I Allers
I dag har jeg vært i Oslo for intervju og fotografering.
Jeg møtte journalisten og fotografen ved Jacobs på Holtet, og vi spiste på Tante Sophies Hus.
Dette vil dere kunne lese om i Allers om noen uker, sannsynligvis i januar ble det sagt.
Jeg kjenner at nervene slår krøll på seg ang dette.
Om jeg skal prøve å forklare dette med nervene jeg har?
Vel, noen ganger når jeg ser og tenker på meg selv, så føler jeg meg som den Lena Beatrice som veide nesten 140 kilo.
Det er som om den Lena aldri blir helt borte, ikke helt.
Jeg merker henne ikke hele tiden, men hun kan dukker opp i situasjoner hvor jeg før kunne føle meg veldig ukomfortabel, og i slike situasjoner vil jeg helst bare gjemme meg, se ned og liste meg stille forbi.
Og nå har denne “gjemme seg vekk Lena” vært igjennom en lang fotografering….ikke lett å gjemme seg vekk da!
Jeg VET jo at jeg ikke veier så mye nå, jeg vet det så godt.
Men jeg er heller ikke helt slank, jeg har mage (mye slapp hud), jeg har slapp hud under haka, og noen ganger synes jeg at alt dette kommer frem i sin “gru”. Jeg vil liksom ikke vise det, på en måte, men samtidig er det noe i meg som sier….jammen Lena, slutt å tull, du er som du er og vær stolt av den du er!!
Men så kryper 140-kilos Lena frem, setter seg fast i hjernen min, og ja…..det blir en kamp.
Og….”hva skal alle si!” sitter jeg og tenker…..”ha ha ha er det den dundra som er Lena Beatrice” tenker jeg at folk vil si.
Men, det for stå sitt kast. Jeg kunne sagt nei til intervju og fotografering, men det gjorde jeg ikke, det ville vært å kapitulere, og kapitulere det er ikke meg.
Merkelige tanker fra en person som blogger og legger ut bilder, tenker dere kanskje?
Vel, til det vil jeg svare at 140-kilos Lena er ikke fremme i dagen hele tiden.
Og man skal huske på at mange mange år med en tung kropp og stor fortvilelse setter spor, noen ganger dype spor.
Så mye jeg gjorde, så mye jeg forsøkte. Jeg vet ikke hvor mange uker/mnd/år av mitt liv jeg har brukt viljen min til å gå ned i vekt, uten få det til skikkelig.
Og jeg blir så trist, og opprørt når jeg hører at det bare er viljen det handler om, og kalorier inn/ut.
De som sier det får det til å høres så enkelt ut, for det er jo bare å gjøre det….liksom.
Nei….man må se mer på det som ligger bak det faktum at så mange ikke klarer den “enkle” oppgaven det er å vise vilje og telle kalorier, man må se årsaken/årsakene til at det blir feil hver gang.
For vi er ikke et eneste folkeslag av viljeløse storspisere, DET LIGGER MER BAK!
Jeg mener ikke å skyve den enkeltes ansvar over på “omstendigheter” nå, for vi har alle et ansvar for oss selv.
Men, om noe ikke fungerer for deg…er det da noen stor vits i å gjøre det samme om og om igjen!
Er det ikke da bedre å ta skjeen i en annen hånd, og kanskje lykkes?
Så får det heller ikke hjelpe at noen fnyser av deg, rister på hodet og ser på deg som viljesvak siden du ikke maktet å hele tiden gå litt sulten.
Ja faktisk, jeg har lest om en kostholdsekspert som faktisk mente at man SKULLE være litt sulten når man slanket seg, for det betydde at man var i negativ energibalanse, og det var et positivt tegn.
DRIT I hva andre mener om din måte å takle overvekt/helseproblemer på. Gjør det som passer deg, så får andre følge sin vei. Det er jo resultatet som teller, er det ikke?
Journalist Elizabeth S. Lingjærde
Min lunsj i dag. Jeg spiste ikke selve brødet
Så fint badesalt tenkte jeg…….men så var det farget sukker! ;-) Fant dette på Jacobs på Holtet, og du verden for en butikk!! Der skulle jeg gjerne gått i flere timer med velfylt lommebok. En drømme-matvarebutikk, så mye godt!!! Verdt et besøk, absolutt.
16 kommentarer:
Legg igjen et svar
LAVKARBO OPPSKRIFTER
OVERVEKT OG SLANKING
MAT & HELSE
TRENING
SPØRSMÅL OG SVAR
LAVKARBOBØKER
ALLE EMNER
FORSLAG TIL FROKOSTER
FORSLAG TIL LUNSJER
FORSLAG TIL MIDDAGER
LAVKARBO & FAMILIEN
MAT FOR TRAVLE DAGER
MATPAKKE
UKEMENYER
KYLLING
FISK OG SKALLDYR
TACO
PIZZA
BURGERE
PØLSE
GRILLMAT
SPEKEMAT
ANDRE KJØTTRETTER
GRATENGER OG OVNSRETTER
SALAT
SUPPE
LAVKARBOBRØD
PÅLEGG
PANNEKAKE
AVOCADO
SAUS, DRESSING, DIP
FRUKT OG BÆR
KAKE, DESSERT, IS
GODIS, SNACKS O.L.
DIVERSE RETTER
DRIKKE
VIN
JUL
Jeg kjenner meg veldig igjen i det du beskriver her, og selv om vi mister aldri så mange kilo, så har vi levd i mange år som overvektige, og det sitter nok godt fast.
Synes du er tøff som utfordrer deg selv, mye god terapi i det :).
Jeg har fremdeles medlemsskap i VK, ut året. Og tidligere i uken stilte Drevon til nettmøte. Skrev til han at jeg hadde redusert min BMI fra nærmere 50 til under 40 nå, mine dårlige erfaringer med kalori-telling og understreket at jeg forstår poenget med kalori-regnskapet, men at jeg for første gang i mitt liv nå lykkes med lavkarbo, og at det har gjort så mye for meg, at for meg er derfor ikke en kalori en kalori.
Da svarer han at han ikke er enig, for en kalori er en kalori i hans bok….
Da forstår han virkelig ikke hvordan dette er! Nå faller alle bitene på plass, jeg har full kontroll – og jeg er lykkelig på vei nedover på vekta. Det er ikke som om jeg ikke har prøvd før i 20 år..
Men jeg bryr meg ikke om hva han måtte synes, men synes det er rart at han ikke forstår hva jeg mener med at en kalori ikke bare er en kalori.
Jeg har funnet masse fin inspirasjon på bloggen din – du gjør en kjempebra jobb!!
Det blir spennende å lese Lena!! Jeg synes du er skikkelig tøff som utfordrer deg selv slik som med dette intervjuet. Du gjør en kjempe jobb med bloggen din og inspirerer mange mennesker.
Jeg gleder meg til å lese artikkelen.
Er overbevist om at det blir en fin framstilling. :-)
Så spennende med intervju, Lena! Gratulerer!
Skriv under på det Janicke skreiv :)
Slapp av ! Allers journalist kommer helt sikkert ikke til å undervurdere at du har gått ned 45 kg ! Jeg syns at du er en helt fantastisk person, og ditt engasjement har påvirket livet til hundrevis av andre personer, og dette intervjuet kommer til å dra med seg tusenvis av flere mennesker !!! Du er deg selv, og det er det viktigste ! <3 <3 <3 Dette blir bra, og jeg gleder meg til å lese Allers over nyttår !!! :) :) :)
Jeg tror det er litt typisk for oss kvinner å fokusere på det negative med oss selv. Til tross for gode resultater, lar vi ei sånn lita kritisk kjerring få sitte på skuldra og hviske kritiske ting i øret på oss. Vi skal liksom ikke tillate oss å være fornøyd med oss selv noen gang. Enten er det puppene som er for små/store/henger for mye, eller vi synes nesa er for liten/for stor/for klumpete. Eller man er for bred over rumpa/rumpa er for stor. Kanskje må vi øve oss ekstra mye på å bli fornøyd med oss selv? Et tips er å fremheve det som vi er fornøyd med, for å dra fokuset bort fra det vi er mindre fornøyd med.
Åååå,nå er jeg glad jeg abonerer på Allers,så går jeg ikke glipp av intervjuet. Gleder meg til det.
Gleder meg til å lese dette intervjuet, håper du sier ifra her inne på siden din når du vet hvilken uke det kommer ut. Er en tur innom her hver dag fordi du inspirerer meg så mye.
Intervjuet kommer antagelig rett over nyåret. Kanskje i romjulen, men mest sannsynlig i januar, fordi det er den store slankemåneden.
Ville bare sei at du er ei flott dame Lena! Man er mykje meir enn sine kilo. Og du har flott utstråling og er en kjempenydelig person. Gleder meg til å lese Allers. Foresten veldig koselig at du kommenterte i bloggen min. Har ikkje oppdatert på lenge fordi eg bur på lesesalen.
Så moro, Lena Beatrice! Gleder meg til å lese intervjuet! :) Det er så bra at du stiller opp, for kan man hjelpe noen som ikke har hørt om LCHF før så er det virkelig verdt det!
Solihjerte: Var det deg?! Jeg leste det innlegget ditt på nettmøtet og ble så glad på dine vegne – også ble jeg så irritert når jeg leste Drevon sitt svar. Dumme Drevon. :p
Det var kjempehyggelig å møte deg, og jeg lover at det blir en bra artikkel om en flott jente!
Lise, nå er det du som er dum, ikke Drevon. Drevon har egentlig rett, en kalori, er en kalori. Problemet er folk som ikke tåler karbohydrater så godt, som blir fortere sulten enn folk med friske kropper.
Det samme gjelder til solihjerte. Grunnen til at det går bedre for deg er at du får i deg like mye kalorier nå, som når du gikk på VK sitt opplegg, bortsett fra at du føler deg mettere, fett er for noen mer mettende enn den vanlige kosten. Men, du får fortsatt i deg samme antall kalorier, men du føler deg mettere, fordi du har erstattet mye av karbohydratene med fett.
En kalori er en kalori, så enkelt er det.
Du er bare kul!! Tøff!! Og helt fantastisk!!Jeg har egentlig boikotta ukeblader, da det bare er svære oppslag på fremsiden – påfølgende 3 linjer om temaet de blåser opp inni… og de har aldri noe virkelig spennende nytt….MEN DET BLADET SKAL JEG KJØPE!!!
Apropo uvitenhet og det feite dama vi har vært…:Jeg har trent som en gal på treningstudio, betalt 5000 kr for Personlig Trener og høykarbo diett , oppfølging ukentlig av PT og 2-3 kilo minus på 1/2 år- vonde knær etter trening …-Iaugust var jeg drit lei hele opplegget, boikotta treningen og begynte på LCHF- nå etter 20 kilo i minus- gikk jeg på senteret igjen-traff min PT- han ble veldig overrasket da han så meg.. jeg fortalte hva jeg hadde drevet med- og han lukket seg helt!!! Hørtes nesten ut som jeg hadde drevet med noe ulovlig, helt vilt og nok snart får komplikasjoner av dette… orka ikke diskutere m han. Men jeg fikk gå på vekta, en sånn som måler muskelmasse, vann og fett i kroppen, og fra jeg slutta der, var det kun noen få kilo vann, 2 kilo muskel masse og resten var fett, som var borte av 20 kilo. Det synest jeg var bra. Alle sier jo at musklene blir borte v et så stort vekttap på så kort tid(startet 16 aug , og har pr i dag tatt av 20 kilo).
Det hører med til historien at jeg var bælfeit når jeg kom fra den treningen!!!!!Hva skjedde med hodet mitt?? Snakket m PT noen minutter, trente bra, og livet var helig,-men når jeg kom hjem var jeg liksom like feit i hodet mitt som for 20 kilo siden….???Jeg ble så sur!Og surheten holdt seg helt til jeg kom på å prøve ytterjakkene til min lange, smale 12 åring og de gled rett på…..=)Jeg tror også at når vi kommer til et vist punkt, så blir vi litt tykke igjen , i hodet vårt,- tilog med Skaldemann skrev om dette i boka si- etter mange, mange kilo i minus synst han plutselig at han var såååå feit igjen…. Det er en tilvenningsprosess- vi har vært tykke så lenge og det er ikke alltid hodet følger med…. som når vi i butikken forsatt velger den største størrelsen å prøve…
Ja jeg tar med litt til,jeg, når jeg først er i gang: Jeg jobber i en butikk med større størrelser til daglig, og jeg blir så lei meg av og til- det eneste damene henger seg opp i er de store magene, “grevinnehengene”,for svære legger… osv.. kan ikke ha ditt og datt pga ditt og datt- ingen tenker over velstelt hår, flott makeup-utstråling kombinert med lekre klær er det som andre faktisk SER.Vi er flinke til å IKKE ta vare på oss selv når vi er store. Nei jenter, gå å kjøp dere noen fine gevanter, fiks håret, legg en fin makeup og la personligheten komme ut!!!Som det sies over , vi er som vi er og ingen jeg kjenner er perfekte, alle har sitt å slite med- men vi kan gjøre det beste ut av oss selv- da blir vi mye mer fornøyde-og verden blir et bedre sted å være…
Tintin: hurra for deg!! virkelig herlig lesing :-))
Og du har så rett, og jeg vet det jo selv også….egentlig, at det er høl i hue å fokusere på det vi føler er negativt.
joda, den store personen vi var dukker opp i hodet innimellom, og det er slitsomt, og man setter likhetstegn mellom da og nå (særlig hvis man ikke er helt ferdig med å få av seg for mange kilo), det finnes noen feilkoblinger i hjernen som må kobles riktig igjen.
Men nettopp derfor er det så viktig å lære seg å fokusere annerledes!