LCHF-aspiranter?
Måtte le av dette klippet som jeg fant på Youtube….er dette to kommende LCHF’ere, eller hva tror dere?
Eat fat and grow slim
Eat fat and grow slim, det er tittelen på en bok utgitt i 1958 (Kan leses i sin helhet på nettet)
Les Matsmurfens innlegg om boken.
Sitat:
The sugars and starches of our diet form its least valuable part and indeed contribute nothing which cannot better be gained from fat and protein foods like meat and fish, eggs and cheese, supplemented by green vegetables and some fruit
The five main arguments against eating a high-fat diet which have been examined, do not stand up to serious investigation.
Igjen, lavkarbo/høyfett er så absolutt ingen motediett, men et sted langs veien ble eldre viten ignorert.
Ammedebatt
Det pågår en opphetet debatt om lavkarbo og amming i Sverige.
Blant andre Fredrik Paulun (mannen bak ISO dietten), Kostdoktorn, og den kjente svenske bloggersken Katrin Zytomierska er involvert. Katrin har en liten baby, hun ammer og spiser lavkarbokost (LCHF).
Nå har også Bo Zackrisson kastet seg inn i debatten.
Zackrisson skrev like godt til Sofie Hexeberg og Dag Viljen Poleszynski og ba om deres meninger, og det fikk han – Norska kommentarer til svensk amningsdebatt.
Dag Viljen Poleszynski:
Jeg kjenner ikke til forskning som har sett på problemstillingen, men basert på Kwasniewskis ”optimale foreldre og barn”, inuitter, masaier, samburuer, kanadiske reingjetere, norske samer og andre på lavkarbo, er en rimelig hypotese at gravide og ammende ikke skader sine barn ved å leve på et kosthold med svært lite (ned mot null) karbohydrater…
Ekstra skatt på mettet fett i Danmark
Sydsvenskan.se – Fettskatt kan smörja dansk gränshandel:
Danska folketinget har beslutat om en ny avgift på mellan 13 och 14 danska kronor per kilo för livsmedel som innehåller större mängder mättade fetter
Hva tror dere, vil Norge følge etter?
Tilbakeblikk
Det tar form, men jeg er absolutt ikke ferdig.
Jeg snakker om bloggen; opprydding, sortering, nytt design….
I går satt jeg og drakk vin (viser senere) og jobbet som en helt med å sortere og kategorisere gamle innlegg.
Egentlig en morsom jobb, for det dukker opp så mange innlegg jeg har glemt.
Nå har jeg laget en kategori som heter Overvekt og slanking – før i tiden.
Det er en interessant kategori, virkelig.
Flere av dere som har fulgt bloggen en stund har sikkert lest de innleggene, men andre av dere har kanskje ikke det.
Uansett….
Det er ganske interesant å se hva Jean Anthelme Brillat-Savarin skrev for 184 år siden:
korpulensen alltid förorsakas av en med mjöl och stärkelseämnen överladdad diet” och att växtätare ”bli hastigt feta om man fodrar dem med potatis, säd eller mjöl” medan köttätare aldrig blir feta. Brillat-Savarin tillägger att fetman uppstår ännu hastigare om man förenar mjölmaten med socker. Som bot för fetman anges: ”sträng avhållsamhet från allt vad mjöl- och stärkelserik föda heter
Og hva spiste norske flygere under 2. verdenskrig for å holde lav flygervekt?
Klikk på linken over og finn ut.
Middelhavssalat med rømmedressing
Mattips fra Tine.no – Middelhavssalat.
Du får også oppskrift på en dressing som jeg synes ser veldig god ut! (Bytt lettrømme med seterrømme/creme fraiche):
Tips: Waldorfsalat | Skinkesalat | Salat med blåmuggost og valnøtter

Fettets betydning for hjertet
Forskning.no skriver om at Norge er på margarintoppen (Artikkel fra 2003):
- Men vi er i verdenstoppen når det gjelder margarinforbruk. Vi kan faktisk unne oss mer smør, dersom vi reduserer bruken av margarin, sier forskerne Pernille Baardseth og Anna Haug.
Man mener dette med blant annet følgende begrunnelser:
Statistiske undersøkelser viser ingen sammenheng mellom inntak av fett gjennom kjøtt, melk, smør og ost fra storfe, gris og sau, og risiko for hjerte- og karsykdommer.
- Vi snakker blant annet om det franske paradoks. De spiser langt mer smør, melk, ost og kjøtt enn nordmenn, men har likevel lavere dødelighet som følge av hjerte- og karsykdommer, sier Anna Haug
På Island er det på følgende måte
De har et gjennomsnittlig fettinntak på 40 prosent, men har likevel lavere dødelighet enn nordmenn som følge av hjerte- og karsykdommer
I Norge da?
Norge var av de første land med anbefalinger om kosten. En viktig anbefaling har vært å redusere fettprosenten i kosten fra 40 til 35 prosent. Som følge av denne strategien er også dødeligheten av hjerte- og karsykdommer redusert.
Hvordan henger egentlig dette sammen?
I land hvor man spiser mer mettet fett, og/eller total mengde fett er dødeligheten i hjerte- og karsykdommer lavare enn i Norge. Likevel mener man at dødeligheten i Norge kommer av mindre total fettmengde i kosten.
Forklaringen til mindre dødelighet i Norge må finnes andre steder
Hvor tror dere forklaringen finnes?
Forklaringen finnes ikke her








