Egypt

Det er vanskelig å sammenfatte Egypt i et blogginnlegg, men jeg skal gjøre et forsøk.

Vi reiste altså fra kalde og mørke Norge den 11. des -08.
Forventningen var stor, for dette var familiens første utenlandsreise.
Dette var også den store utskeielsen når det gjelder kosthold for LenaBeatrice, og det startet med en pizza på Gardermoen før avreise…men jeg kommer tilbake til dette litt senere.

Altså, følelsen da flyet lettet var merkelig. Vi så Norge forsvinne under oss, og før vi visste ordet av det fløy vi over Sverige, Polen, Hellas, Kypros…..
Det var en ubeskrivelig følese da vi så Afrikas kyst, og jeg ble stående rolig på bakken en liten stund da vi gikk ut av flyet i Hurghada. Den varme luften, luktene, lydene, språket….jeg bare stod der og absorberte alt det nye og spennende, før vi ble skysset videre til bussen som tok oss til hotellet i Makadi Bay, en kjøretur på ca 30 min.

Trafikkulturen i Egypt er litt annerledes enn her hjemme.
Det er ikke alle som synes det er nødvendig å kjøre med lysene på etter mørkets frembrudd, det holder å blinke litt med dem da du møter andre biler…men å se de andre bilene uten lys, ja….for å si det sånn, lei ikke bil i Egypt og legg ut på egen hånd!

Hotell Saraya i Makadi var helt fantastisk, jeg har ingenting å klage på.
Vi hadde bestilt All inclusive. Ved ankomst fikk vi hvert vårt røde armbånd festet rundt håndleddet, så kunne vi spise og drikke av hjertens lyst. Det fantes flere restauranter/barer og det aller meste var inkludert. Ungene kunne proppe i seg is og drikke ved bassenget og på stranden så mye de orket uten at vi behøvde å tenke på betaling. Det eneste vi måtte betale ekstra for var importert alkohol, og det vi tok fra minibaren i leiligheten.
Vi klarte oss helt uten mageproblemer, og vi spiste av alt, ingen restriksjoner.
Men jeg skal legge til at vi alle sammen tok Idoform hver dag, og vi var nøye med å vaske oss på hendene med Antibac før måltider og etter at vi hadde tatt i penger.

På dagtid befant vi oss som regel ved bassenget eller på stranden ved Rødehavet.
Det var rart å sitte der i 27 graders varme på selveste Lucia og se på linerlene som trippet rundt bena våre. Jeg oppførte meg som vanlig på stranden jeg da, og tok opp tobakken og begynte å rulle…da jeg så opp sto der en gruppe egyptiske mannfolk og kikket nysgjerrig på meg:
- Marihuana?
- Yes, svarte jeg, you want some?
Han bare flirte, tok spøken, men jeg tror ikke de var vant til å se en kvinne sitte og rulle røyk.
Kvinner så vi forresten ikke mange av i Egypt, det var stort sett menn over alt.

Kveldene gikk med til restaurantbesøk, alkoholfrie “drinker” i hotellbaren og shopping.
Shopping i Egypt har jeg fortalt litt om her.
Det var slitsomt å handle i Egypt, alt tok så lang tid, men samtidig kom vi i prat med mange festlige mennesker :-)
Mannen som jeg kjøpte krydder av var den eneste som så litt sur ut da jeg gikk ut av den lille butikken hans. På det tidspunktet hadde jeg lært meg prutingens kunst ganske bra, så jeg fikk presset ned prisen på hibiskus, kanel og vanilje :-))
I Egypt kan du prute på alt, tom. valutakursen i banken.

Du bør belage deg på å kunne gi tips til folk fra det tidspunkt du setter din fot på den varme asfalten på flyplassen. Du trenger ikke å gi mye, men det er veldig lurt å veksle til seg en del småvaluta som du kan stikke til folk litt her og der. Det går utrolig mye kjappere å få bagasjen ut av bussen med et egyptisk pund :-), og det kan nok hende du får et ekstra tørk med dopapir på flyplassen hvis du lurer en liten penge inn i hånden på dovakta. Det står tydelig på et skilt: NO TIPPING, men det blir ikke tatt så høytidelig.
På hotellet er det også en regel at all tips skal legges i en kasse i resepsjonen ved avreise, så fordeles det blandt de ansatte, men vi ga noen ekstra pund til restauranten hvor vi spiste hver dag, og til de snille guttene som vasket leiligheten for oss under hele oppholdet. Det var det verdt. De fikk 50 pund hver seg av oss, og mer strålende smil har jeg aldri sett.

Hele oppholdet var et høydepunkt i seg selv, men jeg glemmer aldri den hasardiøse jeep-turen ut i ørkenen.
Min sønn på ti år spratt som ei filledukke under den 2,5 mil lange ferden over sanddynene. Dette er en tur gravide kvinner ikke skal ta, og den egner seg heller ikke for mindre barn.
Det var rart å kjenne sanden fra Sahara mellom fingrene, og det var et flott syn å stå ved foten av Rødehavsfjellene å skue utover, sand møtte himmel i vest, solen stekte, og LenaBeatrice knipset bilder.
Beduinene i leieren vi besøkte får ofte besøk av turister, det er blitt en del av levebrødet deres.
Vi ble tatt godt imot og fikk servert brød som de stekte i en grop i sanden mens vi ventet. Vår guide fortalte oss mye spennende fra beduinenens liv og historie.
De som ville kunne få ri på kameler (kostet noen pund), og så bar det opp på en fjellknaus hvor vi skulle vente på solnedgangen.
Det blåste friskt der oppe, og da solen gikk ned, ble det virkelig kaldt!! Neste gang skal jeg ha med meg lue og bobblejakke, jeg overdriver ikke!
Vel nede igjen ble det servert mere brød, og et måltid fra en slags buffet. Det var enkel mat, men smakte veldig godt.
Jeg måtte selvfølgelig røyke vannpipe som ble satt frem til oss :-)

Denne utflukten heter “Stars&Dinner”, og det siste på programmet var stjernekikking.
Nå var det blitt så mørkt at jeg ikke så mennsker som stod 2 meter fra meg, men det ble da tent noen lamper etter hvert som fikk strøm fra et agregat.

Der stod vi da midt i alt det mørke og fikk se stjernehimmelen over Sahara gjennom digre stjernekikkerter. det var veldig veldig fint, og romantisk for meg og Morten, selv om vi frøs oss nesten fordervet.

Atkins ja….jeg skulle jo fortelle litt om det.
Atkins var et fremmedord de to første dagene i Egypt. Da spiste jeg alt jeg ville ha; hvitt brød, vin og øl til maten, is, desserter, kaker….og jeg følte meg etter kort tid som en vandrende oppblåst ballong!
Jeg ble hoven i hele kroppen, men særlig i ansiktet og hendene. Jeg følte meg slett ikke bra, og angret på at jeg ikke hadde vært litt mere forsiktig.
Resten av oppholdet klarte jeg meg mye bedre, jeg holdt meg til frukt, grønt, kjøtt, linser, bønner og vann, masse vann. Jeg passet på å svømme lange runder i bassenget hver dag, og formen ble raskt mye bedre.
Det bør nevnes at jeg ikke følte at jeg forsaket noe ved å være restrektiv med maten, for det var så innmari mye godt å velge, som jeg også kunne spise :-)

Jeg var trist den dagen vi skulle reise hjem.
Oppholdet var en drøm som ble til virkelighet, og jeg hadde faktisk tårer i øynene da vi tok farvel med folk på hotellet. Jeg skal helt klart reise tilbake til samme sted en gang, ingen tvil om det.

Det var vanskelig å velge ut bilder til dette innlegget, for jeg har så mange.
Men jeg har da plukket ut et knippe bilder til dere:

Herlige Rødehavet! Men, vannet er veldig salt, ungene likte seg best i bassenget.

Bildet i seg selv sier vel egentlig nok?

Denne mannen gikk rundt på stranden hele dagen med kamelen etter seg. Ungene fikk en ridetur. Igjen….pruting, pruting, og pruting!

Det er altså her linerlene tilbringer vinteren :-)

Litt mindre oppblåst i ansiktet her. Vi spiste hver dag på restaurant Sunflower.

“Skumle fyrer” tenkte jeg første gang vi skulle ut og shoppe om kvelden. De hang utenfor butikkene sine over alt. Men de var ikke så farlige :-) Han du ser best på bildet passerte vi hver kveld på vei til leiligheten, og hver kveld ropte han “alt er gratis”.
Dr. Shadi kalte han seg, og han klarte å lure oss inn i parfymebutikken sin med et påskudd om at han trengte hjelp til noe som han trodde var skrevet på norsk :-) det var dansk viste det seg, og ikke trengte han hjelp egentlig.
Vi handlet nesten all parfyme av denne fyren, han aksepterte 1,5 egyptiske pund/ml, en annen fyr skulle ha 7 pund/ml.
Denne mannen var ikke heeeeelt fornøyd da jeg gikk ut av krydderbutikken hans….
Ungene mine i Sahara. Skyggen på bildet meg som fotograferer.
Mannen med hvitt på hodet er leierens “overhode”, den lille jenta er datteren hans, den andre mannen er jeg ikke helt sikker på….
Lille “prinsesse” Suhayla var virkelig pappas jente. Det er vanlig at døtrene blir fostret til å være sine brødres “tjenere”, men denne lille jenta skal få lov til å gå på skole i Hurghada når hun blir stor nok, det har faren bestemt.
Moren til Suhayla. Hun delte sin mann med sin kusine. To koner hadde han altså.
Solnedgang over Rødehavsfjellene – virkelig vakkert!
LenaBeatrice fryser og kikker på stjerner. Jeg oppdaget forresten noe rart i Egypt. Den halve månen var delt “feil” vei. Måneskiven lå som en båt på himmelen. Snodig, men logisk da vi jo så alt fra en annen vinkel.
Avskjed…..