Vi som spiser lavkarbo er “hissige” på at man bør spise mindre karbohydrater.
“Motparten” er “hissig” på at man bør spise mer karbohydrater. Så blir vi hissige sammen, i en eneste skjønn forening om karbohydratenes være eller ikke være i kostholdet.

Til vanlig når vi snakker om karbohydrater i maten vi spiser så snakker vi om:

• Tilsatt sukker
• Sukkerarter som finnes naturlig i en matvare (ex. i frukt)
• Stivelse (ex. i potet)
• Fiber

blank
Jeg tror at vi alle er enige om at tilsatt sukker i maten er en uting som ikke gjør noen noe godt.
Litt sukker i ny og nye er normalt ikke “farlig”, men det spises ikke bare litt tilsatt sukker i ny og ne i dag. Det spises mye, og det spiser ofte.

Fakta er at sukkerarter som finnes naturlig i maten og stivelse er akkurat det samme som tilsatt sukker:

• Vanlig tilsatt sukker (sukrose) er et diasakkarid som spaltes til monosakkaridene glukose og fruktose
• Sukkerarter som finnes naturlig i en matvare er ofte glukose og fruktose
• Stivelse er et polysakkarid som spaltes til glukose

blank
Alle  karbohydratene blir altså til de samme enkle sukkerartene i kroppen vår, på samme måte som det vanlige sukkeret vi kjøper i 1 kilos poser og som vi i så stor grad som mulig prøver å unngå å få i oss.
Spiser du mat med naturlig innhold av sukker og stivelse så spiser du sukker, enkelt og greit.

Det er ikke alle som er klar over at helt vanlig norsk mat naturlig inneholder akkurat det samme som vanlig tilsatt sukker.  At sukkeret er pakket inn i en potet, en brødskive eller en frukt gjør ingen forskjell på sukkeret, det er der og du får det i deg hver gang du spiser disse matvarene.
Fra offentlig hold anbefaler man at et kosthold skal inneholde 45-60 % karbohydrater for at det skal være sunt.
Det blir mye sukker i kroppen det, hver eneste dag, hele året.

Selvfølgelig er det forskjell på å spise f.eks sukkerspinn og en potet! Fiber i poteten bremser blodsukkerstigningen, gjør at den går saktere og ikke blir like høy. Og en matvare som brød eller frukt er jo ikke rent sukker, det følger andre ting med også, sunne ting som vitaaminer og mineraler.
Men mengden sukker er der likevel, den får man “på kjøpet”, og på et tidspunkt må kroppen “ta hånd om” dette sukkeret selv om det går saktere. Og spiser man f.eks 60 % karbohydrater, da får man i seg en stor mengde sukker på kjøpet.

Lavkarbo handler til stor del om å få i seg mindre mengde sukker, derfor så “hissig” på karbohydratene, derfor mindre poteter, brød, pasta og ris.
Så må man selv finne ut av hvor mye mindre karbohydrater som passer best for velvære og helse.
Vi er ulike, så sammenlign deg  ikke uten videre med andre. Du har ikke Karis kropp, og Kari har ikke din kropp.
Kanskje velger Ola å spise som det offentlige anbefaler, og kanskje lever han fint og har helsa med det til han blir 100 år.
Noen tåler sukker bedre enn andre.
Men du er ikke Ola, og du har et valg du kan ta, basert på det du mener er best for DIN kropp.

Det er ikke farlig å spise mindre, eller veldig lite sukker som man gjør på et lavkarbo/karboredusert kosthold, og man kan fint dekke kroppens behov for viktige næringstoffer selv om man ikke spiser korn, brød, poteter, ris og pasta.

PS: fiber kan ikke fordøyes, og har sin fremste effekt i å bremse opptak av karbohydrater/sukker fra tarmen.

Mandag 13/10 2010 stod følgende på Dagbladets forside:

Lavkarbo kan gi hjerneskade

Jeg har registrert at flere har blitt bekymret pga denne overskriften, og statistikken for bloggen min taler sitt tydelige språk. Mange er de som har søkt i Google på alle mulige kombinasjoner av “Lavkarbo” og “Hjerneskade”.
Folk  som spiser lavkarbo har fått henvendelser fra bekymrede venner og kjente, og tvilen har sneket seg inn hos flere.

Ikke et eneste sted i artikkelen inne i avisen står det noe om at lavkarbo kan gi hjerneskade, det er kun på forsiden.
Altså har ingen av de eksperter som Dagbladet intervjuet påstått av lavkarbo kan gi hjerneskade.
At lavkarbo skader hjernen er Dagbladets påfunn, og de slår det opp med kristyper på forsiden.

Gerd Lise Nordbotten er universiteslektor i kosthold og ernæring, og hun er intervjuet i avisen.
Der sier hun:

- Det er individuelt hvor grensa går for når det er skadelig å kutte ned på karbohydratene. Men går du under gransa di, risikerer du at hjernen ikke kan utføre oppgavene sine optimalt.

Det er sannsynligvis dette Dagbladet har tolket som at lavkarbo skader hjernen.

Min samboer Morten sende en e-post til Gerd Lise Nordbotten, hvor han ba henne forklare hva hun mente med sin uttalelse som stod på trykk i avisen.
Her er svaret han fikk som jeg har fått lov av Gerd Lise til å sitere i bloggen:

- At man kan få hjerneskade av lavkarbo er ikke min uttalelse. Denne vinklingen fra Dagbladets side er direkte feil. Men, at mange føler seg slappe, uopplagte, trette og mer ukonsentrerte etter en tid med lavkarbo er derimot tilfelle.
Men herfra til å koble dette til hjernesakde blir hel feil.

Det at man kan føle seg slapp, uopplagt, trett, og mer ukonsentrert på lavkarbo er det flere som opplever, da oftest helt i starten, men også senere.
Min erfaring, etter kontakt med mange som spiser lavkarbo er at slapphet osv etter en tid på lavkarbo gjerne henger sammen med for lite mat, for lite fett, kanskje for lite grønnsaker (vitaminer og mineraler) m.m.
Ofte bedrer det seg ved å justere kostholdet.

Jeg selv opplever de samme symptomene hvis jeg ikke spiser nok mat (får i meg nok energi).
En feil mange gjør på lavkarbo er at de får i seg for lite mat/energi, og da er det gjerne fettet som holdes tilbake, og noen opplever at de må spise mer grønnsaker eller annet for å føle seg bra.

Vi har alle vår individuelle måte å spise lavkarbo på, og man velger den måten som passer best for egen kropp.
Men det er altså veldig viktig å spise nok mat, og man må faktisk øke fettmengden hvis man velger å kutte ganske mye i karbohydratinntaket, hvorfor kan dere lese om her – Alt dette fettet.

Kunnskap er utrolig viktig!
Les dere opp på lavkarbo, forstå hva det handler om. Det finnes mange gode bøker og nettsider om emnet.
Brukt tid på å lære og forstå før dere gir dere i kast med livsstilsendring.

Hvorfor må vi lære oss å spise riktig?
Trenger vi egentlig ernæringsfysiologer,  fetteksperter, fiberforskere, matpyramider og tallerkenmodeller?
Jo, vi trenger nok litt hjelp i vår moderne tid, for kostholdet har sklidd helt ut. (hvilken hjelp kan diskuteres)
Hvor mange vet egentlig i våre dager hva man egentlig bør spise?

Men se litt bakover, før vår tid, før kostholdet ble “moderne”.
Tror dere vi er skapt for å klare å spise selv, eller tror dere vi er skapt til å måtte ha hjelp til å spise riktig?
Hva gjorde de før grovbrød og fiberrike knekkebrød fantes?
Hva gjorde mennesket før stekefolie og plantemargariner ble funnet opp?
Brukte de flintkniven til å skjære vekk synlig fett på mammuten?
Regnet de ut kalorier for å klare å holde energibalansen?

Hva gjorde de???

Kan det hende at de spiste når de var sultne, spiste seg mette og lot kroppen bestemme?
Eller stilte de soluret (hadde det det?) for å huske på å spise mellommåltider for å få et jevnt og stabilt blodsukker?

Ja hvordan klare mennesket før å få et jevnt og stabilt blodsukker, uten eksperter?
Kanskje de spiste naturlig mat, rett og slett?

Og hva er da naturlig?

Sammalt rugmel og minst  5 om dagen….eller kjøtt fra mammuten og en laks fra elva?, for å sette det litt på spissen.

Hva tror du?

Ny Lege ved Dr Hexebergs klinikk, Erik Hexeberg, lege dr.med og spesialist i indremedisin.
Her kan dere lese hva han skriver:

Jeg har i mange år vært opptatt av å forebygge hjertesykdom, og selvvalgt prøveforelesning (1990) til den medisinske doktorgrad omhandlet effektene av fysisk aktivitet på hjertet.
Jeg var også medveileder på Sofie sin kostholdsrelaterte avhandling og har diskutert kosthold med Sofie under hennes vandring fra vegetarianer til lavkarboentusiast.

De siste årene har jeg daglig diskutert med Sofie hennes pasienterfaringer med karbohydratredusert kost, og jeg er blitt mer og mer imponert og overbevist. Det er gode fysiologiske forklaringer på effektene av dette kostholdet, pasientene oppnår gjennomgående gunstige effekter både med hensyn til vektreduksjon, opplevelse av velvære og normalisering av blodprøver.
Dette har overbevist meg om de store terapeutiske muligheter som ligger i å endre til et kosthold med lite karbohydrater og mer naturlig fett.

Dessuten har nye studier bekreftet de gunstige effektene av et slikt kosthold. Som indremedisiner med en klassisk skolemedisinsk forståelse har det gått opp for meg at mange av våre livsstilssykdommer er forbundet med et høyt inntak av sukker og stivelse (karbohydrater).
Jeg er overbevist om at livsstilsendringer med vekt på et karbohydratfattig kosthold må til for å behandle og forebygge disse sykdommene.

Jeg har også selv i all hovedsak fulgt et lavkarbokosthold de siste årene og trives svært godt med det. Sofie har nå for mye å gjøre og jeg har derfor valgt å gå inn sammen med Sofie i Dr. Hexebergs klinikk – på heltid fra midten av oktober. Jeg ser frem til å bidra til å videreutvikle klinikken og kunnskapen om behandling med karbohydratredusert kosthold ved ulike sykdommer.