Arkiv: desember 2009

Den er grå, utslitt og fæl, men jeg liker den.
Den har alltid hengt litt løst rundt meg, men nå dere, nå henger den enda løsere.
Jeg må gå og dra den opp hele tiden, for den sklir ned over hoftene mine.
Det har den ikke gjort før!

Er jo litt gøy da, å gå rundt og føle at man mister buksa ;-)

Kanskje er det Zero Carb Challenge sin skyld, eller mindre matinntak, eller begge deler.
Ikke vet jeg, men jeg har blitt mindre de siste1-2 ukene :-)

Stilig….eller ikke? ;-)

Min og Mortens enkle men gode lunsj i dag:

Ostekjeks med smør og pålegg

Brrrrr…..

I dag våknet jeg opp til 10 minusgrader.
Det er kaldt!
Vel, ikke SÅ kaldt kanskje, men det føles alltid sånn med vinterens første kulde, enten det er 7 eller 20 minus.
Så blir man vant til det og tåler mere.
Håper bare vi slipper 30 minus eller mer i vinter!

For noen år siden bodde vi i et VELDIG gammelt hus, jeg, Morten og ungene.
Så gammelt var det at ingen kunne si hvor gammelt det var.
Det eneste utleier kunne fortelle var:
- Minst 150 år….
Det var en gammel husmannsstue med lavt innertak og en diger åpen grue (peis) på kjøkkenet.
Huset var laftet og uten isolasjon, men vaskerom fantes.
Gulvet i dette vaskerommet kunne være livsfarlig om vinteren, for ble det kaldt nok ute ble hele gulvet inne dekket av is!!!

Vi fikk en gang besøk da vi bodde i dette huset, fra Amerika.
Det kom en mann dit som gjerne ville ta noen bilder av stedet hvor forfedrene hans hadde bodd……mennesker som hadde utvandret.
Og der bodde vi enda.
Det er vel ikke vanskelig å se for seg at det kunne by på noen utfordringer å ha tre små barn da vi bodde der?
I en periode hadde jeg tre barn som alle var under 5 år.
Tror vi brukte 3-4 favner ved hver vinter, for å holde varmen.

Det er andre tider nå, selv om årstidene fortsatt byr på kontraster.
Vi bor i et hus som er 16 år gammelt, ungene er store og en favn ved har vi i en hel evighet.

Men det er klart, går strømmen en dag så har vi ingen jøtul-ovn å lage mat på….

Kaldt!

På med lua

Kontraster…

I dag fikk jeg så lyst til å bake julekaker!
Ikke for å spise selv, men fordi det er så koselig å bake.
Tenkte jeg skulle lage berlinerkranser, serinakaker og pepperkaker (hjemmelaget deig).
Ungene spiser sikkert litt, resten får jeg gi bort til noen høykarbofolk ;-)
Jeg har ikke tenkt å bake dette i dag da, men i løpet av desember.
I dag (kveld) skal jeg se på julekalender sammen med Morten og ungene og ellers bare slappe av og gjøre det som faller meg inn.
Synes jeg kan slappe av litt nå, for jeg har vært ute og gått tur i kveld, sammen med Morten og de to yngste.
Flink, ikke sant?
Jeg kan føle rosene i kinnene og kroppen føler seg GLAD!
Frister til gjentakelse ;-)

Spiser gjør jeg jo også om dagen, men jeg skal innrømme at det blir mindre spising enn før.
Vet ikke om det er Zero Carb Challenge som gjør at jeg mangler litt appetitt, eller om det bare er sånn av en annen grunn.
Tror jeg bør få meg litt mere mat….

I dag har jeg spist:

* Frokost: ostekjeks med peppermakrell. Kanskje ikke verden beste kombinasjon, men det gikk ned ;-)
* Sen lunsj/middag: en slags kjøttdeiggryte laget at kjøttdeig, chili og litt rømme på toppen.
* Egg, litt tomat og majones nå nettopp.

Som dere ser, laber og fantasiløs spising. Jeg gidder liksom ikke styre så mye når jeg ikke er spesielt sulten. Hovedsaken er at jeg får i meg energi tenker jeg.
Må gjøre noe med dette altså, for det kan gå utover orken og humøret.
Tror jeg må ta en tur i butikken i morra og fylle kjøleskapet med noe spennende.

I matveien er jeg ikke så inspirerende i dag, men kanskje noe fine bilder kan hjelpe dere å finne en god julestemning?

Synes nesten jeg kan se nissen komme gående over jordet….

Jeg er heldig som har ei datter med blomsterdekorasjon som valgfag :-))

Liker så godt denne stjerna, tror den er kjøpt på Indiska

PS: Jeg holder på med det nye designet til bloggen, men jeg rekker ikke å legge det ut i dag.
Målet er nå å få det opp før helgen :-)

God morgen!

Jeg fikk en kommentar fra Ragnhild i går:

“Syns det er moro og intressant å lese om kostholdet ditt. Men når du nå har begynt med dette zero-carb-greiene så kommer jeg ofte til samme tanke:
Livet, naturen, kropp og sjel har det best når man har passelig mye motgang og passelig mye medgang. Svart og hvitt. Yin og yang. Den gyllene middelvei….
Gjelder ikke dette også karbohydrater og fett?? :-) Grönnsaker og kjött? ;-)”

Hva er den gylne middelvei?
Passe mye fett, passe mye grønnsaker og kjøtt?
Og hva er egentlig passe, når har vi mennesker det best med kostholdet vårt?
Hva er kriteriene for å ha det godt?
Skal vi måle i psykisk velvære, eller fysisk velvære?
Har vi det godt når vi spiser 60 % karbohydrater, 5 % karbohydrater….
Ja hvor er den gylne middelvei?
Dette er et vanskelig spørsmål med mange faktorer som spiller inn, faktorer som:

* Hvor i verden vi lever
* Hvilken mat vi har tilgang til
* Om vi er friske eller syke
* Tradisjoner og vaner

Er Ernæringsrådets anbefalinger (opp til 60% karbohydrater) den gylne middelvei?

Hva er den gylne middelvei for meg, og mange andre som er metabolsk syke?
Har man først blitt metabolsk syk så gjelder en annen middelvei enn den som gjelder for friske og slanke personer.
En person med insulinresistens/diabetes tåler ikke karbohydrater i like stor grad som andre.
Man tåler det ikke fordi kroppen ikke klarer å hamle opp med blodsukkeret som dannes fra karbohydrater.
En god løsning er da å kutte drastisk i inntaket av karbo, så slipper man mange av de plagene som følger med.
Mindre karbohydrater = mindre plager for mange.

Når man spiser lite karbohydrater så forsvinner en energikilde.
Den må erstattes, med fett.
Ja, det høres ekstremt og farlig ut for mange å spise så mye fett.
Det høres farlig ut fordi vi er opplært til å mene at fett, da særlig mettet fett, er farlig.
Den forestillingen hviler i stor grad på en dårlig gjennomført studie av Ancel Keys på 50-tallet.
Den studien ser ikke farlig ut i det hele tatt hvis man inkluderer de landene som Keys valgte å luke ut.
Hvorfor luket han ut disse landene kan man spørre seg.
Men Ancel Keys var en “storhet” som mange lyttet til (ikke alle!), og hans ideer fikk stor gjennomsalgskraft.
Den dag i dag blir han sitert av selveste WHO, når de skriver rapporter om fett i kosten.

Man kom da til den konklusjonen at mye mindre mengder fett og normale mengder proteiner var tingen.
Hva skulle man finne på da for å få energi, når man anså at fett var farlig…….jo karbohydrater!
Karbohydrater har blitt en fyllmasse for den manglende energien fra fett.
Og det blir mye karbohydrater, med tanke på at 100 gram fett må erstattes med 200 gram karbohydrater for å få omtrent samme energimengde.
Er det den gylne middelvei?

Jeg mener at den gylne middelvei er den vei hvor folk flest holder seg friske, sunne og slanke.
Det norske folk (sett litt stort på det) følger ingen gyllen middelvei når det finnes en million overvektige her i landet, folk får diabetes som aldri før, barn helt ned i 13-årsalderen slankeopereres…..

Er det ikke på tide å finne en gyllen middelvei for Norge for å bremse utviklingen av overvekt og sykdom? og samtidig åpne for at den “ekstreme” vei ofte er den beste for de har blitt overvektige og syke?

Jeg synes det :-)