Arkiv: april 2010

Hver fredag ler jeg godt av ukens morsomste skilt på VG Nett, og jeg mener at det å le, om enn av små ting som morsomme skilt er med på å forgylle dagen….og forlenge livet. Hva tror dere?
Helse har jo med så mye å gjøre, ikke bare kosthold, trening osv.
Dere har vel alle følt den befriende følelsen det er å slippe latteren løs, om bare for en kort stund?
For en kort stund glemmer man sine bekymringer og bare lever og ler litt.
Litt latter smitter også over på andre. Er du glad og munter, blir de som er rundt deg gladere også.
Så sett deg ned og le litt av ukens morsomste skilt.
Vil du le mye, så gå i arkivet nederst på siden jeg linker til over, der finner du flere uker med morsomme skilt :-)

Mitt bidrag til morsomme skilt er noe jeg så da vi var i Rømskog forrige sommer, og noen ganger kan skilt bli veldig feil.
Ta en titt på følgende:

Dette bildet er tatt ved Rømskog kirke.
Skiltet til venstre og kirken med kirkegården til høyre. Ved første øyekast ser jo alt greit ut, men det er når man se hva som står på skiltet at alt blir veldig feil:

Det hadde kanskje vært en tanke å plassere skiltet et annet sted enn ved kirkegården? ;-)

Man skal lese mye……

Analyser avføringen din, den sier noe om din helsetilstand:

• Harde kuler?
• Pølseform, men sammensatt av kuler?
• Pølseform med krakelert overflate?
• Monsterbæsj?
• Bløt?
• Lang og tynn?
• Myke klatter med markante kanter?
• Rester av mat?
• Diarè?
• Forstoppelse/treg mage?
• Fettholdig?
• Hvit?
• Grønn?
• Svart?
• Gul?
• Rød?

Til deres informasjon, jeg passer ikke med noen av punktene over…..da er jeg kanskje….frisk?
På tross av at jeg spiser lavkarbo; mye fett (sogar mettet fett) og svært lite fiber.
Aldri luft i magen, aldri oppblåst, aldri forstoppelse…aldri noen rare former eller farger.
Bare helt normal…..bæsj! ;-)

Sitat fra VG:

DEN PERFEKTE BÆSJ

Er formet som en pølse, bananformet eller i en svak s-form. Skal henge sammen og skli nærmest lydløst ned i skålen. Lyder som harde plask tyder på for hard avføring, og sprutelyder er synonymt med løs mage

Når man ikke gidder stå og lage middag, steke og herje på kjøkkenet så kan man gjøre det veldig enkelt, men likevel veldig koselig og godt for hele familien:

Skal ikke så mye til

Brødet klarer jeg meg uten.
Ungene spiste brød, et relativt “snilt” brød med mindre karbohydrater enn vanlig brød.

Ja da har jeg eksperimentert ferdig for i dag, med mengder og ingredienser frem og tilbake.
Jeg endte opp med å bruke den vanlige oopsi oppskriften som den er, tilsatt Semper Pofiber.
Jeg skal så nøyaktig jeg klarer prøve å beskrive dette brødet:

* Lukter som scones, i følge Morten, ungene og meg selv. Lukter veldig godt faktisk.
* Det nærmeste jeg har kommet vanlig lyst brød hittil, i følge Morten og meg selv (ungene har ikke smakt)
* Det er tørt, noe helt enn dette brødet, og dette brødet, som begge er veldig fuktige, særlig da de har stått i kjøleskap. Det er ikke kjempetørt altså, men mer som man er vant til at vanlig brød er. Litt fuktig er det jo :-)
* Det er ikke kompakt/tungt på samme måte som brødene over, men litt “svampete” hvis dere skjønner? Men langt i fra så svampete/luftig som vanlig oopsi uten pofiber i. Vanlig oopsi er en form for luftig omelett, dette minner ikke om omelett i det hele tatt.
* Nøytral smak
* Ikke “spennende” å spise som det er, men det er jo ikke vanlig brød heller. Godt med smør og pålegg på må til

Jeg lagde små mengder mens jeg prøvde meg frem, for å se hvordan det ble. Følgende blir 3 små runde brødkaker:

• 1 egg
• 40 gram philadelphia
• 15 gram pofiber (ikke mer, da blir det sagflisbrød)
• Litt salt
• Litt bakepulver (jeg tok på slump, veldig lite, men vær forsiktig, ellers får brødet sterk bakepulversmak. Ikke godt!)

Bland eggeplommen godt med osten.
Pisk hviten luftig og tilsett osteblandingen, pofiber, salt og bakepulver.
Legg på stekeplate og form til runde kaker som er ca 1 cm tykke. “Deigen” er litt klinete, så du må kanskje bruke fingrene til det, blir ellers lett bare søl.
Stek på 200 grader i 7-8 minutter.

Semper Pofiber er å få kjøpt i Norge, men jeg vet ikke hvor. Jeg kjøpte i vanlig matbutikk i Sverige.

Det er bare å prøve, så får du se hva du synes.
Har planer om å bruke dette til noe spesielt fremover, noe jeg synes jeg må ha et lyst brød til, nemlig svensk smörgåstårta

- Det lukter som scones, sa ungene mine.

Det ser også ut som scones….og smaken er ikke gæli, men ikke helt bra…enda.
Jeg får fortsette med mine eksperimenter.

Litt for kompakt er det også, men jeg skal gjøre noen forandringer, så får vi se :-)

På NRK Puls kan man lese at «Fett-diett» kan gi hjerteinfarkt.
Bakgrunnen for denne artikkelen på NRK Puls er den svenske overlegen og hjertespesialisten Karin Schenck Gustafsson’s uttalelser i svenske Aftonbladet – Fettdoktorns diet ger hjärtinfarkter.
Gustafsson uttaler om en av sine pasienter:

– Han gikk ned 11 kilo, men kolesterolverdiene gikk rett i taket – og da spesielt det farlige kolesterolet LDL. Ikke lenge etter fikk han sitt andre hjerteinfarkt.

Dette ser jo ved første øyekast veldig skremmende ut, ikke sant?
Men om man leser teksten så blir det ikke så skremmende.
Allerede i sitatet over står det noe som man bør være oppmerksom på, nemlig at personen det handler om fikk sitt andre hjerteinnfarkt etter å ha begynt med LCHF.
Altså har personen hatt hjerteproblemer tidligere, og det kan ikke skyldes LCHF.
Og det handler om en eneste person!
Ikke med et ord nevnes alle de som som ikke spiser LCHF og får hjerteinnfarkt.
Men Gustfsson sier:

…..upplever att det blivit fler fall av hjärtinfarkter och ovanligt höga kolesterolvärden sedan fettdoktorn Annika Dahlqvists LCHF-diet blev känd.
– Det är mitt intryck, utav den erfarenhet som jag har fått genom samtal med flera kollegor som jobbar med hjärtsjukdomar både i Stockholm och i hela landet

Sitatet over sier ingenting om at det er de med høyere kolesterolverdier eller de som spiser LCHF som får hjerteinfarkt.
Og sitatet sier heller ingenting om det faktum at “markedsføringen” av nøkkelhullsmerket har vært ganske agressiv de siste årene, båder her i landet og i Sverige.
Vel, da burde vel jeg kunne si at mitt inntryk er at fler har fått hjerteinfarkt i takt med at nøkklehullsmerkingen har grept om seg?
Jeg kan jo rett og slett påstå at fettfattig diett kan gi hjerteinfarkt, det blir jo like riktig det.

Når det gjelder kolesterol, og ev. farer forbundet med det, så vil jeg henvise til Andreas Eenfeldts Snabburs i kolesterol, som jeg har oversatt til norsk – Minikurs om kolesterol.
Kolesterol er ikke bare kolesterol, og det farlige LDL-kolesterolet er heller ikke bare farlig i den mening at et høyt LDL-kolesterol alene sier svært lite om en ev. risiko for hjerteinfarkt.
Man må se mer grundig på saken.

Andre kommentarer til Gustafssons uttalelser i Aftonbladet:

* Andreas Eenfeldt (Kostdoktorn): Aftonbladet og anekdoten
* Annika Dahlqvist (i Aftonbladet): LCHF är inte farligt för hjärtat

Mer å lese:

* Andreas Eenfelldts lenker til studier om hjerte- og karsykdommer og kost.
* Är kolesterol en riskfaktor? (SvD, fra 2009), sitat:

I januari i år publicerades en studie av Sachdeva och medarbetare, initierad av AHA, där bland annat LDL-kolesterol studerades i samband med akut inläggning för hjärtinfarkt. I studien ingick 136905 patienter vid 541 amerikanska sjukhus. Resultaten visade att samtliga kolesterolvärden hos hjärtsjuka ligger under de som förväntades, alltså långt under vad som är genomsnittsvärden för den amerikanska befolkningen

Helt til slutt kan jo jeg, akkurat som Gustafsson trekke frem et anekdotisk tilfelle av hjerteproblemer.
Hva jeg vet har ikke dette tilfellet skap overskrifter i svensk eller norsk media. Teksten er hentet fra Mat og helse, og ble skrevet i forbindelse med at Ernæringsrådet i 2009 gikk ut og anbefalte lavkarbokost som slankekost:

Professor emeritus Jan I. Pedersen fra Ernæringsinstituttet ved Universitetet i Oslo var helt imot dette nye slankealternativet fordi det lett kunne oppfattes som et generelt kostholdsråd. Han så ingen grunn til å endre de gjeldende rådene med bruk av brød og poteter, som etter hans oppfatning har vist gode resultater over tid, og som også har vist seg å bidra til redusert forekomst av hjerte- og karsykdommer. Han nevnte ikke at han selv har vært gjennom en omfattende operasjon hvor han skiftet ut fem årer i hjertet (kransarterier) pga. framskreden arteriosklerose, til tross for at han har fulgt egne retningslinjer. Pedersen er meget slank og røyker heller ikke

Takk til Tommy og Fredrikke for tips!