FACEBOOK     START      OM LENA BEATRICE      KONTAKT      MIN BOK      FOREDRAG      EMNER      ARKIV      SØK

Arkiv: september 2011

Voksne damer liker blåmuggost?

Jeg har på følelsen at når man er voksen, i mitt tilfelle 40 år, da bør man like blåmuggost.
Nå har jeg denne i hus:

Og jeg vet at man kan lage god saus, eller dressing av den. Jeg vet også at jeg har fått en oppskrift en gang, men jeg finner den ikke igjen.

Har du en god oppskrift på en saus eller dressing med blåmuggost? Veldig fint om den er enkel med ikke for mange ingredienser.
Tar også gjerne i mot tips på hva man skal bruke dressingen/sausen til :-))

Jeg har smakt blåmuggost en gang, spiste den da som den er. Syntes ikke at det var en herlig kulinarisk opplevelse, men jeg er villig til å prøve igjen, og å gjøre noe mer ut av osten!

Kjapp gryte med kål

Denne middagen er så enkel at det nesten er latterlig:

Til bare meg brukte jeg 150 g hodekål, 150 g kjøttdeig, 1 dl fløte, litt salt og muskat.

Jeg bare slengte alt i en kjele og lot det koke opp. Kokte deretter på ganske svak varme til det hadde “grytet” seg ganske bra. Som dere ser la jeg rå kjøttdeig i små klatter i kjelen.

Kjempegodt synes jeg!

Heng dere ikke for mye opp i de mengdne jeg bruker, kanskje er det for lite/mye mat for dere. Kjenn etter hva som er passe.

Årsaker bak

I foredraget mitt på konferansen i Mo i Rana snakket jeg litt om årsaken til at så mange blir overvektige. Den vanlige forklaringen fra mange hold er jo at man spiser for mye og beveger seg for lite.
Men hvorfor er det sånn, og er det i så fall hele forklaringen?

Jeg mener at man må se på årsaken bak det hele, hva som ligger i grunnen når en person mister kontroll over egen vekt og helse, og ikke får til å endre på det. Her kan forklaringene og årsakene være mange, og ofte sammensatte. Og ikke sjelden handler det også om et langt “løp” som inneholder så mange faktorer som griper inn i hverandre….kan være vanskelig å rede ut igjen.
Det blir som et garnnøste med flere tråder som har floket seg sammen. Hvor begynner man å trekke i trådene, hvor finnes de?

Det kan handle om psykiske problemer/depresjon, som kan ha kommet etter mange års slit med overvekt og alt hva det medfører. Kanskje har dette også innvirket på den sosiale og familiære biten negativt, noe som igjen har skapt enda større problemer….og så trøstespiser man og er fortvilet over så mange ting. Kanskje har man blitt syk, kanskje bruker man medisiner, kanskje har man vært overvektig veldig lenge/hele livet og har mange vonde opplevelser med det….

Det er greit å prøve å finne årsaker, og så prøve å gjøre noe med det. Men man skal være klar over at det kanskje ikke alltid er nok å bare endre kosthold, for å få et bedre liv, og ev. gå ned i vekt.
Jo, et bedre kosthold kan i mange tilfeller gjøre veldig mye, men man bør også se på dette garnnøstet av et liv man har, og ikke bare overse de andre faktorene (garntrådene) som ligger der og strammer seg hardere og hardere ettersom årene går.

Så vil jeg be dere være oppmerksomme, dere som sliter, på at når man har funnet en årsak så er man langt på vei, men ikke i mål. En årsak er ikke noe man bare skal gjemme seg bak og bruke som en forklaring på at man har det som man har det. En årsak bør, når det er mulig, brukes til å finne løsninger.
Hva kan man gjøre, når man vet hva som er problemet, det er spørsmål jeg synes man skal stille seg.

Så får man ta tiden til hjelp og innse at man ikke klarer å løpe i mål på en dag.
Se på livsstilsendring og problemløsing som et langtidsprosjekt, og så får man glede seg over de belønninger man får underveis.

Som et eksempel kan jeg ta huden min.
Den siste tiden ( i sommer) har jeg ikke vært så flink som jeg pleier med å rense og stelle huden i ansiktet. Dette har frustrert og irritert meg en del, da urenheter og kviser har dukket opp. Faktisk har det gjort meg litt deppa.
Men, jeg måtte ta tak i det, jeg hadde jo årsaken, og nå ser jeg at for hver dag jeg renser huden morgen og kveld, så blir det bedre og bedre. Det gleder jeg meg over og vet at jeg kommer til å bli fornøyd til slutt.

Samtidig så har jeg ikke overskudd til dette hudprosjektet mitt om livet ellers er for flokete og slitsomt, så jeg må også tenke på hvordan jeg ellers har det. Hvis jeg ikke har det bra ellers, så gidder og orker jeg ikke ta godt nok vare på meg selv, da stuper jeg i seng om kvelden og ser på uren hud som en bagatell jeg ikke orker å tenke på der og da.

Ok, uren hud er vel kanskje ikke det beste eksemplet for å illustrere hvordan noen kanskje sliter her i livet, men prinsippet blir litt det samme synes jeg, hva det nå måtte være man sliter med.

Så innmari mye høst

Dette er plenen vår nå, enda er det masse blader igjen på trærne:

Her må det rakes snart!
Men, jeg ser litt frem til den jobben…vet ikke helt hvorfor men høsten er jo fin da, og så er det så koselig å komme inn etterpå, lage seg en kopp te eller noe og føle seg fornøyd!

Jeg har ikke raket i dag, men jeg har laget meg te. Den ble…..rosa!
Det har seg sånn at jeg liker godt en fløteskvett i tekoppen, og i dag ordnet jeg meg nypete. Den er jo veldig rød, og med fløte i ble den rosa.
Funket ikke helt optimalt med fløte i nypete, det skilte seg litt, men jeg syntes fargen var så kul at jeg måtte bare drikke den ;-)

I kveld har jeg veldig lyst på rømmegrøt kjenner jeg, så jeg har bestilt rømme av Morten når han kommer hjem fra jobb litt senere.
Kommer ikke til å spise så mye som i oppskriften, det blir alt for mye nå i kveld. Grøten metter veldig og jeg har tross alt spist annet i dag også (kjøttdeigsuppe….surprise!).
Men jeg fikk altså så lyst på varm grøt med kanel, sukrin og smørøye!

mmmmm, gleder meg! :-)

I dag har jeg brukt dagen til planlegging. Det er derfor det har vært litt stille på meg her i bloggen. Jeg må ha ting på papiret nå, ellers risikerer jeg å rote det til for meg. Planlegging er litt kjedelig, men det er så deilig etterpå, når det er gjort, og så får jeg skikkelig grep om alt jeg skal foreta meg og det er veldig bra (les: mindre stress!)

Det med planlegging er lurt i kostsammenheng også.
Man trenger ikke planlegge alt i minste detalj, men det er altså veldig greit å vite hva man skal spise i løpet av en dag, og det er veldig greit å finne ålreit mat i kjøleskapet hvis det nå blir sånn at den vanlige planen kræsjer en dag. Om det så bare er kokte kalde egg som man kan hive i seg, så er det greit med en plan B. Planlegg altså for det du kjenner til, men også for det som kan dukke opp bak et hjørne.

Håper dere tar vare på høstdagene og er snille mot dere selv! :-)

Hvordan er det med kald kokt potet?

Er det sant at karbohydratene i kald kokt potet ikke tas opp i kroppen?

Nei det er ikke sant. Karbohydratene i kald kokt potet tas opp i kroppen, bare saktere enn om den kokte poteten er varm. Det er rett og slett vanskeligere for kroppen å fordøye stivelsen i kald kokt potet.

Birger Svihus, professor i ernæring, forklarte dette for oss på lavkarbokonferansen i Mo i Rana.

Det handler om at stivelsen i kalt kokt potet retrograderer, som betyr at den “går tilbake”  etter oppvarming/koking og dermed blir vanskeligere å fordøye igjen. Rå potetstivelse er også vanskelig for kroppen å fordøye.

Retrograderingsprosessen når stivelsen “går tilbake” tar tid sa Svihus, ca 4 dager.

Så da vet dere det, dere som lurer :-)

Begynner VG å bli redde for pengene sine?

Dagens forside av VG’s papirutgave :

Spesialistene slakter fett-dietten; Lavkarbo øker faren for hjertetrøbbel

Inne i avisen er overskriften:

Nei til fett-diett

VG hevder at hjertespesialistene grøsser av at nordmenn hiver innpå med smør, fløte og kjøtt.
Men merkelig nok har de ikke tatt seg bryet å intervjue legene Espen Rostrup og Thomas Geisner, som begge blogger om blant annet lavkarbo og helse.

Espen er lege ved Hjerteavdelingen, Haukeland Universitetssykehus og doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Bergen.

Thomas jobber som thoraxkirurg (hjerte-/lungekirurg) ved Haukeland Universitetssykehus.

Det er et veldig tynt oppslag VG kommer med. Det er det samme gamle mantraet om mettet fett, koleserol og hjerte- og karsykdommer. Mye avispapir brukt til lite og dårlig og mangelfull informasjon. Intet nytt å lese i VG om fett i dag altså, ikke verdt pengene å kjøpe avisen.

Men VG leses av mange, og kanskje ønsker de å skremme flere over til Vektklubb.no, som VG tjener veldig gode penger på. Vektklubb er jo som skrevet tidligere VG’s nest største inntektskilde. Samtidig får de sikkert solgt noen ekstra aviser i dag…

Konferansen i Mo i Rana

Jeg kom i snakk med Birger Svihus da jeg var i Mo i Rana, og han kunne fortelle at mongoler har en vane med å bruke ost eller smør i kaffe. Annika Dahlqvist fortalte da at samer i Sverige kunne bruke ost i kaffe.

Jeg søkte litt på nettet nå, og fant siden Krutfjellvegen: Svensk – norsk ferdselsveg i Sameland. Under lokal fjellmat – produkter kan man lese:

Sæterstad Gård lager brun og hvit geitost basert på lokale oppskrifter. Her bruker man hvit geitost i kaffen

Noen som har kunnskap/erfaring med ost eller smør i kaffe?
Jeg kan tenke meg at det ikke bare er å hive Norvegia i kaffekoppen?  Og smør da…vanlig meierismør?

Synes dette høres litt spennende ut, og kunne tenke meg å prøve!

Ellers må jeg få si at Birger Svihus, professor i ernæring, holdt et interessant og lærerikt foredrag om karbohydrater.

Han er absolutt ingen lavkarboentusiast, eller høykarboentusiast. Han er hva jeg vil kalle en fakta- og kunnskapsentusiast. Det han sier, er hva hans kunnskap sier, enkelt og greit. Det må da være at hans kunnskap sammenfaller med den ene eller den andres meninger.

Han er veldig klar på at det ikke går å si at alle skal spise likt, og det finnes ikke noe optimalt innhold av karbohydrater i mat, som passer alle:

  • Strikt lavkarbo? Sikkert nødvendig for noen, men ikke for alle.
  • Fett? Det er det ikke nødvendig å være så redd for
  • Skal en diabetiker bytte lyst brød mot grovt brød? Det er ikke nok!
  • Det statlige Ernæringsrådet? De har “rotet seg bort”.
  • Stivelse? Det er sukker, men tar noe lengre tid for kroppen å ta opp.

Jeg har blogget om Birger Svihus tidligere, i følgende innlegg:

Det var også veldig gøy å høre foredraget til ernæringsterapeut Line Holdal (Lilaife). Frisk og nydelig jente med masse energi! Hun fortalte blant annet om sine erfaringer med kost og helse, og om tilstanden “lekk tarm”.

Annika Dahlqvist har jeg hørt to ganger før, men hun er ikke uinteressant av den grunn. Jeg fikk bare ikke med meg så veldig mye av hennes foredrag, for jeg benyttet en del av den tiden til å være ute og trekke frisk luft før mitt eget foredrag. På det tidspunktet begynte jeg å bli sliten. Det var sent på dagen, og luften i konferanselokalet begynte å bli noe “stinn”.

Mitt eget foredrag følte jeg gikk bra, selv om det er veldig vanskelig å bedømme det man selv presenterer.

Den siste timen brukte vi til å svare på spørsmål fra salen, jeg, Line, Annika og Birger. Det var veldig gøy og givende!

Vi spiste deilig hjemmelaget suppe (takk alle flinke kokker!) i pausen, og Annika fikk signere flere bøker som ble solgt på konferansen.

Om kvelden etter konferansen spiste vi tapasbuffet. Det var virkelig nydelig mat! Må nevne at vi blant annet fikk ribbe av spedgris, en frittgående spedgris som har gått i en dal oppe i fjellet ble vi fortalt. Der har den spist helt naturlig mat. Vi fikk også navnet på grisen, men jeg husker det ikke akkurat nå. Thomas, hvis du leser dette, var det Hubba Bubba den het?? ;-)

Kjempestor takk til dere alle i KOS Nordland. Dere har jobbet hardt og tatt noen sjanser for å få til denne konferansen. Resultatet ble veldig bra :-) Jeg er kjempefornøyd og det synes jeg at dere også kan tillate dere å være.
Lykke til videre med arbeidet i fylkeslaget.