Herr Gud

Følgende tekst fikk min datter Renate på skolen, som forberedelsestekst til tentamen i 9. klasse.
Jeg synes den er festlig, håper jeg ikke tråkker noen på tærne ved å poste den, det er ikke meningen å gjøre narr av noen som har en gudstro.

Teksten er et refusjonsbrev fra en fiktiv forlagsredaktør (Gina Brøttum) til Gud:

Herr Gud,

Vi takker for Deres innsendte manus “Bibelen”. Dessverre finner ikke vi teksten, i sin nåværende tilstand, egnet for utgivelse på vårt forlag.

Teksten har åpenbare kvaliteter, ikke minst i bruken av metaforer, men dessverre har den også mange skjemmende svakheter. For det første er det sjangerproblemet: hva slags verk er dette? Er det en biografi eller en slektssaga? Og hva med de rusinspirerte undergangsskildringene?

Det finnes også en del longører, særlig når det gjelder fremstilling av slektsrekker og korrekt behandling av kjøtt. Men her vil det være lett å stryke. Det er ikke så farlig med pølsa som er for lang!

Mest problematisk er imidlertid fremstillingen av Dem selv som hovedperson. De stiller dem laglig til for kritikk, når De omtaler Dem selv som allvitende og ufeilbarlig. Her har tidligere statsminister Gro Harlem Bruntland allerede kommet Dem i forkjøpet.

Vi stusser også over at De så fort går over fra å være en straffende gud til den milde frelser. Hva skjedde som foranlediget dette brå skifte? Var det at De ble far i såpass voksen alder?

Vi anbefaler Dem å jobbe mer med teksten. Her trengs mye innstramming og fokusering, hvis det skal bli en utgivelse vi kan tro på.

En mulig vei å gå er selvfølgelig å gjøre hovedpersonen til en kvinne, og å ta med noen flere matoppskrifter.

For øvrig, dersom De skulle ha utgitt en bok hos oss, ville vi ha insistert på at De hadde brukt Deres navn på forsiden. Bare “Biblelen”, uten opphavsmannens navn, virker unødig kokett.

Med vennlig hilsen

Gina Brøttum, forlagsredaktør

Finner mye rart når man flytter :-)