De siste dagene er en artikkel blitt omtalt og referert til i diverse medier, jeg skrev om den her.
Opprinnelig kommer artikkelen fra trening.no. Den er skrevet av Iben Krogsæter og heter Høyt protein og lav karbohydrat kosthold – er det farlig?.

Som en kommentar til artikkelen skrev jeg:

1) Sjøgren og 5) Fung handler jo ikke om lavkarbo. Det ser du hvis du leser studiene, ikke bare sammendragene. Hvorfor har du tatt med de i referanselisten?

Iben Krogsæter har nå svart på dette (min utheving):

Sjøgren ligger gjennomsnitlig på 43 %E. Fung ligger på 35-40 %E karbohydrater avhengig av hvilken gruppe en ser på. I Fung ville dette si rundt 150-180 gram karbohydrater daglig. Prosentmessig er dette en lavkarbodiett etter noen definisjoner, men ikke etter andre. De fleste opererer derimot med 50-150 gram karbo daglig, og dermed er det på grensen mellom moderat og lavkarbo. Jeg tok de med fordi artikkelen handler om sammenhengen mellom reduksjon i karbohydratnivå i kostholdet og dødlighet.

Det Iben Krogsæter mener her (uthevingen) er at det ikke finnes en årsakssammenheng mellom redusert karbohydratinntak og dødlighet, men en statistisk sammenheng, for han skriver selv i sin artikkel:

En viktig svakhet med studier av type nevnt over (observasjonsstudier) er at de ikke viser årsak/virkning forhold. Selv om det er en sammenheng mellom lavt karbohydratinntak/høyt proteininntak og økt dødelighet, betyr ikke det at kostholdet er årsaken til den økte dødeligheten

Et eksempel som er enklere å forstå er sammenhengen mellom skostørrelse og matematisk kunnskap i grunnskolen. Undersøkelser viser at det er en sammenheng mellom høyt skonummer og matematisk kunnskapsnivå. Det er derimot ikke sagt at du blir flinkere i matematikk om du kjøper deg store sko

De omtalte studier handler altså ikke om lavkarbo, og de sier ingenting om årsakssammenhenger.
Dette vet jo helt klart Iben Krogsæter, likevel omtaler han studiene som lav karbohydrat kosthold, lavkarbokosthold, lavkarbo og lavt karbohydratinntak i sin artikkelen og han mener at:

Likevel kan denne type studier gi oss et liten varsku om hvordan langtidseffektene kan være, men det må ses i lys av andre typer studier

Det skal mye til for at slike studier kan gi oss et varsku om noe som helst, og en av årsakene er at slike studier ikke alltid tar høyde for andre faktorer som kan påvirke helsa negativt. Iben Krogsæter skriver også:

Andre svakheter med de nevnte studiene er bruk av spørreskjema for kontroll av kosthold og mangel på kontroll av alle betydelige faktorer (sukkerinntak, mettet fett, salt, fysisk inaktivitet, røyking osv)

Her kommer vi inn på mettet fett igjen ser jeg, som heller ikke har vist seg være en risikofaktor for uhelse, hjerte- og karsykdommer og tidligere død.