FACEBOOK     START      OM LENA BEATRICE      KONTAKT      MIN BOK      FOREDRAG      EMNER      ARKIV      SØK

Angst…?

Dere….
I dag er jeg hjemme fra jobb, og jeg mistenker at jeg kommer til å være hjemme resten av uka.
Hvorfor?
I natt sov jeg to timer.
Hvorfor sov jeg bare to timer?
Fordi jeg ble liggende våken med noe som lignet angst for uka som kommer, altså den uka som begynner i dag.
Ikke sånn angst der man får pusteproblemer og andre symptomer jeg har hørt andre fortelle at de får ved angstanfall.
Jeg fikk vondt i kroppen, det verket rett og slett, søvnen kom ikke, og da jeg skulle stå opp og kjøre Morten til Mysen i morges, ja da ble jeg bare sittende ved kjøkkenbordet og grine over kaffekoppen, med to timers søvn bak meg.
Jeg fikser ikke dette livet, med en mann som jobber i Oslo hele uka. Det knekker meg totalt.
Jeg synes det er vanskelig nok å mestre en stresset hverdag når han er hjemme, men da han er borte blir alt 100 ganger verre.

Der satt jeg da i morges, men gårsdagens mascara rennende nedover kinnene.
Alt jeg ønsket var å sove litt til, og å hvile!
Må jeg så må jeg, tenkte jeg, og sa til Morten at vi fikk kjøre mot Mysen, så han rakk toget.
Da tok Morten av seg skoene og yttertøyet og besluttet at han ikke dro på jobb i dag.
- Legg deg og sov Lena, så tar jeg meg av ungene nå, og får de på skolen.
Så nå har jeg sovet litt til, og jeg føler meg bedre.
Men langt ifra BRA.
Jeg sitter her full av dårlig samvittighet og negative tanker fordi jeg føler at jeg er så vanskelig, og ikke klarer noe så “enkelt” som jobb, hjem og barn.
Andre klarer det jo, og det føles ikke så kult å ringe en arbeidsgiver og fortelle hvorfor man ikke kommer på jobb.

Det verker fortsatt i armene og nakken, det vil ikke helt slippe taket.
I dag skal jeg ringe legen min og snakke litt med han.
Jeg føler at jeg driver rovdrift på meg selv, og det går utover både fysisk og mental helse.
Det er ikke bra.
Jeg får slutte å bry meg om hva andre måtte mene, og tenke på hva som er best for meg.

Hilsen en redusert LenaBeatrice

NB! Refarat fra seminaret i går kommer utover dagen/kvelden når jeg har samlet meg litt

trc3b8tt-2Sånn som dette er det også noen ganger…

6 kommentarer:

  • Elin skriver:

    Jeg synes at det er leit at du sliter sånn.
    Jeg skulle ønske at jeg kunne hjelpe deg litt.
    Jeg setter over litt god krydder-te, så kan du bare komme innom og bli litt skjemt bort… =)

  • LenaBeatrice skriver:

    Elin: Vet du, slike kommentarer hjelper masse i seg selv!
    Smilte da jeg leste det du skrev, og kan kjenne duften av krydderte!!
    Så din kommentar løftet dagen min *klem*

  • Åsa skriver:

    Men lilla Lena!
    Känner så med dig, och vet hur det är, har varit där själv.
    Du är så duktig nu när du lyssnar på din kropp, det är sant. Det är det svåraste som finns att erkänna att man inte klarar mer!
    Du är inte ensam om det här, skäms inte, ha inte dåligt samvete. Vila dig. Och känn att du är viktig och värdefull som du är!
    Kram
    Åsa

  • LenaBeatrice skriver:

    Åsa: Digger det skriver…LILLE Lena ;-)
    Takk for fine ord.
    Vet du, det er egentlig ikke så vanskelig å lytte til kroppen når den SKRIKER, den forteller meg klart og tydelig hva den vil og ikke vil.
    Problemet oppstår fordi jeg alltid tenker KONSEKVENSER.
    Vil alltid gjøre ting så bra som mulig, og tenker alltid på følgene av det jeg gjør.
    Litt sånn “føre var” tankegang, noe som medfører at jeg ofte presser meg mere enn jeg burde, for å unngå konsekvenser.

    Men, så er det jo sånn at det får konsekvenser å holde på sånn også, i form av at jeg driver meg for langt mange ganger.
    Da er det godt å ha mennsker rundt meg som skjærer igjennom og tar en avgjørselse for meg, som Morten gjorde i dag.
    og det er godt å få så mange fine tilbakemeldinger i bloggen….det varmer!!

    Stor klem

  • Anne skriver:

    Her tror jeg mange kan kjenne seg igjen- ihvertfall gjør jeg det. Vi prøver alltid å vurdere hvilke valg som er de riktige ut ifra de forskjellige konsekvensene de får. Det kan også kalles å være ansvarsfull, å handle gjennomtenkt osv. Noe som jo er en god ting, men for mye av det gode er som kjent heller ikke alltid bra. (Bortsett fra for mye lavkarbomat da, det blir aldri for mye av det gode:))
    - Jeg tenker noen ganger- hva er det verste som kan skje? Og finner ut at som regel er det til å leve med. Vi må rett og slett lære oss å gi litt f…
    Jeg lever fint med dette både på jobb og hjemme, men jobber med å kunne slippe tankene og la andre få ta ansvar- selv om det får andre konsekvenser enn om jeg hadde gjort det osv.
    Det er leit å lese at du sliter, Lena beatrice, jeg beundrer det at du allikevel deler ting med oss her på bloggen. De fleste ville vel helst gått i hi? Og blitt der til våren…

  • LenaBeatrice skriver:

    Anne: Noen ganger har jeg lyst til å gå i hi, andre ganger har jeg lyst til å bo som en eremitt i ei hytte på fjellet….et slags hi det også kanskje?

    Men så er det det da, jeg klarer ikke å gi opp, aldri!
    Jeg “peiler” hele tiden etter løsninger.
    De periodene som blir vanskeligst er de periodene da løsningene er utenfor synsvidde.
    Da blir det gjerne litt ekstra slitsomt.
    Samtidig har livet lært meg at det som regel dukker opp løsninger, noen ganger på en uventet måte, og det gjelder å bite tenna sammen og holde ut så godt det går, selv om snørr og tårer renner.

    Det at jeg deler med meg….jeg vet egentlig ikke helt hvorfor jeg gjør det.
    Kanskje fordi jeg vet at det finnes så mange der ute som har det på lignende måte, og så sitter man der i hver sin verden og ser ut på alt det andre, på alle de andre som man tror har det så mye bedre.
    Så føler man seg enda mere elendig fordi man tror man er den eneste som har det som man har det.

    Fattig eller rik, tykk elle tynn, vi deler nok flere tanker og følelser enn vi tror.

Legg igjen et svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>