Et intervju med meg selv

Ja…i snart en uke nå har jeg vært ganske så låst her hjemme, og det begynner å sette spor!
Det går jo bedre…joda, det gjør jo det….men jeg er litt sånn alt eller ingenting, og det innebærer at jeg innerst inne ikke klarer å finne meg helt i at ting noen ganger må ta tid!!!
Jeg skal ha hele pakka….NÅ, umiddelbart, og da er det lite tilfredsstillende å føle at jeg går her og suller som ei gammel dame med rullator.
Det er ikke nok for meg å plukke og pusle….
Vel….jeg har ikke annet valg enn å ty til de løsninger jeg kommer på for å fordrive tid og for å slippe å bli smårar.
I går ordnet jeg en chat i bloggen….så hva skal jeg finne på i dag….kveld mener jeg….eller skal jeg si natt kanskje, for det er jo snart midnatt.
Vel, tenkte jeg, jeg lager et intervju med meg selv, et intervju litt utenom det vanlige!
Bare for å ha noe å gjøre…..liksom.

Here we go:

En besnærende drøm jeg har:
Sette Christian Drevon og Jeanette Roede på lavkarbokost i et år

Noe jeg egentlig har villet skrive om i bloggen, men ikke har skrevet om?
En person som har figurert i reklame på tv, for slankepulver, skrev en mail til meg og fortalte at h*n hadde fått råd av ernæringsfysiolog om å slutte med pulveret pga insulinresistens. Personen jeg fikk e-post fra ville begynne med lavkarbo og spurte etter tips og råd fra meg om hvordan h*n skulle begynne.
Dette synes jeg egentlig at jeg burde ha skrevet om, fordi det er relevant for flere. Men, jeg lot være. Jeg vil ikke utlevere personer på den måten i bloggen. Nå vet dere litt, det får holde.

Min dummeste “slanketanke”?
Da jeg var i 15-års alderen, så mente jeg at jeg var slank nok hvis lårene ikke gikk sammen på innsiden, øverst…..vel, jeg har aldri nådd det målet ;-)

Kommentarer jeg har fått pga av overvekt?
Man sier jo at man får høre sannheten fra barn og fulle folk, men jeg synes vi kan inkludere eldre mennesker også. Da jeg jobbet på et gamlehjem og kom gående i gangen med mattralla, så hørte jeg da jeg passserte tv-stua der de gamle og pleietrengende satt:

- Ho hadde jammen feit ræv!

En “bedriten” overvektsopplevelse?

Ja…hvordan tror dere det føltes når legen måtte gå og hente en lårmansjett for å få målt blodtrykket på overarmen min?

En dårlig vits?

- Hva er det som ligger og skjelver på havets bunn?
- Et nervevrak…..

Har jeg opplevd noe overnaturlig, tror jeg på “spøkelser”?
Ja, til begge deler. Jeg hørte bestefaren min romstere i huset, åpne dører, gå i trappa etc, 3 dager etter at han var død. Det var ikke bare jeg som hørte det.
Når det gjelder spøkelser så har jeg aldri sett det selv, men Morten har. Ei dame som stod ved peisen der hvor vi bodde for noen år siden. Et gammelt hus, en gammel husmannsplass som var minst 150 år gammel. Det var bare det at det ikke var noen virkelig dame der, og hun stod halvveis inne i peisen….*grøss*

En guffen opplevelse i barndommen?
Jeg ble banket opp av 2-3 litt eldre gutter som holdt meg mot en murvegg og slo alt de orket med knyttnevene i magen min. Gudene vet hvorfor…..

Et merkelig jobb-minne?
Jeg hadde sommerjobb på turistkontoret i Årjäng en sommer. En dag kom en tysk mann inn, som hadde leid ei hytte ute i skogen, ved et vann. Han klaget over at det var mus i hytta og troppet opp på kontoret med den døde musa i en pose ;-)

En skremmende opplevelse?
Kontakt med to berusede drapsmenn, i Sverige. Vel, de var ikke drapsmenn da jeg hadde kontakt med de, men de ble drapsmenn dagen etter. Drepte en mann med en diger kniv.
De truet meg og mine venninner da vi var ute i Årjäng, og de sa at de skulle gå og hente en kniv. Denne kniven så vi senere at de gikk og bar på….den samme kniven som ble brukt til drap etterpå.

Noe av det dummeste jeg har gjort?
Snek  meg ut i Jugoslavias nest største by (Novi Sad), sammen med ei venninne, uten følge.
Vi skulle på date med to kjekke gutter vi hadde møtt….hjelpes meg….det var UTROLIG dumt gjort, og det kunne endt veldig galt. Men det gikk bra.
Jugoslavia eksisterer ikke i dag, men det gjør dette minnet.

Hva har jeg ledd av?

Dama som trodde hun kunne ta toget til Hawaii ;-)

Rampestreker som liten?

Huff ja….flere! Skammer meg litt nå.
Fylte en gressklippertank med sagflis.
Da jeg gikk i barnehagen snek jeg og noen andre barn oss inn i førskolens lokaler og spiste av alle pepperkakene som hang i vindet som julepynt. Stakkars unger, og barnehagebestyreren var veldig SKUFFET over oss…..så rart…
Og jeg tror ikke at mormor og morfar ble så glade da jeg og onkel smurte inn utedoen deres med motorsagolje….

Ung rebell?

Å jada….da jeg gikk på SFO i Sverige så var vi tre barn der med norsk mor. Vi var skikkelig fortørnet over at vi ikke fikk lov til å spise syltetøy på brødskiva, så vi lagde litt “opprør” (på SFO i Sverige skulle man nemlig ha syltetøy på grøten!). Det endte med at vi som straff KUN fikk syltetøy på brødskiva etter det. Vi skulle tvinges i kne….men lot vi oss kue? Nope. Til slutt var det bare tyttebærsyltetøy igjen…spiste det også vi.

Sangkarriære?

Haha, ja da, det også. Allerede som 9-10 åring kunne jeg synge internasjonalen som ingenting. Sånn kunne det gå når man hadde en mor som var politisk aktiv ;-)

Kreativ?

Oh yes. Det begynte tidlig det, min kreativitet. 1-2 år gammel var jeg når jeg satt og slapp ut en hel dorull etter bilen når jeg var på ferie med mor og far oppover i Gudbrandsdalen….

Litt barnslig?

Jepp…elsker å spille gamle Mario TV-spill

Når nøden er stor?

Da griller man pølser i peisen inne, slukker en begynnende skogbrann med gummistøvler fylt med vann, teiper igjen en kuttskade på foten etter et biluhell med teip, steker pizza over en jøtul-ovn…..

Og DER sier jeg takk for intervjuet!