FACEBOOK     START      OM LENA BEATRICE      KONTAKT      MIN BOK      FOREDRAG      EMNER      ARKIV      SØK

Arkiv: november 2011

Lavkarbo og bensinstasjonsmat

Jeg har vært lite hjemme i ettermiddag/kveld, har kjørt hit og dit med unger og gubbe.
Noen dager blir det sånn, men da er det også veldig godt å komme hjem om kvelden :-)

Jeg ble sulten underveis og plutselig fristet det utrolig mye med mat fra en bensinstasjon, varm mat.
Jeg valgte å kjøpe den største grillpølsa de hadde, med en god dæsj salat på. Brødet lot jeg være å spise.
Ble ikke akkurat mett av den pølsa, men den hold meg sånn ca fornøyd til jeg kom hjem :-)

Det er ikke ofte jeg spiser sånn mat, så jeg synes det er helt greit å gjøre det når “nøden” er stor.

Egentlig hadde jeg tenkt å kommentere en artikkel jeg fant nå, men siden jeg har bestemt meg for å i mindre grad kommentere alt tullet som skrives om lavkarbo i media, så lar jeg være. Dere kan jo likevel lese aktuell artikkel hvis dere har lyst.

Jeg skal gå og legge meg, er moden for senga. Håper det blir lettere å stå opp i morgen.

Sov godt! :-)

PS: nå har jeg 2999 likere på bloggens facebookside…kanskje har jeg 3000 i morgen??

PS igjen: når det står på facebooksiden:

2999

liker dette

139

snakker om dette

Hva betyr det at noen snakker om dette?

“Harde” tider

Er det bare jeg som nå synes det er et sliiiit å komme seg opp om morgenen?
Jeg kan legge meg i tide, og sove hele natten, men når morgenen kommer så synes jeg nå at det er tungt å komme seg opp!
Det er virkelig høst, det er mørkt, og kroppen min liker det ikke.

Det er koselig å logge seg på i e-post og blogg om morgenen da, sitte her med en kopp kaffe og lese deres kommentarer og e-poster. Tusen takk for at dere er et lyspunkt om morgenen i disse “harde” tider :-))

Men jeg savner likevel dette:

Min eldste datter kom hjem i går, tror hun skal reise til Ski igjen i kveld.
Hun fortalte at hun skal reise til London i januar - alene!
Reisen er en del av lærlingjobben hennes (frisørlærling), med flere punkter på programmet.
Jeg er selvfølgelig litt engstelig med tanke på at min “lille” datter skal ut i verden på egen hånd, hun er jo “bare” 18 år ;-)
Men, hun er flink og ansvarsfull, så jeg vet jo egentlig at det går bra….men det er lov å engste seg litt likevel, er det ikke?

18 år eller ikke, i kveld skal vi han en liten mimrekveld her hjemme, vi skal nemlig se nyutgivelsen av Løvenes Konge! Har ikke tall på hvor mange ganger den surret og gikk da jentene var små…”Løle Tonge” som de sa. Er noen år siden det nå, blir koselig å se den igjen :-)

Hva gjør dere for å orke å stå opp om morgenen nå, eller har dere det ikke som meg i det hele tatt?

Jeg har testet Ingers lavkarbobrød

Ja, jeg måtte jo det, når gubben kom hjem med det :-)
Jeg tok en halv skive med smør på, og  fikk  i meg bortimot 4 g karbo. En skive (a 35 g) inneholder 7,6 g karbo.
100 g brød inneholder 21,7 g karbo, noe som er omtrent halvparten av karbomengden i vanlige brød.

Brødet var godt det, mykere og saftigere en vanlige kjøpebrød. Minner om Lindbergbrødene i konsistens.
Men jeg kommer ikke til å inkludere det i mitt kosthold. For meg er brød som dette feil mat, jeg har det best uten.

Jeg tenker at for den som ønsker et karboredusert kosthold for seg og sine barn, uten å gå til ”ytterligheter” som å slutte å kjøpe brød, så kan dette brødet være et bedre alternativ enn mye annet.

Men bruk smør og pålegg på. Tenk gjerne færre og høyere brødskiver, og da er det ikke selve skivene som skal være høyere, men det man har på skivene :-)

Dere frustrerte slankedamer

Jeg velger å innlede dette innlegget med en kommentar jeg har fått:

Jeg har nå gått på lavkarbo nå i 2 mnd ca og er kjempefrusturert fordi jeg ikke har gått ned så mye enda. Spørsmålet mitt er, hva gjør jeg feil?? Jeg har gått ned ca 7 kg

Lignende kommentarer og mailer får jeg mange av, og jeg synes det er så synd at dere avfeier gode resultater som “ikkeresultater” fordi dere ikke har rast ned mangfoldige kilo på kort tid.
Jeg forstår ønsket om å gå veldig fort ned i vekt, men det er ikke vanlig at man gjør det, heller ikke på lavkarbo. De som raser ned i vekt hører til unntakene, det er mitt inntrykk.

Et gjennomsnittlig vekttap som det over innebærer faktisk 42 kilo vekttap på et år, tenk på det.
Husk samtidig at dette med vekttap går i bølger og daler. Man går som regel ikke ned i vekt hver eneste uke. Noen ganger kan det ta flere uker før vekta rikker på seg. Og man bør aldri se på vekta fra dag til dag, for det er normalt at vekta svinger litt opp og ned på kort tid, noe som kan være veldig frustrerende og fortvilende om man forventer at man skal kunne se et jevnt vekttap hele tiden. Men det er altså normalt, så ikke utsett deg for unødige negative tanker og følelser over helt naturlige ting.

Tålmodighet må til damer, og jenter!
Og finn gjerne frem et målebånd eller et klesplagg som man måle fremgangen deres. Det er nemlig veldig veldig vanlig at den fremgangen IKKE vises på vekta hele tiden.

Man kan komme langt med logikk

Tenk over følgende:

  • Er menneskekroppen i utgangspunktet laget for at vi skal måtte ha eksperthjelp for å spise riktig?
  • Er det egentlig nødvendig med et ernæringsråd for å fremme folkehelse?

Menneskekroppen er fantastisk dyktig til å klare seg selv, om vi ikke klusser med forutsetningene den får, altså ikke gir den alternativer den ikke er ment for. Jeg mener, hvordan har menneskearten i det hele tatt klart å overleve til våre dager hvis den ikke kunne klare seg selv?

  1. For 5-7 millioner år siden ble arten “Homo” født
  2. For 200.000 år siden ble arten “Homo Sapiens Sapiens” født
  3. For 100 år siden begynte denne arten å produsere industrimat
  4. For 65 år siden fikk vi det første Ernæringsrådet i Norge
  5. For 30 år siden kom fettreduserte produkter inn i kostholdet til mennesket.
  6. For 1 år siden fikk Norge sitt første masterstudium i fedme

I dag spiser og lever vi som menneskeheten har gjort i bare en brøkdel av sin eksistens, og selv om mange blir gamle i dag så er vi i vår del av verden også veldig syke. Vi har livsstilssykdommer som aldri før.

Vi er nødt til å tenke “nygammelt”, spise og leve mer som mennesket gjorde før det samme mennesket forkludret for seg selv.

Jeg mener ikke at vi alle skal ut og jage og sanke vår egen mat, det er ikke mulig, men det er mulig å gjøre så godt man kan i å tenke naturlig mat og naturlig livsstil, slik at kroppen vår får en sjanse til å klare seg selv.
Det innebærer også at vi må bevege kroppen. Den er ikke ment for å sitte så mye rolig som den gjør i dag. Husk i den sammenheng at fysisk bevegelse som blir utført er bedre enn ingen bevegelse i det hele tatt. Så tenk ikke at din lille gåtur om kvelden ikke er noe verdt.

Du lurer kanskje på dette med brød og andre kornprodukter? Hvor har det sin plass i menneskets historie?
Om du tenker deg den historien som et kalenderår:

  • 1. januar: arten Homo blir født
  • 31. desember kl 10:00: jordbruket kommer til Midtøsten
  • 31. desember kl 17:00: jordbruket kommer til Norden

Og for å sette det enda mer i perspektiv, de fettreduserte produktene som selges i dag kom kl 23.57 den 31. desember.

Du får selv avgjøre om du mener at din kropp trenger store mengder kornprodukter og fettredusert mat som vi blir rådet til å spise i dag.

Husk til sist at “nygammel” tenking ikke bare handler om mat og mosjon, tenk også på helheten.