Begrensninger

Fatty: Meg er det absolutt IKKE synd på, og jeg føler meg ikke angrepet …..jeg kunne jo bare latt være å skrive om at jeg røyker ikke sant, hvis jeg var veldig sårbar mener jeg ;-))
Faktisk så kunne jeg ha valgt å ikke blogge i det hele tatt, he he.

Røyken er ikke kuttet helt ut, men mengden jeg røyker er mer enn halvert.
Nå som jeg føler meg bedre smaker ikke røyken like ille lenger…skummelt det der.
Men altså, det har seg sånn at jeg ikke kan lese så mye i bøker nå, ikke kan jeg glo på tv dagen lang, og jeg må passe meg litt for å sitte for mye ved dataen….
Jeg orker ikke å sitte i en bil særlig lenge, så jeg kan ikke reise ut og finne på noe….sjangler jo bare uansett. Ikke orker jeg å være oppe hele tiden…..så jeg kjeder meg mye.
får maur i rompa, lopper i blodet, men er altså hindret fra å gjøre noe med det.
Da er det fryktelig vanskelig å kutte helt ut.
Men, jeg vil så inderlig gjerne, og det har skjedd en del positive ting på den helt private fronten i det siste som gjør at jeg føler at dagene er lettere, fremtiden lysere osv….så jeg er i det store og det hele en gladere person enn det jeg har vært i vinter.
Det gjør at jeg også ser positivt på dette med å slutte helt, ser ikke på det som en umulig oppgave :-)
Må bare komme meg helt over denne sykdomskneika som hemmer meg så mye!

Takk, Godt du tar det sånn! Fikk bare så innmarig dårlig samvittighet etter at jeg hadde postet innlegget! Er veldig glad for at du fortsetter å blogge. Det som skiller din blogg fra mange andre, er at du er raus med å dele småting, – som en blomst, de flotte barna dine og ikke minst Morten! Jeg synes jeg kjenner dere! Akkurat som den gangen jeg var på Gardermoen, på do, og skulle ut igjen. Da støtte jeg på en dame som skulle inn, og hun kjente jeg VELDIG godt igjen, men husket ikke hvrfra! Hei, sa jeg, hvordan går det med deg? Hun så litt forskrekket ut, men svarte noe positivt. Akkurat hva, det husker ikke jeg, for da hadde det gått opp for meg hvem det var. —- Martha Louise!!!! Flaut.

Takk for kommentaren din! Nå er jeg ferdig med den samvittigheten. Koste meg veldig når jeg så resultatene av din rusletur! Ja, – våren er herlig! Gratulere med din framgang. Jeg hadde en periode med veldig vondt i beina og ustø gange. Polynevropati, ble navnet til slutt. Sleit veldig med alt, også å kjøpe inn det jeg skulle. Planla nøye hvor jeg kunne parkere, for å nå den butikken jeg måtte i. En dag hadde jeg handlet og var veldig fornøyd med det jeg hadde fått til, – fant bilen, satte meg inn og skulle til å starte. Da banket en mann på ruta: “du skal vel ikke kjøre i din tilstand” sa han surt. Da hadde jeg sjanglet meg fram, uten å tenke på det. Jeg var ikke svimmel og fungerte 100%.Hadde ikke kjøreforbud på noen måte. Det ble en disputt. Han ville tilkalle politi, – og det gjorde han. Det gikk bra til slutt, men en inn i H.. mye plunder. Så moralen er: La Morten kjøre så lenge han har mulighet til det……….