Arkiv: januar 2010

Jernkvinnen er altså den tidligere statsministeren Maragret Thatcher.
VG Nett kan meddele:

Til sammen skulle hun spise 28 egg i uken, kaffe eller te hver dag, litt kjøtt og mye grønnsaker.

Hele ukemenyen kan leses på Sky News.
Dietten skulle følges i 2 uker før valget i 1979.
Noen høyfettdiett er det ikke selv om man finner fettkilder som oliven, lammekoteletter, fisk og egg på menyen.
Og det inkluderes en del frukt.
Men, det som slo meg da jeg leste menyen var likevel fraværet av karbohdrater.
Totalt fravær er det ikke, men det skulle ikke spises mye brød, faktisk veldig lite, og man finner ikke ris, poteter, frokostblandinger og den slags.
Og mengden egg da!! i gjennomsnitt 4 egg per dag!!

Så…hvordan man vrir og vender på dette så var det en lavkarbodiett.
Kanskje var det den som gjorde susen, for hun vant valget og satt som statsminister i 11 år ;-)

I går gikk jeg t.o.m til sengs med Skaldeman…boken hans altså ;-)
Jeg må si at jeg virkelig liker denne boken Spis deg ned i vekt.
Den snakker på en veldig god måte til alle oss som er/har vært overvektige, men jeg tror også at andre vil ha stor nytte og glede av å lese den.
Det er mye igjen å lese, men jeg kan allerede nå anbefale den.
Jeg nikker da jeg kjenner meg igjen, jeg funderer litt når jeg leser om ting jeg ikke var så grundig innsatt i og jeg ler da Skaldeman skriver om hvordan det kan være å forholde seg til mor, svigermor, leger og overvektige vennninner som står på sidelinjen og ser på:

“Deretter finnes det en spesiell type venninner, ofte i form av runde venninner, som begynner å by på boller i tide og utide. Det er et sikkert tegn på at din vektreduksjon har begynt å synes på ordentlig”

Jeg kjenner en person som er veldig overvektig.
Denne personen stod på sidelinjen og så på at jeg la om kostholdet og gikk mye ned i vekt.
En sommer da jeg hadde tatt av maaaaange kilo og følte meg forholdsvis slank og vel med meg selv stod jeg med denne personen foran meg i varmen. Personen var veldig svett og sliten, pga kombinasjonen overvekt og varme og sa til meg:
- Man blir så sliten og svett i varmen når man er tjukk, merker du også det….?
Jeg kan legge til at denne personen er en kvinne.
Jeg ble så harm, og sint!
Hvorfor sier enkelte sånne ting??
Heldigvis har jeg opplevd mange positive episoder også, som har gledet meg og gjort meg svæt stolt!

Hva har dere opplevd fra omgivelsene i takt med at dere har lagt om kostholdet og gått ned i vekt?

I dag er det jeg og skaldeman!
Kulden ute er bitende så jeg koser meg inne med fyr i peisen og lesing :-)

Dette er en dessert som i hovedsak inneholder bringebær.
Jeg lager som regel dette om sommeren, som erstattning for is, men i kveld fikk jeg lyst på en liten porsjon etter middagen (nakkekoteletter).
Sliter man med søthuger, matsug, overvekt/vektproblemer….da skal man være litt forsiktig med denne desserten, da den stort sett ikke gjør annet enn å få blodsukkeret til å stige. Skal man først spise så er det en fordel å spise det nettopp som dessert etter et vanlig lavkarbo/LCHF måltid, for den andre maten vil være med på å bremse blodsukkerstigningen.

Tor faktisk ikke at jeg har laget isen siden i sommer:

PS, mitt råd er å spise en liten mengde av dette!

Ønsket mengde bringebær blandes med ønsket mengde søtning og en liten skvett fløte.
Bærene skal være halvtinede før de moses sammen med med det andre.
Resultatet blir en slags sorbet synes jeg, veldig lik frutz isen fra Diplom-Is som faktisk er veldig god:

Morten har noe å feire, så han hadde kjøpt med seg en flaske vin til oss da han kom hjem fra siste kursdag i dag :-)
Det har seg sånn at han har gått på et karriereveiledningskurs de siste 4 ukene, pga at han er arbeidsledig.
Han feirer ikke at kurset er slutt, han feirer det han har fått ut av kurset.
Nå er det nemlig behandlet og godkjent av nav at han de neste 6 mnd skal få jobbe hjemme med å skrive ferdig en bok han har holdt på med i lengre tid!!!
Dette som et ledd i å skaffe seg arbeid/inntekt.
Det handler altså om å prøve muligheten for å starte en egen befrift som forfatter.
Nå er det altså i boks!!!
Så får vi se da, om boken blir utgitt til slutt….spennende :-)

Før dere spør, nei det er ikke en bok om kosthold og trening, det er en fantacytriologi.
Han har skrevet 2/3 av den første boken til nå, og han skal bruke det neste halve året på å få den boken ferdig og om mulig få den antatt hos et forlag.

Det finnes ingen garantier for noe som helst, men vi feirer altså at han har fått muligheten!

Tror ikke jeg har smakt denne før

Gleder meg til et par glass vin i kveld :-)

Ina Garthe:

• Klinisk utdannet innen Spiseforstyrrelser
• Diploma i idrettsernæring
• Doktorgradsstipendiat på idrettshøgskolen innen feltene idrettsernæring, vektregulering, muskelvekst, triadeutøvere og spiseforstyrrelser
• Norgesmester i kickboksing
• Ansatt i en stipendiatstilling på Idrettshøgskolen og jobber i ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen

Ina sier:

- Jeg kan hjelpe folk å styre i jungelen av myter om kosthold og trening

Ina stilte i dag til nettmøte på KK hvor hun velvillig svarte på lesernes spørsmål:

Spørsmål fra en person som ofte er sulten:

Jeg lurer på er det slik at hver gang man er sulten, er det da et tegn på at man trenger mat? Eventuelt forbruker av fettlagrene i kroppen under den perioden man er sulten før man spiser igjen og gradvis vil miste vekt?
Jeg spiser (ikke så veldig mye hver gang) men blir fort sulten igjen, så spiser ganske ofte men ikke så mye av gangen.
Dette er en gjenganger og lurer derfor på om er det da slik at jeg da trenger mat igjen når jeg er sulten (drikker mer enn nok så er ikke bare lureri fra kroppens side)??
Lurer sånn med tanke på at jeg vil litt ned i vekt og lurer da på om dette på en måte er et tegn på at kroppen min forbruker maten min bra og jeg gradvis går ned i vekt på denne måten.
Syns det er litt vanskelig å formulere spørsmålet mitt, men håper du skjønner det og tar deg tid til å svare på det for dette er noe som er veldig viktig for meg å både vite og skjønne =)

Inas svar til personen som er sulten:

Tror jeg skjønner spørsmålet ditt og det er slik at du skal føle en lettere sultfølelse når du er i vektreduksjon (ikke veldig sulten). Det at du føler en følelse av at du er sulten kan gi en indikasjon på at du er i negativ energibalanse og at forbrenningen din er “på topp”.

I følge eksperten Ina så SKAL man altså føle lettere sult når man går ned i vekt!
Her er det bare et ord å si synes jeg…..DJIIIIIIIIZEZ!

Videre spør en person om vekt og magefett:

Jeg er en jente på 21 år. Jeg slet nylig med en spiseforstyrrelse i tre år, men har nå det siste året kommet meg en del. Jeg har gått opp ti kilo, fra 55 til 65 (er 1.76 høy) og spiser noenlunde normalt. Men selv om vekten har stabilisert seg det siste halvåret, er jeg litt frustrert fordi det ser ut som om magepartiet blir større og større. Jeg trener ca. 5 ganger i uka og spiser normalt sunt, ca 4 ganger om dagen. varierer mellom kondisjon og styrke. Jeg har også (grunnet overtrening) fått en kneskade som gjør at det er vondt å drive med t.d. spinning og ellipsemaskin, men jeg kjenner lite når jeg jogger,rart nok. Burde jeg fortsette å jogge eller skal jeg se etter alternative treningsmetoder? Og har du noen tips til effektiv fettforbrenning? Synes det har stagnert helt her, jeg!

Ina svarer:

Det er vanskelig for meg å si noe konkret i forhold til hvorfor du opplever økt fettmengde rundt magen, men det viser seg at flere med ditt tidligere problem opplever det samme: at fettdistribusjonen/fettfordelingen på kroppen er noe anderledes etter en meget restriktiv periode. Dette kan være pga at vi trigger noen endringer i hormonspeilet når vi “tuller” med maten, som gjør at det blir mer sentralt fett

Ina synes det er vanskelig å svare konkret, men det synes ikke Lena Beatrice.
“Fettdistribusjon” på magen er et tydelig tegn på insulinresistens, noe som kan forklares med at man har “forandret hormonspeilet ved å tulle med maten”, man får “sentralt fett”.
Jeg kan selvfølgelig ikke slå fast til 100% at dette er det som feiler den som spør, men det forundrer meg at ikke kostholdseksperten Ina i det minste råder til en legeundersøkelse for å undersøke saken!

Jeg fikk en kommentar i dag:

Du er ikke skuggredd du som sier i mot en av Storbritanias fremste kardiolologer;)

Det siktetes til følgende innlegg: Engelsk lege vil forby smør

Nei jeg er ikke skuddredd, og jeg ser ingen grunn til å ikke si imot en av Storbritannias fremste kardilolger når vedkommende kommer med feilaktig informasjon.
Jeg ser heller ingen grunn til å ikke si imot eksperten Ina som mener at man SKAL være litt sulten når man går ned i vekt…..

Desverre er det mange, da særlig kvinner tror jeg, som tror at man har vært ekstra flink hvis man går og legger seg sulten om kvelden.
Man er superflink hvis man sitter med rumlende mage ved middagsbordet.
Dette resulterer i for mange at de tuller så mye med hormonene at de får sentralt fett…….

Nå er den snart slutt denne måneden som mange hadde tenkt å bruke til å forandre livsstil, og typisk handler det ofte om kosthold og trening.
VG’s Vektklubb tar i dag grep og lar motivasjonscoach Øyvind Hammer svare på dine spørsmål om hvordan du kan beholde motet i februar for å nå målene dine.
Jeg skrev om dette allerede 17 januar, om å ta steget:

Jeg vet med en ganske stor grad av sikkerhet at det akkurat nå, på denne tiden i januar, sitter ganske mange mennesker rundt omkring i dette landet og prøver å ta tak i sitt kosthold, sin vekt og sin helse.
Januar og den nærmeste tiden som kommer er høysesong for denne typen “prosjekter”.

Dagene går, og før man vet ordet av det er januar slutt. Februar kommer og man innser at det har gått lang tid av det nye året uten at man har fått til noe som helst.

Hva er det egentlig som gjør at man mister motet og motivasjonen?
Mine erfaringer gjennom mange år handler om at det er så vanskelig at man mange ganger ikke en gang klarer å begynne, eller holde ut i lengden.
Eller, motivasjonen er der, for man vil jo så gjerne.
Jeg tror heller det handler om at motet svikter, man blir motløs, fordi det er så vanskelig og fordi man vet det blir en helsikes kamp å leve på den nye måten resten av livet hvis man skal opprettholde det man vil oppnå.
Jeg tror altså at det ikke mangler motivasjon og mot i utgangspunktet, for mot og motivasjon synes jeg alle de personer har som setter i gang med livsstilsforandring i januar.
Jeg tror at det ofte mangler en god metode.
En god metode vil hjelpe å holde et godt mot oppe slik at man orker å holde ut og ser at dette kan man leve med.
Vi må kunne leve, det er kjempeviktig!
Og med leve mener jeg at man skal ha det godt!!
Man skal trives med seg selv, sin hverdag, sitt kosthold og sin helse.
Trives man hvis man hver dag føler at den nye livsstilen er en kamp som tærer på motet?

For meg er det soleklart at den største nøkkelen til å lykkes handler om å kunne spise seg mett og tilfreds. Er man ikke mett og tilfreds blir hverdagen en stadig kamp mot så mye, men er man det, ja da er også veien kortere til å ta tak i andre sider ved sin livsstilsforandring, som f.eks. mosjon.
Skal man orke å ta tak i den biten, ja da må man ha ork og “guts”, noe jeg vanskelig ser at man kan ha hvis magen er sulten og motet og motivasjonen er dalende.
Da blir mosjon bare enda en byrde og sjansen er stor for at man ikke klarer å gjennomføre det heller.

Tenk dere følgende, hvis man får en mulighet til å mestre kostholdet og opplever at det fungerer, man er mett og tilfreds, tror dere ikke da at det kan bli lette å ta tak i mosjonsbiten?
Tror dere ikke at den følelsen av kostholdsmestring kan forplante seg så man tenker at man kan klare mosjonsbiten også?
Dette kan bli en lang rekke av positive opplevelser som holder motet oppe, så man en gang for alle lykkes med sine januarløfter og slipper å sitte der med sviktende mot og motivasjon i februar.

Hvilke tanker har dere om dette med januarløfter, mot og motivasjon som gjør at man kan holde fast ved sin livsstilsforandring?
Hva skal til?
Hva har gjort at dere har klart det, eller ikke har klart det?

For dere som ikke vet det, jeg røyker.
Jeg er grundig lei av denne røykingen min, og jeg vil gjerne slutte!
Men, det er ikke lett, særlig ikke i livets alle slitsomme perioder.
Jeg er veldig motivert for å prøve et nytt tiltak nå, for i takt med at jeg leser de LCHF bøker jeg har skaffet meg så blir jeg mer og mer motivert til å ta vare på helsa mi, ikke bare gjennom kostholdet.
Jeg har kjent i det siste at nå må det skje noe, så da vi var i Sverige i kveld tok jeg turen innom apoteket for å se hva som fantes av røkeavvenningsprodukter.
Problemet med mange av disse er søtningsstoffer. Jeg er skeptisk til å tygge tyggegummi eller suge på piller dagen lang som inneholder søtning av noe slag.
Derfor valgte jeg å kjøpe en inhalator.
Den er som en kort sigarett, og man skal sette i en ampulle som frigjør nikotin når man suger på “sigaretten”.
Nå sitter jeg her altså og “patter” på denne plastikdingsen :-)
Det blir interessant å se hvordan den fungerer i lengden, men jeg har tro på denne lille rare greia.
Jeg får dekket behovet for å ha noe mellom fingrene, og jeg får dekket sugebehovet om man kan si det sånn ;-)
Samtidig kjenner jeg at vanlig røyk blir mye mindre fristende pga nikotinet jeg får i meg.
Nikotin er jo aldri BRA, men denne dingsen avgir mindre enn en vanlig sigarett, så jeg håper at den skal avvenne meg helt til slutt.

Den som gir seg er en dritt ;-)

Jeg “suger” :-))