå etapper på 100 meter hver gang. 100 meter er ingenting ;-) Neste gang klarer du kanskje 200 meter, 300 meter….og før du vet ordet av det er du halvveis. Poenget er at det du starter med må føles OK.
God søndag kveld til dere, nå skal jeg reise og hente Morten ved toget.
7 kommentarer:
Legg igjen et svar
LAVKARBO OPPSKRIFTER
OVERVEKT OG SLANKING
MAT & HELSE
TRENING
SPØRSMÅL OG SVAR
LAVKARBOBØKER
ALLE EMNER
FORSLAG TIL FROKOSTER
FORSLAG TIL LUNSJER
FORSLAG TIL MIDDAGER
LAVKARBO & FAMILIEN
MAT FOR TRAVLE DAGER
MATPAKKE
UKEMENYER
KYLLING
FISK OG SKALLDYR
TACO
PIZZA
BURGERE
PØLSE
GRILLMAT
SPEKEMAT
ANDRE KJØTTRETTER
GRATENGER OG OVNSRETTER
SALAT
SUPPE
LAVKARBOBRØD
PÅLEGG
PANNEKAKE
AVOCADO
SAUS, DRESSING, DIP
FRUKT OG BÆR
KAKE, DESSERT, IS
GODIS, SNACKS O.L.
DIVERSE RETTER
DRIKKE
VIN
JUL
Jeg satte veldig stor pris på dette innlegget. Jeg er et klassisk tilfelle av “alt det der” selv, og motivasjonen er ofte fraværende. For det er som du sier, det handler om andre følelser. Vekten øker og de vonde tankene og følelsene tar mer og mer overhånd for hver dag og hvert kilo. Likevel så mangler motivasjonen til å komme seg tilbake på den rette veien og det rette kostholdet for meg. Lkhf gjør det fysiske suget mindre, men ikke det psykiske suget. Jeg selvmedisinerer meg selv med mat/godteri (høykarbo høyfett, ja du leste riktig), og det gjør så godt og vondt på samme tid. Det er å lett å bare gi etter. Det er så godt å bare si ja til seg selv. Det er så enkelt. Alltid. Å være fornuftig og spise til sitt eget beste er ikke lett. De sier at mat ikke løser noen problemer, og det stemmer dessverre uansett hvordan jeg spiser, men jeg både føler meg bedre og ser bedre ut når jeg spiser lkhf fordi det er bare da jeg kan oppleve kontroll over kostholdet mitt. Etter en trend der vekten over et års tid har gått opp og ned og opp og ned, så er det tydelig at vekten totalt sett går stadig oppover, og det skremmer vettet av meg. Jeg nekter å bli tykk igjen, men likevel så tar jeg alt for ofte valg som vil gjøre meg tykk på kort tid dersom jeg ikke får tilbake kontrollen igjen og i å ønske å ta slike valg. Likevel ser jeg ikke ut til å finne tilbake motivasjonen jeg trenger. Jeg er tilbake på lavkarbo, men hver dag er det en kamp å ta de riktige valgene og de riktige mengdene (ikke overspise). Nå går jeg bare rundt og håper på at motivasjonen kommer tilbake igjen FØR neste storsprekk er et faktum og jeg sitter der med enda flere kilo jeg vil bli kvitt… Jeg vet bedre, men… jeg vet ikke bedre.
Takk for et fint innlegg! :)
Jeg er så enig med Namba over her! Og jeg trengte dette inlegget nå. Etter et altfor langt opphold borte fra den maten som jeg vet er så bra for meg, er jeg endelig klar til å ta fatt på nytt!
Mye av motivasjonen henter jeg hos deg, Lena…er her inne hver dag og leser, henter inspirasjon og matideer. Jeg har aldri helt sluppet LCHF, men langt ute på viddene har jeg vært og tom for inspirasjon, og oppskriftideer.
Så i dag er det Mandag, og første dagen i resten av mitt liv. Vi var avsted og svenskehandlet på Fredag og fryseren er full av sunn god mat. Jeg skal starte dagen med egg og en smørklatt…og endelig døyve denne sultfølelsen som karbemat gir meg konstant. Jeg gleder meg til å ta fatt, og mye av motivasjonen har jeg hentet hos deg, Lena. Takk for at du utrettelig kjemper videre!:)
Så får vi se…kanskje får jeg oppskriftsbloggen min opp å gå igjen også! Klem fra meg.
Jeg har vært plaget av vond mage, hormonforstyrrelser, vonde ledd og hodepine LENGE. Jeg er bare 30 år, og er ikke overvektig, selv om jeg veier 5-10 kg mer enn jeg kunne ønske jeg veide. Har kjørt lavkarbo en uke nå, og resultatene var umiddelbare. Huden min er kvisefri og ikke fet, håret skinner, jeg fikk menstruasjon etter 2 mnd uten, jeg legger meg med god mage og våkner med god mage. Tidligere har jeg vært oppblåst og kvalm både morgen og kveld. Har hatt litt hodepine, men føler meg uansett lettere og friskere enn på så lenge jeg kan huske. DET er min motivasjon. Herregud for en fantastisk følelse. Dette er også første gang jeg har endret kosthold med helsen i tankene, ikke vekten. Det føles også utrolig riktig. Jeg har ingen planer om å begynne på igjen med karbo. En og annen utskeielse kommer nok, men når resulatatene er så gode, ser jeg ingen grunn til å plage meg selv :-) Har funnet masse oppskrifter her, så TUSEN TAKK!
Hadde jeg hatt fasiten på dette spørsmålet, så hadde jeg nok sittet på en gullgruve.
For min egen del, så hjelper det at jeg har planglagt hver ettermidag hva jeg skal spise til frokost og lunsj neste dag. Iløpet av arbeidsdagen eller på veien hjem fra jobb bestemmer jeg meg for dagens middag. Lager gjerne en ekstra porsjon som er lunsj neste dag. For andre er det bedre å planlegge en uke av gangen, men da har jeg en tendens til å bli overveldet av perfeksjonisme og handler også ting som plutselig ikke frister likevel.
Når jeg bodde i Oslo gikk jeg på vektcoaching med jevne mellomrom. Det hjalp å ha noen som kunne holde meg litt i ørene. Hvis det bare er jeg som vet hva jeg spiser, så er det mye lettere å stappe i seg mye drit enn hvis jeg skal trakke på vekten hos noen andre og snakke om hvordan det har gått de siste to ukene.
Jeg har også tro på affirmasjoner. Ikke nødvendigvis som noe uforståelig metafysisk “the law of attraction”-opplegg, men underbevisstheten følger med på alt enten det er sant eller ikke.
Du,den pølsegryta med blomkålris!!!Herremin hatt-skiiitgod er den! Fikk mannen i huset til og lage den til middag i dag.Jeg stekte raspet blomkål m en hvitløk revet oppi og en gooood klatt smør,gudd bedre for en god smak d blir av det! Og du,gryta som han laget m oppskjært svinekjøtt istedet for pølser,den ble enda bedre når den blei oppvarmet i micro noen timer senere!Akkurat som at smakene hadde fått satt seg mer på en måte!Denne skal lages mere! Han ganget oppskriften m 3 han likegodt,så vi foret familien på 4 med og fikk da ett par små tallerker og varme opp igjen nå til kvelds! ;) Nam nam! Denne skal lages meeeer og neste gang med stekt paprika oppi i tillegg ;) Takk for at du deler,Lena B.
:)
under opplæring: ja den gryta er bare snadder. Litt sånn “farlig” godt ;-)