For noe tull!
Hå hå ja ja….
Leste på VG nett at forskere nå har funnet ut at man kan få større appetitt av fet mat, noe som kan lede til overspising.
Artikkelen i VG linket videre til Forskning.no, og begge stedene skriver man om en studie som er utført på mus (igjen) ved University of Texas i USA.
Blir helt matt jeg……som av dette:
Fortsatt sulten etter en stor hamburger og en dessert av softis? En fettsyre som finnes i helt vanlige matvarer, som kjøtt og meieriprodukter, kan påvirke reguleringen av sult- og metthetsfølelse i hjernen.
Ny forskning fra USA kan dermed gi ytterligere argumenter for å styre unna mettet fett.
Ikke med et ord nevnes hamburgerbrødet, tilbehøret til hamburgeren som gjerne er fritert potet, og sukkeret i isen.
Videre:
Dersom folk har en diett med mye mettet fett, vil det være mulig at de ikke greier å forstå når de skal slutte å spise, og dermed overspise og legge på seg
Djiiiizez sier jeg bare….
Hittil er kostholdsrådene basert på at type 2-diabetes og forstyrrelser i forbrenningen i kroppen er knyttet til høyt inntak av fett
Bullshit!! Folk som har diabetes 2 og går over til LCHF kost (mye fett, lite karbo), kan i mange tilfeller slutte å ta insulin. Hvordan i all verden klarer man å påstå at diabetes 2 er knyttet til høyt inntak av fett???
Litt historikk, hentet fra en artikkel på newsmill.se, skrevet av Lars Berglund:
* På 1920-talet tog en amerikansk kardiolog, Blake F. Donaldson, hand om sjuttontusen patienter med ett likartat program och fick likartade resultat. Han menade att “fett kött skulle vara en ofrånkomlig del av varje bantningsrutin” och förbjöd socker, mjöl och stärkelsehaltig mat. De flesta minskade något kilo i veckan utan att någonsin känna hunger.
* Tjugo år senare hade hans kollega Alfred Pennington i New York framgång med ett LC-program. Han avfärdades som en tok av amerikanska läkarförbundet men följdes på 1950-talet av en rad kolleger. En av dem, George Thorpe i Kansas, sade rentut att kalorirestriktion aldrig skulle kunna fungera, eftersom det “inte ger selektiv minskning av kroppsfett utan ger sig på alla kroppsvävnader.”
* I England fanns på 1950-talet dr Richard Mackarness, som också tillämpade LC-kost. Statistik saknas, men även här rörde det sig om flera tusen patienter.
* I Österrike fanns dr Wolfgang Lutz, vars bok om kolhydratbegränsning nu säljs i 16:e upplagan. Han höll på i fyrtio år och räknade in drygt tiotusen patienter
* I Kalifornien har Diane Schwarzbein visat fyratusen patienter tillrätta med fetma och diabetes2 genom att dra ned kolhydraterna och tillåta fett utan begränsning
Det finnes flere!
Dette har jeg i kjøleskapet hele tiden, og jeg har spist mye av det de siste 4 årene.
Jeg har aldri hatt bedre appetittkontroll, og jeg har som mange av dere allerede vet gått ned 45 kilo
Sliten….
Det ble en lang arbeidsdag i dag, men det ble en artig dag :-)
Paintball virker veldig gøy!
Jeg prøvde ikke selv, var bare med og organiserte for de 30 ungdommene som deltok, men jeg kunne tenke meg å prøve selv neste gang :-)
Har akkurat kommet hjem nå, og er ikke så veldig kreativ for stunden, men skriver mere senere i kveld.
Manglende motivasjon
Jeg sliter med manglende motivasjon.
Ikke når det gjelder mitt kosthold og ytterligere vektnedgang, men når det gjelder den praksisplassen jeg har ved kulturkontoret i Ørje.
Jobben er veldig bra den, jeg trives med arbeidsoppgavene og folk jeg har rundt meg, men jeg sliter med å opparbeide meg en følelse av mening.
Jeg har hatt praksisplass tidligere også, ved skolebiblioteket ved Rakkestad Ungdomsskole.
Der jobbet jeg i tre år, og hele tiden fantes det en mulighet for at jeg kanskje kunne få en fast jobb der, noe som økte min motivasjon for jobben.
Nå ble det ikke sånn at jeg fikk noen jobb i Rakkestad, og jeg havnet altså i Ørje.
Jeg vet at jeg ikke kan få noen ordentlig jobb der jeg er nå, og dette har den siste tiden mer og mer skap en følelse av meningsløshet.
Jeg står opp om morgenen, drar på jobb, gjør godt arbeid, men for hva?
Ingenting.
Jeg får heller ikke betalt for jobben jeg gjør, i vanlig forstand.
Det er nav som gir meg mine vanlige utbetalinger hver 14. dag, penger jeg ville fått uansett.
Jeg jobber da på en måte gratis, uten å ha noe igjen for det.
Dette plager meg mere og mere, og det er ikke lett å dra av seg dyna om morran og opparbeide seg motivasjon for å dra på jobb.
Hvorfor drar jeg på jobb da?
Fordi jeg har lært av erfaring at det ikke er bra på noen som helst måte å bli gående uten å ha oppgaver utenfor hjemmet.
Andre føler det kanskje ikke sånn, men for meg er ikke det bra.
Skal ta en prat med nav denne uka jeg, og legge frem et par forslag, så får jeg se hvordan det går.
Jeg vet hva jeg vil, men jeg vet også at nav kanskje ikke er enige med meg at det er et godt forslag som er gjennomførbart.
Men, jeg kan jo ikke si at det ikke vil gå før jeg har prøvd!!
Min saksbehandler på nav er veldig hyggelig og hjelpsom, så jeg håper jo at hun skal lytte til meg og forstå.
Jeg er 38 år.
Det er nesten 30 år til jeg blir pensjonist.
I nesten 30 år kan jeg jobbe, betale skatt og bidra på en god måte i arbeidslivet, hvis jeg bare får litt ekstra hjelp nå.
Det handler om å hjelpe meg med en tre år lang utdanning, den koster ca 140.000 kr, og det er mere enn det nav egentlig kan spendere på folk som meg som har attføring.
Men jeg vet også at nav kan gå utover sine grenser hvis det er hensiktsmessig.
Jeg mener at det må være hensiktsmessig å bruke de pengene så jeg en gang for alle kan få meg en utdanning som fører til en jobb.
Jeg må i det minste prøve!
Ønsker dere en god ny uke.
Nå må jeg spise frokost og så hoppe i dusjen før en ny arbeidsdag begynner.
Drømmeveggen min
Pusler litt med dreamborden min i kveld.
Det er virkelig avkoblende!
Jeg sitter og blar i gamle ukeblader, leser litt og klipper ut det som jeg vil ha på plakaten min.
Den er ikke ferdig enda, men den begynner å fylles opp litt med ting som jeg vil ha i livet mitt, ting jeg ønsker meg, ting jeg vil gjøre…
Jeg drømmer meg virkelig helt bort når jeg sitter med dette.
Noe på plakaten er sånt som jeg ganske enkelt kan gjennomføre, som å komme i gang med å lese bøker igjen.
Andre ting krever litt tiltak fra min side.
Jeg fant et par rosa støvletter også, men det kan bli litt “tricky”, for jeg er veldig høy over vristen og har ganske brede føtter. Vet ikke helt hvordan jeg skal løse det problemet.
Men man kan jo drømme!!
I morgen er det jobb igjen da.
Litt usikker på hva min rolle blir i morgen, men en gjeng ungdommer skal ha paintball krig oppe i skogen ved Ungdommens Kulturhus, og jeg skal på en eller annen måte delta i dette…..
Håper det blir på sidelinjen!
God natt :-)
Besøk
Min pappa og kona hans har vært her på besøk i dag, kjempekoselig!
Vi skravlet, drakk kaffe og skravlet litt til :-)
Nå skal også min far prøve seg litt på lavkarbomat, og jeg har lovet å bake lavkarbobrødet til han.
Han er ikke overvektig, langt ifra, men han er opptatt av helsa si, og har aldri vært så veldig tradisjonell i matveien.
Han fikk servert brie mens han var her, så nå skulle han ut og kjøpe seg brie ;-)
Men noe bilde av seg selv i bloggen min ville ikke han og kona hans ha.
Søskenbarnet mitt Lene er her denne helgen også, veldig hyggelig, og hun får meg ofte til å le ;-))
I dag fortalte hun meg at hun hadde opplyst klassen sin om bloggen min!!
Reakjsonene?
- Man kan jo ikke bli slank med FETT!
- Da må det jo være noe gæli med kroppen hennes!
Det ble visst en etterfølgende hissig diskusjon i klassen, om slanking.
Hva jeg vet er det ikke noe gæli med kroppen min :-))
Nå skal jeg lage mat til 6 peroner, pølsegryte!!
Elsker den gryta og gleder meg til sen middag.
Litt om gamle spøkelser, og litt om å begrense seg
Jeg lurer på om jeg noen gang helt vil klare å riste av meg mine gamle tanker og følelser?
Det slo meg i dag at jeg fortsatt sitter litt fast i gamle tanker, gamle “jeg spiser feil, blir tjukk og klarer ikke å bli helt slank-tanker”.
Vi som er/har vært overvektige har så mange ganger blitt foret med at vi spiser feil, vi spiser for mye, vi klarer ikke å begrense oss……
I dag til morran stod det middagsrester fra gårsdagen i kjøleskapet….taco.
Jeg ble fristet å spise dette til frokost, men tok bare tacokjøtt og rømme, det holdt for meg.
Men jeg spiste ikke med 100% god samvittighet!
Jeg burde ikke spise middagsrester til frokost, jeg burde ikke meske meg med så god mat til morran, dette er ikke gode spisevaner……
Sånne tanker for gjennom hodet mitt, og klarte å ødelegge noe av måltidet for meg.
Hvorfor?
Jo, fordi det var sånn jeg spiste før også! Når jeg veide nesten 140 kilo.
Det kunne være lasagne til søndagsfrokost, gryterett, pizza m.m. Eller “ørten” brødskiver……
Jeg VET jo at dagens frokost ikke gjør meg tjukk igjen, jeg VET jo at tacokjøttet ikke inneholder sukker (hjemmelaget), jeg VET jo at jeg kan kose meg med rømme på kjøttet……
Jeg VET jo bedre nå, men likevel dukker gamle spøkelser opp i hodet mitt og lager en litt guffen følelse i meg.
Jeg sitter altså litt fast enda….
Vil jeg noen gang helt og fullstendig klare å kvitte meg med det gamle?
Vil jeg noen gang helt og fullstendig klare å begripe at jeg IKKE blir tjukk igjen av å spise som jeg gjøre nå.
Man skulle jo tro det, ikke sant, for jeg har spist lavkarbo i 4 år, jeg har gått ned 45 kilo, og jeg har ikke blitt tjukk igjen.
Her er vi igjen inne på “det offentliges” ansvar for folks spisevaner og helse.
Det offentlige har veldig stor skyld i mange menneskers problemer med vekt, helse og psykisk velvære.
De gir kostholdsråd som de mener folk bør følge for optimal helse og vekt, og når folk ikke får optimal helse og vekt, ja da er det FOLKS feil!!
“Dere gjør jo ikke som vi sier, der ligger feilen”.
Så sitter man der med sin lørdagspizza til frokost en søndag morgen og føler seg udugelig og uten viljestyrke.
Man går ikke ned i vekt, man får ikke optimal helse, man kanskje sitter der og er redd for å få diabetes og det som verre er, man føler seg kanskje rett og slett helt jævelig.
Mandag morgen reiser man ned på butikken, kjøper et skikkelig GROVBRØD, magert plantesmør, makrell i tomat (som forresten inneholder sukker), poteter, fullkornspasta og alt det der som det offentlige vil at vi skal spise.
Men det hjelper jo for fader ikke, for neste helg sitter man der igjen helt utsultet på god mat, mat som smaker, sjokolade og annet digg.
Man vil spise seg mett, og man orker ikke i lengden det offentliges kostholdsråd.
Når skal det gå opp for folk at det offentlige tar feil???
Når skal det gå opp for folk at det offentlige ikke har vitenskaplig grunnlag for sine kostholdsråd?
Når skal det gå opp for folk at de ikke nødvendigvis kan lastes for sin overvekt og dårlige helse?
Jo, den dagen det går opp for det offentlige at man ikke skal spise 50-60 % karbohydrater, 20-30% fett (hvorav maks 10 % mettet fett), og 10 % proteiner, for optimal helse og vekt.
Kommer den dagen noen gang tro?
Joda, man kan overdrive på lavkarbo også….som jeg gjorde i dag
Dette ble resultatet av for mye kaffe i kopppen, for mye pisket krem på toppen og for mye kakao i den piskede kremfløten. For å si det sånn, det smakte mere kakaopulver enn kaffe, og jeg hadde egentlig ingen anelse om at pisket kremfløte utvider seg da det havner i noe som er varmt…..
Mine refleksjoner en lørdag kveld i september
Etter høstferien skal det startes Grete Roede kurs for 13-17 åringer.
Grete Roedes kosthold er i tråd med offisielle anbefalinger.
Norges offisielle anbefalinger er i tråd med felles nordiske anbefalinger.
Altså får befolkningen i Norge og Sverige samme offisielle kostholdsråd.
Det svenske Livsmedelsverket som gir kostholdsråd i Sverige påstod at de kunne legge frem tusenvis av rapporter som beviste at mettet fett er farlig.
Etter påtrykninger klarte de å finne frem til 72 rapporter.
Av disse 72 rapportene var det flere som ikke handlet om mettet fett i det hele tatt, en rapport var skrevet av en psykolog (!), i noen av rapportene var det ikke tatt hensyn til andre faktorer i studien (som transfett), flere studier pekte mot at mettet fett slett ikke var farlig.
To (!!!!) studier av disse 72 kunne med god vilje kanskje vise at mettet fett ikke var bra.
Kjære dere, dette er hva svenske myndigheter baserer sine kostholdsråd til folket på.
Grete Roede baserer sine kostholdsråd på samme dårlige grunnlag som svenskene.
Nå skal også norske tenåringer indoktrineres med stekefolie, mager kjøttpudding og tørre jævelige knekkebrød med mager Philadelfia!
* Jeg er opprørt.
* Jeg har gått på Grete Roede kurs flere ganger.
* Jeg spiste meg aldri METT da jeg gikk på Grete Roede kurs
* Jeg lærte på Grete Roede kurs at 98 % av de som gikk på kurs gikk opp i vekt igjen etterpå, med mindre de betalte enda mere penger for oppfølgingskurs.
* Jeg lærte på Grete Roede kurs at den ene brødskiva jeg fikk spise til frokost skulle veie 30 gram.
* Jeg lærte på Grete Roede kurs at jeg kunne ta en potet til middag, men det hendte at jeg måtte skjære vekk litt fordi poteta var for stor.
* Jeg “lærte” på Grete Roede kurs at jeg bare ble feitere og feitere etter hvert endt kurs.
Jeg lærte å mislike Grete Roede, og jeg misliker at Grete Roede nå skal lære norske overvektige tenåringer om kosthold det ikke finnes vitenskaplig grunnlag for.
Tenåringer trenger å spise seg mette, tenåringer trenger å spise FETT, tenåringer trenger å LEVE.
Hva tror dere skjer i hodet til en tenåring som stadig får høre at han/hun må spise mindre mat, mindre fett og mosjonere mere?
Hva tror dere skjer i hodet til en tenåring når han/hun ikke klarer dette, og fortsetter å veie for mye?
Hva tror dere den tenåringen tenker om seg selv?
Hvordan tror dere det er for en tenåring i full hormonell “blomst” å føle seg mislykket, svak i karakteren, feit og udugelig?
Tenåringen skylder på seg selv.
Tenåringen skylder ikke på Grete Roede, for Grete Roede følger offiselle kostholdsråd, og det som er offisiellt kan jo ikke være feil?
Ansvaret blir lagt på individet, ikke det ofisielle Norge.
Stakkars tenåringer sier jeg!!!
Nå skal jeg fortelle dere en veldig trist historie.
Den er litt “på siden”, men likevel relatert til det jeg har skrevet over.
På kirkegården i nærheten hvor vi bor står det en rosa gravsten.
I denne graven ligger lille Frida.
Lille Frida omkom i en brann her i Ørje for noen år siden da hun var ni år. Hun lå og sov i sin seng og brant inne.
En tidlig morgen merket moren hennes røyklukt inne på sitt soverom, det hadde begynt å brenne.
Hun gikk over gangen inn på rommet til Frida som lå og sov.
Moren klarte ikke å vekke Frida, og forsøkte å løfte henne opp men klarte ikke det heller.
Hun gikk ned for å hente sin mann, men da de skulle gå opp trappen igjen var det ikke mulig pga flammene.
De fikk altså ikke reddet lille Frida ut av huset.
En liten trøst er det å vite at Frida sov da hun døde.
Hvorfor forteller jeg dette?
Jo….Frida var sterkt overvektig, hun var veldig veldig stor, så stor at hun ikke klarte å reise seg opp på egen hånd hvis hun falt ute i skolegården.
Frida hadde en lidelse/sykdom jeg ikke husker navnet på, men den gjorde at hun ikke hadde metthetsfølelse.
Hun spiste og spiste og spiste. Jeg vet at moren hennes måtte sette hengelås på kjøleskapet.
Frida og familien hennes fant noe som hjalp Frida veldig godt…..Lindbergs kosthold.
Frida fikk god hjelp og oppfølging inne hos Fedons klinikk i Oslo (tror jeg det var), og jeg mener å huske at hun prøvde Eurodietten.
Men altså, dette var svært kostbart for Fridas familie, og de kunne ikke fortsette med disse utgiftene.
De søkte trygdekontoret om hjelp for at Frida skulle få fortsette hos Lindberg, men fikk avslag.
Frida fikk ikke den hjelp som fungertefor henne. Lindberg/Eurodiett var ikke noe de kunne gi støtte til den gangen, jeg vet ikke hvordan det er nå?
Innimellom, når jeg er på kirkegården og ser Fridas fine gravsten så kan jeg ikke la være å tenke på om hun hadde kunnet være i live i dag om hun hadde fortsatt hos Lindberg.
Kanskje hadde hun ikke vært så tung da det begynte å brenne denne morgenen….kanskje hadde da moren hennes klart å bære henne ut.
En liten avsporing dette, men jeg synes det er på tide at det offisielle Norge gjør noe med de offisielle kosthholdsrådene!!
NB! Opplysningene om Fridas liv og tragiske død er ikke noe som jeg ikke har “lov” å fortelle. Det er ikke taushetsbelagt informasjon, for jeg leste dette i media, og på Fridas mammas hjemmeside for en god stund siden.
Takk for meg, for denne gang








