Jeg har blitt spurt om å kommentere innlegget Er lavkarbo nødvendig?

Jeg har nå lest det og vil kommentere følgende:

Velkjente Dr. Robert Atkins er en av ‘fedrene’ til kav-karb dietten, etter han ga ut ‘Dr. Atkins Diet Revolution’ i 1972

Man må her ikke glemme Jean Anthelme Brillat-Savarin som skrev om karbohydratredusert kost allerede i 1825, William Banting, Norske flygere som spise høyfettkost under 2. verdenskrig for å holde lav flygervekt, eller  Dr Richard Mackarness som i 1958 utga boken “Eat fat and grow slim”.

Det er idag utallige bøker om emnet på markedet, og hundretusener, om ikke milioner, som følger lav-karb dietter religiøst.

Det finnes mange flere bøker om høykarbokost, og mange flere mennesker følger den modellen. Er det mindre religiøst? Nei det synes jeg ikke, og jeg har mange ganger hatt følelsen av å ha bannet i kirken når jeg har sagt at man ikke trenger f.eks. brød eller poteter for å leve sunt. “Kritiser ikke poteten!!” har jeg fått høre . Om vi først skal snakke om religiøsitet, så vil jeg si at det går begge veier. De som velger lavkarbo er da det man kanskje kan kalle “nykristne” og de som som velger høykarbo er mer “ortodokse” i sin religiøsitet.

Kanskje det ikke er så enkelt som at karbohydrater gjør deg feit heller da?

Det er aldri bare så enkelt som at karbohydrater uten videre gjør deg feit. Man må se litt mer nøye på det enn som så.

Menneskekroppen er ikke så ‘dum’ som mange prøver å få oss til å tro, og forskning bekrefter at karbohydrater, og glykemisk indeks ikke har noen særlig betydning på hverken helse eller slankeresultater
[...]
Når studier sammenlignet langtidsresultatene, så gir lav-karb dietter ikke noe bedre vekttap enn andre dietter

Første del av sitatet: det er vel ingen som har sagt at kroppen er dum. Om noen er “dum” så er det vel den tenkende del av mennsket vil jeg si, og jeg sikter nå til mennesket på et generelt grunnlag. Og det er feil å si at karbohydrater/GI ikke påvirker vekt og helse, for det gjør det så absolutt. Hevder man noe annet overser man de studier som viser det, og man overser elegant alle de mennesker som faktisk kan fortell noe annet.

Andre del av sitatet: det er så mange som tror at lavkarbo handler om “bedre” vekttap. Lavkarbo er ingen slankekonkurranse som handler om å gå mest ned i vekt på kortest mulig tid. For veldig mange som spiser lavkarbo for å gå ned i vekt så handler det om å i det hele tatt klare å gå ned i vekt.

En enorm ulempe med dette er de sosiale konsekvensene [...] nødt til å unngå eller vertfall minimere inntaket av en rekke definitivt sunne matvarer [...] man blir nødt til å unngå mange fantastisk smakfulle matvarer og matretter.

Det skal ikke stikkes under en stol med at det kan være en utfordring å leve lavkarbo i et “karbohydratorientert” samfunn som Norge og store deler av verden er, men at man ikke kan leve lavkarbo og samtidig leve sunt og spise smakfulle matvarer og matretter er feil. Lavkarbo er så absolutt et sunt kosthold med fokus på så ren og ubearbeidet mat som mulig. Men det er klart, ved endring av livsstil kan det ta litt tid før man klarer å orientere seg i den “jungelen” av god og smakfull mat som lavkarbo byr på.

I stedet for å sette fokus på den faktiske årsaken til at så mange blir overvektige; de spiser for mye og beveger seg for lite, så setter forfattere og forkjempere av lav-karb dietter nesten all fokus på karbohydrater og insulin som roten til alt ondt, noe enkelt og greit er feilinformasjon.

Her vil jeg be forfatteren av innlegget jeg kommenterer om å tenke et steg videre, til hva som  i mange tilfeller er årsaken til at folk spiser for mye og beveger seg for lite. Og dette er et viktig moment som alt for ofte forklares med at folk flest er late, tiltaksløse, udisiplinerte og viljesvake.

Man er som nevnt i det første punket nødt til å følge godt med på alt man spiser, og man får et etter min mening veldig feilaktig bilde av mat og kosthold. Det er ingen grunn til å mikro-administrere matinntaket

Her blir det vel til hva man selv gjør det til, og jeg vil i denne sammenheng nevne matdagbøker, kaloritabeller og trimskjemaer som gjerne er en del av mer tradisjonelle slankeopplegg. Er ikke det  et mikroadministrert matinntak så vet ikke jeg.

Jeg tror så absolutt at lav-karb dietter er en stor bidragsyter til nevrose og “Obsessive?compulsive disorder” i fitness-industrien. Og muligens også alvorlige spiseforstyrrelser som anoreksi.

En av de som ville at jeg skulle kommentere “Er lavkarbo nødvendig” sendte meg en e-post og skrev følgende:

“Håper du kan skrive om denne artikelen på bloggen. Har selv hatt spiseforstyrelser, men har nå lagt om til lav-karbo og har det mye bedre. Deilig å slippe å tenke på at jeg må holde meg unna alt fett, og bare leve på salat og vann !

Tidligere har jeg fått denne e-posten  - Lavkarbo og spiseforstyrrelse – fra ei som skriver om sine erfaringer.

Nøkkelen til et godt kosthold, om målsetningen er å gå ned i vekt eller å holde seg slank på en enkel måte, er å spise mat som gir deg god metthetsfølelse i forhold til mengden energi/kalorier den gir, og som det ikke er alt for enkelt å overspise [...] Dette er jo faktisk ganske logisk; hva tror du at du blir mest mett av; en spiseskje (10 g) olje/fett, eller ca 600 g agurk?

God metthet er noe av selve “ryggraden” i lavkarbo, som gjør det vanskeligere overspise, og jeg har aldri opplevd å kunne spise meg mett på agurk (som inneholder 96 % vann).