Jeg hopper i det

Av en eller annen grunn fikk jeg for meg at jeg ville ha en blogg.
Jeg tok Google til hjelp og søkte nettet på kryss og tvers etter informasjon, eller kanskje en “oppskrift” på hvordan man skriver en blogg.
Det manglet ikke info. Den ene siden etter den andre kunne fortelle meg hvordan en blogg burde være, eller ikke burde være.
Til slutt gikk det helt i surr for meg.
Det var da jeg bestemte meg for å gjøre som Trond-Viggo synger; tenke sjæl!

Her er jeg da altså, med min egen blogg.
Jeg har helt sikkert noe bedre å foreta meg enn å sitte her og leke landsbygdas svar på svenskenes Blondinbella, eller vår egen Ida Wulff.
For gammel er jeg sikkert også med mine 37, snart 38 år.
Og gidder noen å lese om mitt “dagens outfit”? På hjemmebane er det ofte en utvasket t-skjorte og en gammel slaskete joggebukse som har sett sine bedre dager.
Vil dere kanskje se et bilde av frokosten min da? Som oftest består den av en brødskrive med gulost på, og en kopp te.
Jeg spiser sjelden ute på spennende cafeer og restauranter. De fleste av mine måltider fortæres hjemme ved kjøkkenbordet.
Mine shoppingrunder begrenser seg gjerne til REMA og ICA, men når jeg virkelig tar i, da reiser jeg til Töcksfors shoppingsenter rett over grensa i Sverige, et steinkast unna Ørje hvor jeg bor. Der spenderer jeg de fleste kronene på Maximat. Det koster med mat til en familie på 5.

Jeg lever et helt vanlig liv med min samboer Morten og våre tre barn. Men det livet inneholder så mye mer enn brødskiver med gulost og daglige innkjøp av mat og husholdningsartikler.
Det livet kan være vel så intressant og innholdsrikt hvis jeg bare ønsker det!
Joda, hverdagen kan virke grå og trøstesløs noen ganger, ganske ofte faktisk, men det ligger noe i ordtaket “sin egen lykkes smed”.
Jeg kan fargelegge hverdagen, uten å foreta meg de helt store tingene.
Noen ganger handler det om å få øynene opp for de tingene som allerede finnes der, men som man har lett for å bli blind for..
Andre ganger er det bare små grep som skal til for å skape en fargerik hverdag.
Sånn som nå…jeg hadde lyst til å lage en blogg, og da gjorde jeg nettopp det. Jeg lot det ikke bli med tanken.

Jeg hevder altså at jeg kan leve et intressant, spennende og fargerikt liv, selv om det er helt “vanlig”, og jeg har tenkt å skrive i denne bloggen om alt det livet mitt inneholder pluss litt til.
Kanskje vil du synes det er totalt uintressant, tullete og bak mål.
Det får stå sin prøve, jeg skriver uansett.
Hvem vet, kanskje du vil synes det er givende lesing?

Trond-Viggo har forresten en hobby jeg har tenkt å begynne med selv, han samler på hyggelige folk og fine opplevelser.
Noe for deg også?

Velkommen til bloggen min!

LenaBeatrice

2 Kommentarer