I dag er det verdens diabetesdag, en internasjonal FN-godkjent dag. I Norge har Diabetesforbundet fokus på å finne de udiagnostiserte slik at de kan få mulighet til å få kontroll over sykdommen og forhindre utviklingen av senkomplikasjoner.

I Norge har 25.000 personer diabetes type 1.
350.000 personer har diabetes type 2. Man regner med at halvparten av disse har diabetes 2 uten å vite det.

Hvorfor er det så viktig å finne de udiagnostiserte? Hva er senkomplikasjoner?
Her er noen eksempler:

Hjerteinfarkt
Et for høyt blodsukker øker direkte risikoen for å få hjerteinfarkt. 2 av 3 svensker som får hjerteinfarkt har diabetes, eller forstadiet til diabetes, uten å vite det. Det er vel liten grunn til å tro at tallene er annerledes i Norge?

Diabetisk nyreskade
20% prosent av pasienter med type 1 og type 2 diabetes, rammes av nyreskader som en senkomplikasjon til sykdommen. Både ved type 1-diabetes og type 2-diabetes fremskyndes nyreskaden av høyt blodsukker og høyt blodtrykk. Diabetisk nyreskade forebygges ved at blodsukker og blodtrykk holdes så normalt som mulig.

Ved type 1-diabetes kan nyreskaden komme først etter at det har gått 8–12 år siden man fikk diabetes. Ved type 2-diabetes kan man ha mild nyreskade og proteiner i urinen allerede i det man får vite at man har diabetes, siden utviklingen av type 2-diabetes har et mer snikende forløp.

Hvert år får rundt 60 personer med diabetes i Norge så uttalt nyresvikt at de trenger behandling med kunstig nyre (dialyse) eller transplantasjon av ny nyre.

Øyesykdommer
Diabetisk retinopati er en av hovedårsakene til synstap  i den vestlige verden. Risikoen for diabetisk retinopati øker med økende  hyperglykemi, altså høyt blodsukker. Forebygges ved å holde blodsukkeret så stabilt lavt som mulig over tid. Også forebyggende blodtrykksbehandling ser ut til å ha positiv effekt på å dempe utviklingen av retinopati.
Retinopati = endringer i øyebunnen, nydannelse av lettblødende kar

Fotkomplikasjoner
Diabetes er assosiert med opptil 34 ganger økt risiko for amputasjoner, og det foretas årlig 800 – 1000 amputasjoner på grunn av diabetes i Norge. Fotkomplikasjoner er en blodsukkeravhengig komplikasjon– det vil si at risikoen for å få nerveskade øker med økende blodsukker

Nevropati: Nerveskade. Etter mange år med dårlig blodsukkerkontroll kan nervetrådene rundt omkring i kroppen rammes av senkomplikasjoner. Dette kan oppleves som nedsatt følelse i føttene, smerter i armer og ben, ereksjonssvikt, urinlekkasje, diaré og hurtig puls.

Smertefull nevropati
Tilstanden gir brennende, verkende eller stikkende smerter som kommer og går. Ofte er smertene verst om natten. Smertene starter i føttene, men etter hvert kan de stige oppover og omfatte større deler av beinet. Nummenhet, tretthetsfølelse i beina og nattlige kramper er også vanlig. Smertene skyldes skade i de nervene som består av tynne smertefibre. På grunn av at nervefibrene er skadet, kan tilstanden også gi ustøhet når man går.

For de fleste vil dette være en tilstand de må leve med, særlig hvis smertene har kommet gradvis over måneder eller år. Jo raskere smertene har kommet, desto større er sannsynligheten for at de kan gå over av seg selv hvis blodsukkeret normaliseres.

Tenner
Personer med diabetes er spesielt utsatt for tannkjøttsykdommer og infeksjoner i munnhulen. Dette skyldes en rekke forhold – blant annet er forsvaret mot infeksjoner svekket, og dette virker negativt på munnhulens helse.

Risikopersoner for periodontal sykdom er:

• Personer med dårlig munnhygiene, dvs. store mengder plakk
• Personer som har hatt diabetes lenge.
• Personer med andre senkomplikasjoner
• Personer med dårlig blodsukkerkontroll

Karies oppstår ved at bakterier i plakket på tannflatene danner syrer av sukker som tilføres via maten. Høyt innhold av glukose i blodet (blodsukker) over tid vil gi høyere glukosenivå i tannkjøttlommen, og dette gjør deg mer utsatt for karies. Godt regulerte personer med diabetes har derimot en lavere kariesfrekvens enn i befolkningen generelt – dette skyldes sannsynligvis et lavere inntak av raffinerte karbohydrater og en god munnhygiene.

Bedre å være sikker enn å være usikker. Det er faktisk veldig mye som kan gjøres for å forebygge/behandle senkomplikasjoner hvis man har diabetes.

Og til deg som vet at du ikke har diabetes: kanskje lever du sunt og tar vare på helsa di, men hvis du ikke gjør det, tenk at kroppen din skal du tross alt ha med deg i noen år til.

Ta diabetes på alvor!