Arkiv: april 2010

Sitter litt på chatten nå, for den som har lyst til å slå av en prat, frem til 22:30.

Nå kommer snart Robin hjem fra leirskole. Morten er nede på Ørje og henter ham, og her hjemme står jeg og steker koteletter til den store gullmedalje (kjøpte BILLIGE koteletter på Coop Prix i dag).

Jeg var ikke sulten etter min lille joggetur i dag, men nå kjenner jeg at magen vil ha mat…SKIKKELIG mat!
Koteletter blir midt i blinken nå altså, med deilig chilismør på, og litt brokkoli til.

Vet ikke om jeg kommer til å logge på chatten i kveld, jeg får se.
Har jo litt å snakke med Robin om nå som han har vært borte siden mandag morgen.
Deilig å få “minsten” hjem igjen -)

Jeg blander chili (sambal oelek) i mykt smør, enkelt og greit

Da er jeg i gang, og dette var veldig overkommelig.
Akkurat passe mengde som en start, og for en person som meg som har sitter for mye rolig det siste halve året. Det skal være overkommelig, man skal ikke behøve å grue seg til neste tur, og det gjør jeg ikke heller….for dette fikset jeg!! :-)
Det er viktig at man ikke blir avskrekket på første tur, for da er muligheten stor for at det blir med den ene gangen.
Så, dere som vil komme i gang med en eller annen fysisk aktivivtet, ta det smått og pent!

Line, utfordringens opphavskvinne >>
Fra sofagris til 5 km på 9 uker >>

5 min. rask gange som oppvarming, deretter 60 sek. jogging, 90 sek. gåing, 60 sek. jogging…. tilsammen 20 min.
Neste økt blir på mandag

I det siste har jeg sett Grete Roede annonser som sier spis hva du vil.  Og i det ligger et alternativ med mindre karbohydrater, på Grete Rode kurs. Man skal da kunne få hjelp av kursleder til å sette sammen et kosthold med mindre karbohydrater.
Dette har gjort meg litt nysgjerrig, kan man virkelig få hjelp til et karboredusert kosthold på kurs?
Det hadde jo vært helt toppers synes jeg, for det mangler slike kurs.
Så,  jeg ringte til et av Grete Roedes kontorer for å høre meg litt for om dette.

Det ble fort klart at de ikke tillbyr lavkarbo, men karboredusert.
Nedre grense for karbohydrater i den kosten de kan hjelpe med er 160 gram karbo/dag, for mindre enn det er i følge dama jeg snakket med ikke sunt.  I følge henne er det direkte helseskadelig å leve på f.eks et atkinskoshold som i følge henne ikke tillater mer enn 15 gram karbo/dag.
Jeg tok ikke oppgaven med å fortelle henne at hun er litt feilinformert ang  Atkins, for det var ikke derfor jeg ringte.
Jeg ville bare ha opplysninger om kurs Grete Roede kan tilby.
På spørsmål om økt fettmengde i et karboredusert kosthold så var det jo selvfølgleig umettet fett man da skulle spise, IKKE mettet fett som i følge henne ingen har godt av.

Så Grete Roede kan tilby et karboredusert kosthold som inneholder minimum 160 gram karbohydrater/dag, og mer umettet fett.

Noen som har prøvd dette karboreduserte alternativet hos Grete Roede?

Jeg har tatt utfordringen til Line, og i dag begynner jeg!
Joggeskoene står fremme, og jeg er klar..tror jeg da ;-)

Jeg sitter her og funderer litt på dette med slanking og mosjon.
Noen har kommentert her i bloggen at lavkarbo er latmannsslanking, altså for de som ikke gidder å ta seg bryet med å trene for å gå ned i vekt.
Jeg har fundert litt på den kommentaren, analysert den litt og kommet frem til hvordan det er for meg, hvordan det var for meg, før jeg begynte med lavkarbo.

Da jeg for alvor begynte å gå opp i vekt, bli stor, så begynte også mottiltakene, som inkluderte mosjon/trening.
Jeg husker at aerobics stod på timeplanen.
Men det ble veldig halvhjertet etter en tid….ikke fordi jeg var lat eller ikke hadde lyst.
Det hjalp rett og slett ikke, det tok ikke vekk grunnproblemet som var kosten.
Samme hvor mye jeg forsøkte med mosjon så fikk jeg ikke bukt med inntaket av mat.
Nå i ettertid ser jeg jo hvor feil jeg spiste for min kropp og min helse, men den gangen forstod jeg ikke hvordan et kosthold påvirker blodsukker/insulin, som igjen påvirker suget etter mat, det som er søtt, mellommåltider osv.
Får man ikke bukt med den onde sirkelen, da hjelper treningen lite….og det blir halvhjertet, for det føles nytteløst.

Men, man prøver igjen….og igjen.
Med tiden blir problemet med kosten bare verre, og mange som ikke har fått insulinresistens eller diabetes balanserer på grensen.
Det er en tilstand hvor kroppen i mindre og mindre grad klarer å nyttiggjøre seg energien man får gjennom en karbohydratrik kost, noe som gjør at man faktisk mangler krefter man må ha for å gjennomføre mosjon/trening.
Uten tilstrekkelig energi til kroppens alle funksjoner orker man mindre og mindre, dess større problemet blir.
Og i større og større grad får man problem med maten.
For hva skjer da kroppen mangler energi…jo, den blir sulten, og man spiser mer, selv om det bare har gått et par timer siden middag….eller frokost.
Kroppen signaliserer at du må spise! For den får ikke nok krefter.

Så sitter man der i fella, man orker ikke å trene, man spiser mer og mer, blir større og større.
Til slutt sitter man der og er kraftig overvektig, rett og slett fet.
Gud som jeg hatet å vite at jeg hadde sykelig fedme! Min BMI var på 47 på det verste.
Nå har man fått et enda større problem.
Ikke bare er det vanskelig å bevege seg pga at kroppen ikke får tilstrekkelig energi ut til musklene, det er forbannet vanskelig å mosjonere en kropp som er så stor. For meg var det snakk om 135-140 kilo.
Det man kan klare er f.eks små rusleturer, men det hjelper svært lite på vekta hvis man samtidig sitter fast i matfella….som jeg egentlig vil kalle karbohydratfella.
For man får ikke bukt med f.eks 60 kilos overvekt ved å hente posten hver dag.
Det må sterkere lut til.
Men man orker jo ikke….klarer jo ikke……..

Her slår trøstespisingen ut i full blomst, i tillegg til de kostproblemer man allerede har.
Det bare baller på seg, og det blir verre og verre…og verre.

Mange som havner i den situasjonen er de personene som ikke er så veldig glade i å møte blikket ditt i butikken, i banken, hos frisøren….
De skammer seg, er flaue, føler seg helt forferdelig!
Og de tror til 100% at de er uten viljestyrke og selvdisiplin.
For det er jo det “alle” rundt dem sier.

- Det er jo bare telle kalorier!

Jeg kan love at det finnes ikke mange som er så flinke til å telle kalorier som de overvektige.
Og det handler ikke alltid om å bare telle kalorier for at problemet skal løse seg.

Jeg kom ut av alt det vonde da jeg begynte med lavkarbokost i jan 2006, og den våren følte jeg for første gang på mange år at jeg ville klare det denne gangen.
Orken til å trene/mosjonere kom tilbake:

• Kosten jeg spiste ga kroppen energi så den i det hele tatt orket å bevege seg
• Jeg følte at det nyttet, og det var veldig motiverende

Jeg har vel aldri svømt så mye og gått så mange turer i skogen som jeg gjorde den sommeren/høsten :-)
For en følelse det var, å klare det!!

Og nå sitter jeg her og har tatt en utfordring.
Og da kommer sikkert spørsmålet:

- Jammen hadde du ikke så mye energi da, hvorfor trener du ikke hele tiden?

Til det skal jeg svare følgende:
Livet inneholder mer enn bare kost og mosjon. I det minste mitt liv inneholder faktorer som påvirker meg negativt, på den måten at jeg ikke makter alt hele tiden, selv om jeg spiser lavkarbokost. Jeg skal ikke gå inn på hva alle de faktorene handler om, men det stjeler krefter, både psykisk og fysisk, og noen ganger må man fjerne litt av disse faktorene, rydde litt plass, for å klare å ta seg av andre ting, som mosjon.

Men jeg kan si det sånn, at med denne kosten så takler jeg livets alle “nyanser” på en helt annen måte enn jeg ville gjort med mitt gamle kosthold.
Jeg har det tross alt mye bedre enn jeg kunne hatt det.
For jeg sliter ikke med kostproblemer og sykelig fedme i tillegg.

Altså, jeg mener ikke å si at jeg har et forferdelig liv, hvis noen har fått det inntrykket, jeg mener bare at livet inneholder utfordringer noen ganger, som tærer på kreftene.

Men i dag har jeg altså tatt frem joggeskoene mine, de dyre og fine jeg kjøpe i fjor sommer.
Litt støvete er det, men nå skal det vekk.

:-)

Ja da er vi hjemme igjen.
Styremøtene i KOS Østfold drar alltid litt ut på tiden, det er mye interessant å snakke om :-)

I kveld har vi blant annet diskutert kurs vi skal holde i Indre Østfold (For de som bor i Askim/Mysen og omegn),  det vil også bli kurs sørover i fylket med tiden.
Ingen datoer er bestemt enda, det kommer jeg tilbake til for dere som er interessert.
Det skal også stiftes flere lokallag i Østfold, og vi håper selvfølgelig at flere vil være med på det!!

Har kjøpt meg en bok i dag også; Frisk med lavkarbo, av Sofie Hexeberg. Gleder meg til å lese den!!

Ja…dette ble bare en kort nattlig oppdatering fra meg, måtte bare skrive av meg litt før jeg legger meg.

Logger på chatten ca  08:30 i morgen tidlig, for dere som vil ha selskap til morgenkaffen :-)

Snakkes, god natt!

Om en time reiser jeg til Son, på styremøte i KOS Østfold, så dere får klare dere selv i kveld ;-)
Bruk gjerne chatten hvis dere ønsker det!

Det har blitt lite nye bilder i bloggen hittil denne uka. Det har sin forklaring. Min sønn er på leirskole (kommer tilbake i morra), og han har med seg fotoapparatet. Det måtte han jo nesten få lov til synes jeg, det er jo hans!
Har et annet apparat her i huset også, men det er ikke så bra som jeg øsnker, derfor har jeg resirkulert litt gamle bilder disse dagene.

Det skal jeg gjøre nå også, og jeg skal slå et slag for…..tadaaaaa….kjøttpuddingen!
Den er veldig god synes jeg, ungene her i huset likte den også og det sier ganske mye.
Jeg har brukt den til middag, som pålegg, til frokost og kveldsmat.
Passer til det meste på den ene eller den andre måten.
Så, sett i gang og lag kjøttpudding :-)
Jeg har brukt purre i den oppskriften jeg linker til over, men dere kan jo bruke hva dere vil, f.eks. paprika?

Vel, nå må jeg få opp farta og gjøre noe med mitt legeme!

Snakkes!

Kjempegod!