Førjulslørdag

Vet dere, jeg synes det er herlig å følge med på at ungene mine vokser opp.
I hverdagens kjas og mas glemmer jeg ofte det mirakelet det er å få lov til å være mamma for tre flotte barn/tenåringer:

• Renee 17 år
• Renate 15, snart 16 år
• Robin 12 år

Mine juleengler ;-)

Joda, de kan få meg til å skjære tenner noen ganger,  men de får meg like ofte til å smile, og de gjør meg så varm på innsiden.
Disse tre har jeg gitt liv, oppfostret og forsøkt å gi en så god start i livet som mulig, og jeg blir så glad når jeg ser de smile og le, når jeg ser at de har det godt. ( Jeg har ikke glemt Mortens rolle i det hele altså ;-) ).
Samtidig må jeg være på banen når de trenger hjelp og oppmuntring på en eller annen måte. Kanskje har det vært en krevende dag på skolen, kanskje er de lei seg for noe, kanskje vil de bare prate litt.

Noen ganger er det en hårfin grense å balansere på….oppdragerroller, og den mer mennesklige rollen.
For litt siden hadde jeg følgende samtale med min sønn en dag han kom fra skolen:

- Vi skulle danse i gymtimen i dag, men jeg nekta!
- Hva sa lærer da?
- Hun sa at jeg måtte, og jeg svarte at vi bor i et fritt land!

Min spontane reaksjon var å le, men så forsøkte jeg samtidig å ta på meg oppdragerrollen:

- Du bør høre på lærer å gjøre som hun sier……

Så måtte jeg snu meg bort og skjule et smil.

Verre er de de gangene en av ungene mine kommer hjem og forteller at de har lært på skolen at det ikke er så bra med mettet fett…

Ja ja, her sitter vi, 4 personer.
Den eldste tenåringen er på førjulsfest.
Morsomt å se hvordan hun og venninnen ordnet seg her hjemme før festen….høye hæler, pene kjoler, sminke, hår og neglelakk.

Jeg? Ingen høye hæler på meg.
Jeg tenkte at jeg skulle prøve å lage lavkarbo kakao, fikk tips om det her i bloggen for en stund siden.

17 år og ut på livet

Vi andre holder oss hjemme….og ja, det er en adventskalender med sjokoladebiter dere ser i bakgrunnen. Den er ikke min :-)